Vladimir og Estragon

Så var jeg endelig her. Ved målstreken for prosjektet “366 dager - 366 sanger”. Jeg må ærlig innrømme at det skal bli godt med “fri” ei stund fremover nå, for det har krevd sitt å komme i mål.

Det nærmer seg slutten av året og slutten av dette 366-prosjektet, og i dag skal jeg vie innlegget til å legge opp min topp 10-liste av nye oppdagelser gjennom året.

I dag kommer ungene hjem igjen noen dager, før vi sammen tar turen opp til Forset på nyttårsaften. I tillegg får vi besøk av mitt kjære søskenbarn, som flytter inn på sofaen et par dager.

I går kveld satt jeg oppe etter å ha kommet hjem fra begravelse på Toten, og begravde meg selv langt nedover i Spotify sine upløyde jorder i jakt på noen nye musikalske oppdagelser

Det nærmer seg slutten av året, og slutten av dette 366-dagers prosjektet. Det er fortsatt mye god musikk der ute som ikke har fått plass på årets spilleliste - og jeg oppdager stadig vekk nye.

I dag er det en aldri så liten julekveld ekstra for oss som er glad i engelsk fotball. Det er nemlig duket for kanskje sesongens største enkeltrunde både målt i antall tilskuere på stadioner på balløya, men også for oss som bivåner det hele fra sofaen

Det var en utmattet gjeng som våknet først i 10-draget i dag tidlig. Gårsdagens feiring og pakkebonanza hadde tatt på, og vi var ikke i seng før nærmere to på natta.

Tradisjon tro spratt både liten og stor opp alt for tidlig i dag, for å sammen møte den barnlige gleden og spenningen ved at det endelig er julaften

Dagen før dagen! Kvelden før kvelden! I dag ankommer min 89-år gamle mor fra Toten for å være med oss på julefeiringen et par dager. Hun er uforskammet sprek fortsatt, under en måned før hun runder 90.

Dagen før dagen før dagen. Tenk at desember allerede har lagt bak seg 21 dager, og vi ønsker den 22. velkommen. Vi har nettopp sovet oss gjennom årets lengste natt. Vintersolverv.

Den 21. desember 1974 - altså for 50 år siden i dag - så kunne Oppland Arbeiderblad melde at Gjøvik postkontor hadde mottatt og sortert neste 54,000 julekort. Denne fantastiske tradisjonen, som nå mer eller mindre er helt død.

Siste arbeidsdag før jul, og en etterlengtet og lang ferie. Det gledes. Men før julefreden og skuldrene kan senke seg, så har jeg en date på NAF rett etter arbeidstid. Det er dags for EU-kontroll!

Så stod visst all trafikken på hodet igjen i denne lille, rare byen. Det skal et lite snøfall til. Så et lite temperaturskifte, og litt underkjølt regn. Ja, det blir glatt - men det blir ikke utfremkommelig.

I ettermiddag var det duket for en årlig tradisjon som vi har hatt helt siden jentene kom til verden - nemlig å ta turen opp til Høstmælingen juletreskog, og peile ut det som skal bli årets juletre i stua.

Jeg skjønner at det er mest lønnsomt for de som styrer handelsnæringen å samle alle butikkene under samme tak. Kjøpesentrene poppet etterhvert opp som svulster rundt forbi.

Så var det helg igjen. Siste fredag på arbeid for i år - det må jeg ærlig innrømme kjennes godt. Det skal bli skikkelig deilig med juleferie fra torsdag neste uke, etter en lang og hektisk høst.

Det drar seg til mot jul, og rundt oss kjemper handelsstanden fortsatt om kundene, som ikke gjorde seg ferdig på svartefredag.

Det nærmer seg jul, og byen kryr i disse dager av festkledde folk på julebord. For vår del utsatte vi julebordet i år, og klinker i stedet til med en nyttårsfest rett utpå nyåret.

I kveld ble det litt overtid på jobb i selskap med både studentpresten og bachelorstudentene på Filmskolen. Et av mange vakre førjulseventyr er “Luciaverkstedet” i forkant av Luciadagen, der sanger skal øves inn, drakter gåes over, og litt førjulsstemning spres - i det som har vært en hektisk høst for alle sammen.

Black Month, Week og Friday er forlengst passert for i år, men allikevel kaster både nettbutikker og fysiske butikker rundt seg med fete fonter med ordet TILBUD.

I går kveld fikk vi et brutalt møte med julerushet hos en av byens lokale pizzasjapper. Vi hadde bestilt pizza for levering kvart over seks, men endte med å måtte vente nærmere to timer før pizzabudet var på gårdsplassen.

I dag skal vi kick-starte julefilm-sesongen, og årets mest koselig måned, med å snurre igang en av mange førjulstradisjoner i Casa Tandsether - som både små og store elsker. Vi skal nemlig til Chicago, og få et gjensyn med familien McCallister.

Vi har i en god stund begynt å forberede oss mentalt på å flytte, og skaffe oss et eget sted som vi kan kalle hjemme. Som vi kan kalle vårt.

Nok en ettermiddag med førjulskos med flinke nissejenter. Etter jobb i dag ble det et godt skift for å få stekt ut alle de færøyske brunkakene, som hadde godgjort seg i pølsefasong i kjøleskapet over natta.

Juleforberedelsene er i full gang hos Tandsethers, og selv om far i dag måtte jobbe litt overtid på grunn av en digital åpen dag på Filmskolen, så tok jentene som var hjemme alene ansvar.

Ny uke. Den første i desember, og i dag med jentene mine under samme tak igjen. I denne søte førjulstid så betydde det både åpning av adventskalender, og felles selskap med vår felles favoritt julekalender - den gode, gamle skomakeren

Så kan vi endelig skrive desember. Da jeg ruslet ned trappa i dag, så hadde noen vært i gangen og festet små overraskelser på kalenderen til jentene i løpet av natta, og jeg gleder meg til de kommer igjen i morgen, og tar del av denne magiske måneden som leder opp til jul.

Novembers siste dag faller i år på en lørdag, og den skal nytes til fulle, med fyr i ovnen, og underholdning i form av både fotball, trav og musikk i løpet av dagen. Helt perfekt for slike som meg!

Valgets kvaler! I kveld var jeg i utgangspunktet dobbeltbooket i min egen kalender, men enden på visa blir at begge viskes ut, og restene av Black Friday tilbringes heller foran vedovnen med litt god musikk i stua.

