I dag går turen til delstaten New Jersey – den tettest befolkede av alle de 50. Grensa bukter seg langs elva Delaware i vest, rundt Atlantershavskysten sørøst, før den følger midtfjords i Hudson River til like nord for Yonkers, før den til slutt er slått i ei rett linje gjennom landet til den igjen treffer elva Delaware.
Flere av landemerkene vi tenker at tilhører New York ligger faktisk i New Jersey – slik som øyene Ellis Island og Liberty Island, der Frihetsgudinnen står og speider sydover.
For meg har New Jersey alltid vært assosiert med musikk. Det vil egentlig si Bon Jovi og Bruce Springsteen, som begge var en stor del av min musikalske oppdragelse på slutten av 80-tallet.
Førstnevnte ga ut plata «New Jersey» i 1988. Jon Bongiovi og Richie Sambora var begge fra byen Perth Amboy, som ligger rett øst for sydspissen av Staten Island. Familiene deres kom opprinnelig fra Italia respektive Polen, og delstaten har fortsatt en av de største andelen både italiensk-amerikanere og polsk-amerikanere i landet.
Før massene fra Italia og Polen emigrerte vestover, så var området tjukt av nederlendere. På 1600-tallet ble området kalt New Netherland, og de fleste er vel sikkert kjent med at New York City tidligere het New Amsterdam. En av disse etterkommerne er Bruce Springsteen (som for øvrig også har italiensk blod på morssida).
Farssiden kan spores tilbake til Caspar Springstein, som ble født i Groningen i Nederland i 1614. Han døde før han fylte 40 hjemme i Nederland. Enka Geesje valgte da å følge den tidligere strømmen med nederlendere som dro over Atlanterhavet. Mens yngstedattera fortsatt var baby, emigrerte hun sammen med sine tre, små gutter, og slo seg ned i New Amsterdam. Der giftet hun seg i 1652 på nytt med en mann som også hadde kommet over fra Groningen. Kanskje møttes de på overfarten, og han forbarmet seg over alenemora som reiste alene over havet med fire barn? Sammen fikk de også en sønn, som faktisk ble døpt Caspar – til minne om hennes første ektemann.
Bruce er etterkommer av hennes nest eldste sønn Melchior Springstein. I USA ble etternavnet omkrevet til Springsteen. Noen av etterkommerne av Melchior sine søsken forenklet etternavnet ytterligere, og endret det til Springs. Enkelt og greit.
Bruce kom til verden i byen Long Branch, lengst nord på kyststripa som kalles Jersey Shore, med Atlanterhavet som nærmeste nabo. Drar du en rett strek østover fra Long Beach kommer du tilslutt til Portugal. Hele kystlinja nedover er som en reise i Bruce Springsteen sin historie: Asbury Park, Highway 9 (fra Born to Run), Route 88 gjennom Point Pleasant, og ned til Atlantic City – østkystens svar på Las Vegas.
Atlantic City ble bygget opp på slutten av 1800-tallet, og i 1870 ble den første strandpromenaden anlagt. I dag er strandpromenaden i Atlantic City verdens lengste, og en turistattraksjon i seg selv, som knytter alt av uteliv sammen med badeturisme. Byen trakk til seg mye forskjellig folk. Rike og fattige. Turister og kriminelle. Her var det både stueren og lyssky aktivitet, noe vi blir litt kjent med i HBO-serien Boardwalk Empire.
Det var for øvrig ikke bare norske skihoppere som dro over dammen for å vise frem kunstene sine for amerikanerne. I 1906 var Rittmester på Akershus festning, Martin Grimsgaard, på besøk i byen, der han holdt en oppvisning i dressurridning.
Atlantic City ble altså etablert som en ren pengemaskin. Det var turister, og ikke fastboende, som var målgruppa.
De første tiårene var det nesten ingen privatboliger i byen, men det ble bygget hoteller for harde livet. I 1900 var antall fastboende kun snaut 150, mens byen kunne huse så mange som 35 000 overnattingsgjester fordelt på alle hotellene. «Den minste byen i verden», kalte avisene her hjemme byen.
Det var ikke uten grunn at originalversjonen av brettspillet Monopol, som kom ut i 1935, var satt til Atlantic City.
Med så mange hoteller, så ble det også mange arbeidsplasser – og ut over 1900-tallet eksploderte byen også i antall fastboende. Da spillet «Monopol» ble gitt ut, så bodde det nærmere 70 000 i byen. I dag teller de fastboende kun i underkant av 40 000.
Pengene fløt i Atlantic City under glansdagene, og i kampen om kundene, så blomstret kreativiteten. Allerede i 1882 hadde en fyr ved navn James Lafferty oppført en seks etasjer høy elefant (!) i utkanten av byen – modellert etter PT Barnum sin Jumbo. I den enorme elefanten var det både restaurant, nattklubb og kontorer. Lafferty brukte også elefanten for å promotere hotellet sitt, som lå like i nærheten. Han satte derfor opp et skilt der det stod «The Elephant Hotel of