I dag fortsetter vi med en ny og ganske så ukjent artist. Vi skal nok en gang holde oss i Statene, og nærmere bestemt til Denver, Colorado. Der holder en fyr ved navn Cole Scheifele til.

McKenzie Lockhart er født og oppvokst i småbyen Florence, Alabama - rett på andre siden av Tennessee River for den musikalske indrefileten Muscle Shoals.

I dag skal vi dykke langt ned i de smalere gangene av det som er å oppdage på Spotify. Ikke smalt som at det er sært på noe som helst vis, men smalt fordi det er et band som helt sikkert ikke har mange avspillinger i Norge.

Japan er ikke som alle andre land. Deres kultur er gjennomsyret av en kollektivistisk tankegang, hvor fellesskap og gruppelojalitet er høyt verdsatt.

Jeg tror både far og døtre enstemmig kan være enig i at vi hvert eneste år gleder oss enormt til jul, og til 1. desember - da startskuddet for både julekalendere og julestemning går for vår del.

Hvis jeg sier “Softcore southwest-gothic apocalyptic americana witchpop” - hva sier du da? Jeg tenkte meg det. Pretensiøst? Sært? Ok, jeg er med på den tanken. Vanligvis hadde jeg sikkert skygget banen, men det er noe med Dandelioness som gjør at jeg både spisser ørene, og fokuserer blikket.

I dag skal vi nok en gang til vårt naboland, og denne gangen skal vi hilse på ei dame ved navn Klara Kjellèn. Hun vokste opp i Skåne, og flyttet til Växjö i tenårene for å gå på musikklinja på St Sigrids Folkhögskola.

Mens et værfenomen kalt derecho herjet i midtvesten den 15. juli 1980, med voldsomt tordenvær i en sammenhengende linje på over 400 kilometer, og som lagde skader for over 250 millioner dollar, kom ei lita tulle til verden mye lenger vest i USA.

I dag skal vi til vårt naboland, og til en fyr ved navn Victor Furbacken. Han er født og oppvokst i Jönköping i det herrens år 1982, men flyttet i slutten av tenårene til Göteborg.

I dag skal vi til et band fra byen Worcester i Massachusetts, som til tross for å sikkert være ganske ukjent for de fleste nordmenn faktisk er statens nest største by etter Boston.

Senhøstes 2009 besøke Will Mallett broren sin Luke i byen Portland, Maine - der sistnevnte bodde sammen med kompisen Nick Leen. Begge brødrene var aktive musikere på hver sin kamp, og med sine egne prosjekter.

I kveld blir det nok en tur til flotte Arnemoen Gard på Ringebu, der Bergensbandet Kristi Brud om noen timer står på scena.

Jaguar Sun begynte som enmannsprosjektet til multi-instrumentalisten Chris Minielly, fra den lille småbyen Elmira i Ontario, Canada.

Søndag var Oregon-gjengen i “Federale” i Oslo, der de spilte på byens kanskje mest estetisk flotte konsertsted - Goldie.

I dag skal vi til en ny stjerne på den stadig ekspanderende musikkhimmelen over Nashville, Tennessee.

Da Skiens-bandet Midnight Choir platedebuterte med sitt selvtitulerte album tilbake i 1994, så var det med kun et par låter som var hjemmesnekret av gitarist Atle Bystrøm, etterhvert bedre kjent under navnet Al De Loner.

Årets 316. dag, og kun 50 igjen før vi skriver 2025 og endelig litt fred og få fra all denne skriblingen. Jeg skal stå løpet ut, men må nå begynne å tenke mer på hvilke låter jeg egentlig vil ha med på denne 366-lista for 2024

Etter en god natts søvn med en forhøyet øresus, etter går kvelds strålende konsert med Erlend Ropstad & band i en fullsatt låve oppi Ringebu, så bar det opp til Forset for å hentene jentene, som jeg skjønte hadde ett og annet på lur.

I dag blir det ikke lange innlegget, men i stedet en oppfordring til musikkelskere i Innlandet om å ta turen til Arnemoen Gard på Ringebu for å få med seg en av Norges absolutt mest energiske og beste live-artister

Den 8. november 1979 kom Hans Robert Hurula til verden i den nord-svenske byen Luleå. Der vokste han opp i en typisk nord-svensk industriarbeiderfamilie.

I september 1840 kom en liten gutt til verden i en militærleir utenfor den byen Landau in der Pfalz - sydvest i Tyskland, ikke langt i fra grensa til Frankrike.

I dag er det 76 år siden Glenn Frey ble født i byen Detroit, i staten Michigan. Detroit var på den tiden en av de mest pulserende storbyene i USA, mye på grunn av bilindustrien.

Da har jeg landet igjen hjemme etter et par dager i Trysil på seminar med studenter i diverse sentrale og studiestedsnære verv, samt et knippe med ansatte fra flere nivåer.

En ny jobbuke begynner i passasjersetet til en kollega, på vei til Trysil og årets studentseminar - der studentlederne i HINN har vært samlet gjennom helgen.

That sunday feeling! Endelig fikk jeg tatt igjen litt søvn, og gløttet ikke på øynene før nærmere elleve, da jeg våknet av et streif av sol inn gjennom en liten sprekk i rullgardina.

Gårsdagens halvannen time pluss med Kari Bremnes og hennes eminente firerbande av et band ble ingen skuffelse. S

I dag er det duket for Kari Bremnes-konsert i Maihaugsalen, og hele familien tar om noen timer plass på rad 3 i Lillehammers i kveld utsolgte storstue for konserter.

I dag skal vi en liten tur tilbake i tid, og over grensa til Sverige. Vi skal til den lille plassen Nås i Dalarna, ikke langt fra den vesle byen Vansbro - der jeg passerte så sent som i juli.

I dag skal vi til det nordvestlige hjørnet av staten Sør Carolina, og til ei bygd midt i ingensteder, utenfor småbyen Belton, som bærer det ganske så beskrivende navnet Possum Kingdom.

I dag ble det en tur bort til Steinerskolens høstmarked og åpen dag, selv om det som vanlig dessverre var litt tynt med besøkende

I mai 1867 stod den snart 16-år gamle Simen Bergersen på dekket, og så New York komme nærmere og nærmere.

I dag skal jeg hylle nok en jubilant, og denne gangen går hilsningen til min beste onkel Paul - som i dag fyller respektable 90 år.

I dag etter jobb var jeg bedt på en fire-stjerners tre-retters middag hos min kjære kompis Erik og hans flotte kone Ingrid, som i dag feiret 20 år som ektepar, og hadde invitert sine respektive forlovere til en deilig middag

I dag skal jeg til en artist som jeg oppdaget på den tiden jeg handlet CD-plater av usignerte artister gjennom nettsiden CD Baby.

I dag skal vi feire det som i mine ører kanskje er Norges mest undervurderte låtskrivere, fra et av landets mest undervurderte band.

Søndag. Hviledag. Dagen da voksne i gamle dager kledde opp seg selv og sine barn for å gå i kirka.

I dag skal jeg nok en gang til et Texas-band, og i dag skal du bli litt bedre kjent med en fyr som heter Shane Smith, og hans helligmenn.

Endelig fredag, og endelig helg! Her i huset er vi alle like glade i fredager - både liten, mellomst og stor. Fri fra jobb og skole, tid til å bare kose seg litt lenger enn vanlig, uten å måtte tenke på at alarmen skal aktiveres grytidlig neste morgen

I går troppet jeg opp til den årlige sjekken av tannstellet. En årlig sjekk jeg alltid både gleder og gruer meg til. Jeg gleder meg alltid til å ligge rett ut, mens noen “duller” rundt inne i kjeften min.

I kveld er det duket for nok en stor happening på den flotteste - og mest aktive? - konsertscena mellom Oslo og Trondheim: Arnemoen Gard.

Selv om jeg tidvis fortsatt føler meg ung, så er det et uunngåelig faktum at jeg eldres dag for dag, år for år. Den sterkeste påminnelsen om det får jeg når jeg når det tynnes i rekkene blant mine slektninger.

I dag skal vi til den lille byen Petoskey, Michigan - og til fire kompiser som har spilt musikk sammen helt siden de gikk på junior high.

Vi holder oss i Texas - USAs nest største stat, og som bugner over av gode artister og band - så mange at jeg sikkert kunne lagt en helårig liste bare med musikk fra The Lone Star State.

For et halvt års tid siden dukket det opp en video på YouTube av en av de beste stemmene jeg vet om - Noah Gundersen - som coveret min all-time favorittsang: Round Here av Counting Crows.

I dag skal vi tilbake til Texas, og denne gangen til byen Fort Worth. I 2010 så bandet Thieving Birds dagens lys, og de platedebuterte året etter med et flott, selvtitulert album.

Essensen i gode country-låter ligger som regel i historiene. Ofte kretser de rundt hjerte og smerte; enten det dreier seg om uoppnålelig eller tapt kjærlighet, forholdet til biler eller motorsykler, traktorer eller buskap.

Nok en gang skal vi tilbake til countryens reneste form. Vi skal til et band som har tatt sitt navn etter en legendarisk honky-tonk bule i Austin, Texas - Broken Spoke.

Ingenting er mer gledelig for en gammel pjokk, som vokste opp men en familie som trykket Jim Reeves til sitt bryst, enn å ramle over “moderne”, yngre artister som plukker opp arven etter old-school crooner-country artister.

Ny uke, og for å gå høstmørket litt i møte også musikalsk, så vies denne uka til låter og artister som alle kan sies å sortere under det overordna begrepet country - og som i tillegg trolig har gått litt under radaren i alle fall her hjemme.

I dag skal jeg fullføre hattricket med norsk artister og låter som gjorde inntrykk på en ung utgave av undertegnede.

I kjølvannet av a-ha sin suksess med sin fengende new wave-inspirerte musikk, så poppet det opp flere norske band på begge sider av 1990 som plasserte seg i samme gaten musikalsk.

I dag fyller en av landets mest innovative låtskrivere 63 år, og jeg kan ikke annet enn å vie et eget innlegg til denne mannen - og hans kompiser.

I dag ble jeg overraskende presentert med et bilde av forsiden på papirutgaven av GD, der trynet mitt plutselig var klistret opp, med overskriften “Hans Josef får ikke lån”.

Film tror jeg aldri var helt greia hjemme da jeg vokste opp i 80-tallets bygde-Norge. I beste fall var det Dynastiet eller detektimen som var de utenlandske fristelsene på kopekassa

Samme hvor du befant deg i det herrens år 1995, så kunne du mest sannsynlig ikke unngå å bli eksponert for låta “74’ - 75’” av bandet The Connells.

I dag tar jeg et nytt dykk tilbake til det glade 90-tallet, og min egen samling med CD’er. Sortert på S fantes det i sin tid to album signert Matthew Sweet i den fysiske veggreolen.

September er her. Selv om sola skinner over Lillehammer i dag, så er det et krisp og kjølig drag i lufta som minner meg på det uunngåelige

Litt forvirret våknet jeg i min egen seng i dag tidlig - for tredje gang siden jeg tok sommerferie sist i juni. Jeg sov nok like godt i bilen, og der kunne jeg slumre til litt bedre utsikt enn på soverommet i andreetasjen

Jeg våknet nok en gang av sollyset, som stakk innom gjennom de spartanske forsøkene på å rette det jeg kunne med t-skjorter, kjøkken- og badehåndkler, telt og gud veit hva.

Hva skal jeg si om i dag, annet enn at jeg må komme tilbake til en fyldigere beretning i morgen. 

Jeg brukte lang tid på å sovne i natt. Unormalt lang tid, for en som stort sett alltid slukner tvert når han blunder øynene. 

Etter nok ei god natts søvn, gløttet jeg på øynene allerede litt over sju. Jeg sovnet heldigvis attpå etter hvert.

I dag våknet jeg ikke før nærmere halv ti, etter nok ei god natts søvn i bilen. 

I dag tidlig våknet jeg til stekende sol og klar blå himmel. Jeg var nok aldri helt våken da jeg dro opp glidelåsen, åpnet den ene døra, og dormet videre oppå soveposen. For jeg gikk inn og ut av noe som lignet på feberfantasier

Jeg så aldri noen flere av Ljusbackarna før jeg tok kvelden i går. Vel, rent bortsett i fra en fyr som drev i mørkten og lagde halmballer

Jeg våknet i teltet ved Ljusnan først litt etter seks i dag tidlig, men snudde meg rundt og klokket heldigvis et par timer til på øyet, før jeg krabbet ut av posen.

Jeg ble på rasteplassen utenfor Rättvik i natt, og sov som en stein i den provisoriske og nå nydøpte Mondebobilen.

Formiddagen i dag ble brukt i selskap sammen med Team Bachstad gjennom Japan, og det gjorde ikke utferdstrangen noe mindre.

Så var dagen kommet, da jentene skulle videre på nye sommereventyr sammen med sin mor. Dagen startet litt for tidlig for fattern og den minste, som gledet seg stort til å levere reisegaver til mor.

Borte bra, men hjemme best, sier mange. Vel, for meg er det stikk motsatt. Hjemme bra, men borte best. Kanskje er det fordi jeg egentlig ikke har noe hjem der jeg kjenner meg hjemme.

I den kalde grålysningen på en rasteplass utenfor Ängelholm kvapp jeg til og bråvåknet av at 14-åringen ved siden av meg kikket meg trøtt inn i øynene, og hadde allerede gjort noen halvhjertede forsøk på å vekke meg.

Til tross for et litt sketchy inntrykk ved ankomst til det gamle hotellet vi lå på i tidligere DDR, så våknet vi alle tre med følelsen av å ha fått en skikkelig god natts søvn da vi våknet torsdag morgen.

Gårsdagens bloggskriving, og røflig den siste timen før jeg sovnet, på det ene soverommet i kjelleren hos det unge paret i Rastenberg, var helt borte for meg, da jeg åpnet gluggene i dag tidlig.

Dagen i dag har vært litt trå for alle tre, og det merketes godt at vi har vært på veien i snart to og ei halv uke, både i humør og tålamod. 

I dag skulle vi endelig sove uten alarm på klokka, men da våknet selvfølgelig alle nok en gang grytidlig - faktisk før åtte! Det er et tidspunkt som ikke ligner mye på sommerferie, men i 14. etasje uten aircondition, så ble det rett og slett for varmt

Dagen i dag startet grytidlig på et rom ute på landsbygda i Syd-Böhnen. Uten blendingsgardiner, så ble det fort lyst for tre lysskye nordmenn - som alle liker det mørkt når de skal sove.

Allerede i sju-draget kjapp jeg til i senga, og sjekket værmeldingen på nytt. Nå var det justert frem til bøtteregn fra klokka åtte, så jeg hastet meg med forsiktige skritt ut til balkongen, for å flytte inn klærne som hang på tørkestativet.

Danmark er ute av EM for lengst, men en del av deres folk er nok glade til, for da kan de feriere med god samvittighet ved Gardasjøens bredder. Men i dag var nok vi rødere enn alle danskene - for sola hadde tatt på de hvide nordmennene.

Splitte mine bramseil, så sår jeg var på leggene da øynene gled opp litt over ni i dag morges. Jeg visste ingen annen råd enn å snike meg opp på badet, og lete frem aloe vera-sprayen, som var pakket med i nødkittet vårt.

I dag våknet vi av et smell utenfor vinduet, men det var ikke noe mer dramatisk enn at gjengen på naborommet smelte igjen døra da de gikk ut i sola rett etter klokka ni.

Vi trodde nesten ikke våre egne øyne da vi våknet, og innså at vi faktisk hadde kommet oss helt til Italia i den gamle skrabben av en Mondeo, som hittil på turen har bikket både 210, 211 og 212,000 på triptelleren.

I dag våknet jeg i svarteste skaugen et sted i Frankrike av at morgensola stakk inn gjennom loftsvinduet hjemme hos Martine og Jean Pierre.

Nok en gang våknet den eldste av oss tre før klokka sju på morgenen. Denne gangen var det heller ikke særlig mye lys, som stakk inn på soverommet han lå på i den lille Mosellandsbyen Mehring.

Vi hadde satt klokka på ni for å ha god tid til vi måtte sjekke ut klokka elleve i dag tidlig. Fattern hadde glemt å dra skikkelig igjen for lammellene, og derfor våknet han av lyset allerede halv sju, og fikk ikke sove igjen

I dag ringte klokka ved 9-tida. Da hadde fattern allerede vært av og på drømmeland siden 7-leite, men det var uansett godt å slumre i posen.

Etter en deilig natts søvn for tre slitne reisende, så ble valget av husly bekreftet som en suksess, da vi våknet av at regnet trommet mot blikktaket på den lille hytta vår på Møllehov.

Det er fredag, og siste dag i mai. I morgen skriver vi juni, og det betyr at nærmer seg et av livets mange høydepunkter som bare kommer annen hvert år – nemlig et stort fotballmesterskap.

I dag går turen tilbake til Canada, og der forlater vi Nunavut og begir oss vestover inn i territoriet som de før 1999 var en del av, nemlig Northwest Territories.

I dag er det duket for en helt spesiell konsertopplevelse. Far og datter setter seg på toget, etter å ha bedt seg fri noen timer fra både jobb og skole – og farter innover til Telenor Arena i utkanten av Oslo.

Jeg har til gode å se serien «Stranger Things», men den har stått på lista over serier jeg burde ha sett i lang, lang tid – men jeg har ikke klart å finne tid.

Spotify og tilsvarende strømmetjenester er en flott måte å oppdage ny musikk på, men det store problemet ligger i den økonomiske modellen, som mest av alt kommer de mest strømmede til gunst.

En av mange musikalske A-ha opplevelser på 90-tallet var da jeg kjøpte plata «Pieces of You» av en ung, amerikansk artist som kalte seg Jewel.

I dag skal jeg nok en gang tilbake til 90-tallet, og et band og ei plate, som jeg nok en gang kom over gjennom en anmeldelse i musikkbladet Beat.

En av mine 90-talls favoritter, da jeg var tungt inni sjangeren som gikk under det litt vage navnet alternative rock, var Gin Blossoms fra Tempe, Arizona.

I dag går turen vestover fra Thunder Bay, og langs Highway 17 forbi byer som Upsala, Ignace og Kenora, før vi endelig ser skiltet med isbjørnen: «Manitoba – Welcome».

Okey, da, så får det bare bli et hattrick av blonde damer som gjorde inntrykk på meg på slutten av 80-tallet. Slå du sammen Deborah Blando og Wendy James, så får du vel Madonna – og da får det bli Madonna i dag, på selveste pinsdagen. Det kunne vel knapt blitt mer symbolsk.

Gjensynet med musikkvideoen av Deborah Blando i går vekket minnene om en annen musikkvideo som gikk varmt på VHS-spilleren hjemme på Tandum på samme tid.

I dag skal jeg tilbake til et musikalsk tenåringsminne fra det året jeg var like gammel som det min eldste datter er i år – fjorten.

Nasjonaldagen var en dag jeg stort sett lot passere i stillhet uten å sosialere meg eller kle på meg noe annet enn grilldressen etter at jeg ble myndig, men dette snudde igjen da jeg selv fikk barn.

Ingen gladsak om russefeiring, 16-mai runden i fotball eller siste finpussen av bunadssølvet i dag. I stedet skal vi tilbake til 16. mai 1981, og en sak som stod på forsida av avisa Nordlys i Tromsø. Der var tre unge helsearbeidere i harnisk over en artikkel som hadde stått i ukebladet Aktuell Krim

Ruby Haunt er en duo fra Los Angeles bestående av filmskaper og reklamefilmkomponisten Victor Pakpour, og den grafiske designeren og arkitekten Wyatt Ininns.

I dag tar vi turen tilbake til Canada, der turen nå går fra Quebec og videre vestover til Ontario. Provinsen er Canadas desidert største når det kommer til innbyggertall.

Søndag 13. mai 1945 kunne Oslos innbyggere endelig slippe jubelen løs, på ukens siste dag, etter at krigen offisielt var over fem dager tidligere.

I dag skal vi tilbake til svensk fotball, og bli litt bedre kjent med laget IFK Norrköping.

Mine første musikalske opplevelser i livet kom fra min 16 år eldre storesøster sin samling av Grand Prix-kassetter. Eller Eurovision, da – for å være korrekt.

I dag er det 40 år siden et av 90-tallets tøffeste debutplater ble gitt ut. Albumet bar ingen tittel, og coveret viste fire snåle gutter i tidlig 20-åra foran en lyseblå bakgrunn.

I 2011 kom 17-år gamle Moa Lignell fra Alingsås på 3. plass i svenske idol, etter å ha blitt headhuntet inn audition av produksjonsselskapet, som hadde mottatt et videoklipp av Moa som sang en egenskrevet låt, sendt inn av hennes eldre søster.

For 40 år siden i dag kunne Oppland Arbeiderblad bringe nyheten om at Hov Møbler skulle erobre det store utland. De hadde knyttet kontakter i England, og markedsføringen - den foregikk på engelske fotballstadioner.

Den 6. mai 1995 vippet et snaut ett år gammelt album Elton Johns «The Lion King» ned fra førsteplassen av albumlista til Billboard Magazine i USA.

Hipp hurra! I dag fyller min yngste datter endelig 10 år – en dag hun har lengtet etter, og gledet seg til, i flere måneder.Hipp hurra!

Don’t go back to Rockville, sang Michael Stipe i 1984. Låta var signert R.E.M sin bassist Mike Mills, som kom opp med tittelen etter at ei jente, som han hadde et godt øye til på college i Athens, Georgia, skulle da hjem til byen Rockville, Maryland, etter semesterslutt.  

I dag fyller en av musikkhistoriens mest ikoniske vokalister 74 år.

Kom mai, du skjønne milde, oversatte danske Daniel Jäger i sin tid Christian A. Overbeck sin tekst Komm lieber Mai, und Mache til

Det første fotballmesterskapet jeg kan huske at fanget interessen min, var VM i Mexico i 1986. Da var jeg ni år gammel, og det som trigget meg mer enn fotball på TV var at jeg ble utstyrt med Panini sitt klistremerkealbum i forkant.

I dag går turen tilbake til Canada, der vi denne gangen krysser brua fra Campbellton i New Brunswick, og tar oss den korte veien over til Pointe-a-la-Croix i Quebec.

I dag er det klart for den 6. runden i den Allsvenskans 100-årsjubileumssesong. Runden sparkes i gang klokka 14 med IFK Värnamo mot Halmstad BK – men selv om de skal ha hjemmekamp, så spilles ikke kampen hjemme i den lille Smålandsbyen.

I dag fortsetter vi turen i Canada, og kjører den lille stubben fra byen Charlottetown, og til Borden-Carelton, der vi tar Canadas lengste bru – The Confederation Bridge – over til fastlandet igjen.

Den 26. april 1924 trykket lokalavisen Vestopland et bilde av omstreiferen og tateren Elias Jensen Brun, som noen dager tidligere hadde tatt livet av en annen omstreifer etter en krangel i en trappeoppgang i et av Oslos mindre sjarmerende strøk.

Den 25. april 1974 ble det holdt et folkemøte i Nadderudhallen med 2500 fremmøtte – i en hall som kun var godkjent for 2000. På agendaen stod store spørsmål som hvordan hegne om fremtiden på en best mulig måte for deg og meg.

Takk for denne gangen, Oslo. Etter tre netter i hovedstaden på jobb, så gikk i dag turen tilbake til Lillehammer med toget.

Etter en lang dag på Myrens, så ruslet jeg ved halv seks tiden nedover igjen mot hotellet, langs idylliske Akerselva. En kollega av meg hadde innlosjert seg på et annet hotell, men kjedet seg på rommet, og sendte på ei melding om jeg var hypp på å være med på å ta en matbit og et glass.

Wow, for en fantastisk avslutning på helga det ble, i selskap med walisiske Novo Amor og et fullsatt Sentrum Scene.

I ettermiddag tjuvstarter jeg ei ny travel uke på jobben med en togtur til Oslo, der jeg skal jobbe de tre første dagene av uka. Jeg skal være på Myrens til klokka 8 i morgen, så det passer det best å dra inn kvelden før. Som bonus får jeg da også med meg en konsert i byen senere i kveld.

Nok en deilig lørdag med menyen full av Allsvenskan-kamper, og dermed er turen kommet til å presentere nok en klubb. Denne gangen skal vi til Sveriges fjerde største by, Uppsala, og en klubb med det litt spesielle navnet IK Sirius.

I kveld entrer svenske Jesper Lindell scena på Arnemoen Gard oppi Ringebu. Svensken har en helt fersk utgivelse med seg, som har fått musikkjournalister og -bloggere til å bli helt lyriske.

Jeg ergrer meg fortsatt for at jeg glipp av Joshua Ray Walker, da han fartet rundt i Norge og spilte på små kneiper i 2019, et snaut halvår før koronaen stengte ned verden.

Så kasta han seg rundt. Av med jeans og genser. Slapp av, dette er ikke et slikt innlegg. På med fritidsantrekk. Faktisk så dristig at jeg gikk for shorts, tross den sure vinden.

I dag skal vi tilbake til Canada. Der går vi nå på ferga i den lille byen Caribou i Nova Scotia, og tar ferga en time og et kvarter over til fergeleie Woods Island på øya Prince Edward Island.

Den 15. april 1989 startet som hvilken som helst vårdag. Hjemme hos familien Gilhooley, i forstaden Huyton utenfor Liverpool, gledet yngstesønnen i huset seg noe enormt. Han skulle nemlig få gjøre to av de tingene han likte aller best – og det på samme dag!

Klokka 23 i kveld norsk tid, så stimler nærmere 80,000 tilskuere seg inn på den flotte Kootenay Park i byen Cranbrook i Canada. Der skal de heie frem hjemmelaget Cranbrook Rockies i deres lokaloppgjør med VfB Graz, som også er en klubb med tilhørighet i British Columbia.

Den 13. april 1942 møttes seks karer i ei leilighet i Yllevägen 6 i bydelsområdet Bromma i Stockholm. Da kvelden var omme hadde de stiftet idrettsforeningen Brommapojkarna.

Den 8. mars 1914 kommer en liten gutt til verden like utenfor byen Buxton i England. Faren var sønn av en kinesisk immigrant, og het Quan Soo, mens mora var britiske Beatrice Whittam. Gutten fikk navnet Frank.

I dag fortsetter turen gjennom Canada, og for å komme meg fra provinsen Newfoundland & Labrador, så tar jeg ferga fra Channel-Port aux Basquets, og over til byen North Sydney i provinsen Nova Scotia.

Musikkmagasinet BEAT ble utgitt for første gang i 1985, og bak det stod en gjeng med musikkfrelste skribenter som tidligere hadde jobbet i musikkbladet Puls. Etter en konflikt med sistnevnte sin utgiver, så valgte gjengen å bryte ut, og starte for seg selv.

Da folk våknet på morgenkvisten tirsdag den 9. april 1940, så var det til grusomme nyheter. Norge var i krig, og tyskerne hadde i løpet av natta rykket inn i flere norske byer, og det hadde allerede gått liv.

Fra Canada gjør vi i dag en solid avstikker til et europeisk land, som for mange ikke gir de beste assosiasjonene – Romania. Stormannsgale Ceauşescu ledet et helt folk fra liberalisme og håp på 60-tallet, og til en mer ekstrem kontroll og et stramt og lite humant autoritært diktatur i løpet 70- og 80-tallet.

Etter å ha vært gjennom alle de 50 statene i løpet av vinteren, så fikk jeg innfall i påsken at jeg også måtte gjøre meg litt bedre kjent med Canada, og ta meg en imaginær tur gjennom de ti provinsene og tre territoriene som utgjør Canada

Våren lar vente på seg, og natt til i går lavet snøen atter en gang ned over Lillehammer, og dekket både veier, biler og hus med dette utyske av et element. Jeg stunder på å dra ut grillen, og kunne sette meg i sola på plattingen, men det må fortsatt stå litt på vent.

Endelig fredag, og et av TV-høydepunktene på denne tiden av året er musikkonkurransen The Voice. Jeg har vært en trofast følger av slike programmer helt siden Kurt Nilsen dukket opp på Idol tilbake i 2003. En guilty pleasure, vil kanskje mange si.

David Letterman hadde et segment på sine talkshows som het «Stupid Pet Tricks», der folk kom for å vise frem de snåleste triksene som kjæledeggene deres kunne gjøre. Stor underholdning, men aldri fordi triksene var bra.

I dag er det 51 år siden Motorola sin ingeniør Martin Cooper (1928-) stilte seg opp på et gatehjørne på Sixth Avenue i New York City, dro opp den digre klumpen som han hadde vært med på å utvikle, og slo nummeret til et konkurrerende selskap for å gni det inn.

I dag ruller hverdagen igjen etter et deilig avbrekk med noen røde fridager. Dagen i dag er kanskje en helt vanlig dag for de aller fleste, men det er også en dag som har som mål å sette et ekstra fokus og bevissthet på autisme.

I år faller 1. april på andre påskedag, så vi får dessverre ikke gleden av å bli lurt av lokalavisene. Når jeg tenker meg om, så hadde vi ikke fått den gleden selv om det var en ordinær mandag heller.

I dag er det Norges tur til å sparke i gang fotballsesongen. Ikke interessert, sier du? Vel, har du gitt det en sjanse? Hvem vet, kanskje du også opplever at hjertet også kan romme sterke følelser og kjærlighet for noe så utenkelig som fotball?

Endelig! Ikke primært fordi det er lørdag, og slettes ikke fordi det er påskeaften – men nå er altså dagen kommet. Det er klart for seriestart. I Sverige!

Nok en deilig rød dag uten vekkeklokke, og nok en gang takket være kristningen av Norge og innføringen av kristne helligdager. Dagen i dag var ifølge kristne dagen da Jesus ble korsfestet og døde.

I dag er det skjærtorsdag, og for kristne verden over markerer dette starten på en av de viktigste høytiden innenfor deres tro – påsken. Historien er at dette var dagen da Jesus delte et siste måltid med disiplene, og vasket deres føtter.

Dansing har aldri vært min greie. Jeg ble født med to venstrebein, og jeg hadde mest lyst til å synke dypt ned i et usynlig hull i gymsalen de gangene gymlærerne gjennom grunnskolen dyttet inn dans på programmet. Så kom Herr og Fru Grosbergs danseskole til bygda…

I fjor høst startet 14-åringen og jeg et prosjekt som kommer til å holde oss opptatt i flere år fremover. Jeg har lenge gledet meg til å kunne dele film- og tv-opplevelser som ikke er barnefilmer med mine døtre. Når sant skal sies, så kjeder jeg meg fort med animasjonsfilm. Ja, og serier.

Månen er jo ikke full, den er hel, husker jeg en av døtrene mine sa en gang, mens hun pekte på den store, runde osten på nattehimmelen. Det ga jo umiddelbart mening, for vi omtaler jo månen som halv når den er midt mellom fasene.

Etter å ha reist rundt i Amerika siden i januar, på kryss og tvers gjennom dette vidstrakte og fascinerende landet, og besøkt hver og en av delstatene i alfabetisk rekkefølge, så avsluttes den imaginære reisen i dag med å lande i Wyoming.

I dag skal vi dypt inn i West Virginias skoger. Inn hjertet av området som kalles Appalachia, finner vi noen av de mest fattige familiene i Amerika.

Nest etter Minnesota, så bor det flest norskættede i delstaten Wisconsin. Hit kom nordmenn så tidlig som på slutten av 1830-tallet, og fra at antallet nordmenn telte under 1000 i 1840, så hadde det økt til 44,000 i 1860.

Turen går i dag videre til det nordvestlige hjørnet av USA, der vi finner delstaten Washington. Landskapet vi finner her kan på mange måter minne litt om Norge

Den første engelske kolonien i Amerika ble etablerte i Virginia i 1607, da en gruppe slo seg ned i et lite område langs kysten, i det som ble starten på byen Jamestown.

På min rundreise gjennom de 50 amerikanske delstatene, så har nå turen kommet til The Green Mountain State – Vermont.

Den første bilen jeg selv husker fattern hadde var en rød Mazda 929 stasjonsvogn. Dette var hans første møte med det japanske bilmerket, og det falt åpenbart i smak – for de to neste, og siste, bilene hans, var også 929 stasjonsvogner.

Lykken er når jeg snubler over nye bekjentskaper i den store, vide musikkverdenen som gir meg en musikalsk, indre orgasme. Her om dagen snublet jeg over en slik artist - Jeffrey Martin fra Eugene, Oregon.

I dag gjør vi et stopp i den litt snodige staten Utah. Spanske oppdagelsesreisende gjorde krav på dette området allerede på 1500-tallet, før Mexico tok det fra spanjolene på begynnelsen av 1800-tallet.

I kveld skulle jeg helst ha vært på konsert på Arnemoen Gard – perlen av ei scene, som ligger klistret som et postkort oppi lia rett ovenfor Ringebu sentrum.

To av mine største interesser er fotball og musikk. To motpoler, tenker sikkert en del. I alle fall et godt stykke fra hverandre. Musikk liker de fleste, i en eller annen form. Fotball derimot, splitter nok folket mer i et elsk-hat forhold.

I dag skulle min storesøster Reidun ha feiret sin 64 års dag. Hun kom til verden 12. mars 1960, og jeg har skrevet sidevis om henne på denne dag forrige gang jeg hadde et årslangt skriveprosjekt. Derfor blir det i dag en annen historie fra samme dag som hun kom til verden.

Du ble syk da jeg kun var bare 14 år, og over natta ble lek til alvor. Jeg taklet det dårlig, og distanserte meg fra deg. Det er en anger og en sorg jeg må bære resten av livet. Jeg var 16 da du døde, men jeg glemmer deg aldri.

For 50 år siden i dag, så var det duket for en aldri så liten verdenspremiere på Gjøvik – i alle fall ifølge lokalavisen Oppland Arbeiderblad. Anledningen var et skirenn arrangert ved Hovdetjernet på Gjøvik – også bedre kjent som Fastland.

I dag går turen tilbake til Statene, og vi har kommet til The Lone Star State – Texas. Amerikas nest største i areal, etter Alaska – og den nest største i totalt innbyggertall, etter California.

Endelig lørdag! Ukens desidert beste dag, som uten et snev av dårlig samvittighet bare kan tilbringes akkurat slik jeg selv liker det best.

Dagen i dag startet litt over klokka fem. For andre gang denne uka bar turen inn til Oslo på jobb, der Den norske filmskolen har en node på Myrens verksted på Torshov. Lillehammer - Oslo S tur/retur - en tur Pål Tøien også har gjort mange ganger.

En av disse musikerne som flyttet inn til Nashville, Tennessee, for å skape seg en karriere, var den mytiske, mystiske og smått legendariske Townes Van Zandt – som i dag skulle ha fylt 80 år.

Navnet Tennessee skal visst nok stamme fra en Cherokee-bosetning i området som ble kalt Tanasi, og deretter omskrevet og stilisert til dagens stavemåte.

I dag går turen til Sør-Dakota, som har vært en selvstendig stat siden Dakota-territoriet ble delt i 1889. Som i nabostaten rett nord, så var dette Sioux-folkets land frem til europeiske kolonister spiste seg vestover på midten av 1700-tallet.

For 50 år siden i dag hadde Samhold Velgeren en dobbeltside i sportsseksjonen som omtalte Mjøsløpet 1974 - et skøyteløp på Mjøsisen. 500 nederlendere hadde kommet med charterfly for å delta.

South Carolina ligger klemt inntil østkysten mellom den litt større storebrorstaten North Carolina i nord, og Georgia i sør. Når vi hører Carolina, så tenker vi fort at navnet stammer fra en eller annen matriark, men sannheten er at navnet stammer fra den gamle engelske Kong Charles den I.

Rhode Island er den desidert minste i areal av USA sine 50 delstater. Inkluderer vi sjøområdene inn mot hovedstaden og den største byen Providence, så er området akkurat klink like stort – eller lite – som Østfold fylke her hjemme.

I gamledager var dette en dag der single menn gjerne skalv i buksene. Det var nemlig den ene dagen i året at «jomfruer kunne fri». Engstelige menn gjemte seg så godt de kunne, men fra tid til annen glapp det selv for den beste.

Nok en strek risses inn på tømmerveggen i dag. Nok ett år kvittert ut. Ett skritt nærmere 50. Ett skritt nærmere pensjonist. Ett skritt nærmere det uunngåelige. Primtallet 47. Velkommen skal du være. Jeg har hørt det skal være sølv!

Vinneren av seniorklassen i Holmenkollen 1924 var 33-år gamle Andreas Olsen fra Lillehammer. Jeg ønsket å finne ut mer om Andreas. Det skulle vise seg at dette ikke primært ble en historie om en god vintersportsutøver, men om en ung gutt, som skulle bli bondefanget av ei godt voksen dame med en sult for yngre menn, og ett barn som kanskje aldri fikk bli kjent med sin unge far.

Her om dagen ramlet det inn en tekstmelding til meg, som åpenbart var feilsendt: “Gode brødre. Det er lenge siden sist vi så noen av dere og husk, du er savnet. Årsmøte onsdag. Møtet settes som brodersamling med daglig antrekk.”

Ida Klara Jørgensen ble født i Hamar den 16. januar 1868. I 1884 var hun eneste kvinnelige deltaker i det årlige hopprennet i Holsbakken utenfor Hamar, men hun var ingen nykommer. Hun hadde hoppet de lokale bakkene ned siden hun var 10!

Senere i dag ankommer et par håndfuller med kompiser Lillehammer for årets guttekveld - en tradisjon jeg har prøvd å bevare i mange år, men som jeg nå vel ikke har fått arrangert siden pandemien. Det er altså høyst på tide!

På starten av 1900-tallet var de fleste gode skihopperne i Amerika enten nordmenn som hadde emigrert, eller avkom av norske emigranter. Så fikk de imidlertid uventet konkurranse av en ung irsk-amerikaner!

I dag fortsetter reisen gjennom Amerikas 50 delstater i alfabetisk rekkefølge, og nå har turen kommet til Oregon. The Beaver State, der en friidrettstrener på 60-tallet fant på å låne konas vaffeljern for å eksperimentere med skosåler!

I dag befinner jeg meg på idylliske Hoel gård på Nes i Ringsaker kommune. Gården ble kjent for folk flest da odelsgutten for en del år siden deltok i TV-programmet «Jakten på Kjærligheten», og i sesongene som fulgte ble også gården brukt som innspillingssted for de innledende speed-datene.

80-tallet dro med seg en del pussige hobbyer som, med dagens uttrykk, trendet. En ting var at Gud og hvermann dro inn digre stueorgler, og sendte ungene på orgelkurs. En annen ting var godt voksne mødre som lot seg friste ut av en husmortilværelse på vei ut av tiden, og inn i kurskatalogenes verden.

Einar Aavik ble født 24. juli 1899 på Byafossen, utenfor Steinkjer. Mora Helene Aavik var fra Tiller, og faren Erik Andreas Aavik var fra Åsen, men hadde flyttet til Byfossen for arbeid, som baneformann på Nordlandsbanen.

Jeg er godt over snittet fascinert av loffere, dagdrivere, minoriteter, vandrere, søkere. Jeg har en slik inni meg selv også. Forskjellen er at jeg kan bli. Jeg har et valg. Men jeg kan fortelle deres historie. Akkurat slik Steinbeck og Springsteen kunne. Men på totning

«Håpet ute for Gaul», skrev Oppland Arbeiderblad for 50 år siden i dag. Gaul var en engelsk fabrikktråler, som var hypermoderne for sin tid. Den hadde forlatt havnebyen Hull den 22. januar, med et mannskap på 36, med kurs for Barentshavet.

Alle på jorda er forbundet gjennom seks bekjentskaper, sies det. Bacon’s Law, som noen kaller det.  I researchen til dagens artikkel begynte jeg å lese meg opp på byen Cleveland, og det endte med at jeg fant en fjern slektning jeg ikke hadde anelse om at eksisterer.

Nord Dakota er den staten i USA med høyest prosentandel norskættede. I dag får du høre om noen av de første som ankom staten, samt høre musikk av en fyr fra Fargo, med slektskap til Gudbrandsdalen.

Mye av tobakken som ble inntatt på 90-tallet stammet i fra plantasjene på den østlige delen av USA, og selv om vi kanskje forbinder staten Virginia mest med disse plantene, så er det faktisk Nord Carolina som produserer mest tobakk av alle delstatene over dammen.

Da jeg vokste opp var det fortsatt stuerent å røyke, og det bygde seg naturlig opp en viss spenning rundt hva dette var for noe gjennom oppveksten, selv om jeg kom fra et hjem der ingen røyket.

New York er for mange synonymt med New York City, selv om staten rommer så mye mer. Totalt sett har staten New York et areal tilsvarende Hellas, mens byen New York City kun er marginalt større enn Sør Fron-kommune.

I dag går turen til det som kanskje er den snodigste delstaten av alle i USA, nemlig New Mexico. Den er omtrent på størrelse med Polen i areal, men med kun snaut to millioner innbyggere.

I dag går turen til delstaten New Jersey – den tettest befolkede av alle de 50. Grensa bukter seg langs elva Delaware i vest, rundt Atlantershavskysten sørøst, før den følger midtfjords i Hudson River til like nord for Yonkers, før den til slutt er slått i ei rett linje gjennom landet til den igjen treffer elva Delaware.

Johanne Kolstad vokste opp i Nordre Land, og som barn var hun med gutta og lagde hoppbakker på jordene oppi Dælibygda. Før hun fylte 20 hadde hun satt verdensrekord, og dro over dammen til USA og ble en stor stjerne der på 1930-tallet.

I 1872 gikk en gruppe norske utvandrere sammen om å etablere «Skiklubben» - eller North American Ski Club – i småbyen Berlin, New Hampshire. En del år senere ble en norsk-amerikaner som hadde vært en aktiv skihopper i klubben dømt til døden i Canada…

 Jeg ble aldri noen rockestjerne, selv om jeg i tenårene dagdrømte litt om det. Jeg var alt for dårlig til å spille gitar, og det som kom ut av nebbet var ikke de lydene jeg ønsket meg. Jeg var sikkert streng med meg selv. Jeg har alltid vært det.

Gårsdagens artist – som ga oss «A House in Nebraska» - ble aldri introdusert. I dag skal dere imidlertid få bli litt bedre kjent med henne. Ethel Cain. Om det lar seg gjøre.

Livet i Amerika på 1800-tallet ble for en del ikke helt som de hadde tenkt seg. På 1860-tallet opplevde mange dårlige avlinger i Wisconsin og Iowa. Nebraska lokket lenger vest, og en av de som søkte seg dit var Jørgen fra Utsira.

The Big Sky Country. Montana. Den fjerde største i areal, men den åttende minste i innbyggertall. Staten der urfolket regjerte i tusenvis av år frem til franskmennene kom rekende på 1700-tallet.

Of Sea and Stone fra Missouri ble til etter en Tinder-match. De smeltet publikum i flere år med sine nydelige harmonier, men nå er det helt andre prioriteringer i livet for ekteparet

I dag følger vi Mississippi-elva sydover til delstaten med samme navn, og i Viggo Valle-stil kommer oss til Highway 90, som vi følger østover til byen Pascagoula.

Rett i overkant av 750,000 av Minnesotas 5,7 millioner innbyggere har norsk blod i årene. De første nordmennene som ankom delstaten, slo seg ned i ei åsside like ved det som i dag er småbyen Spring Grove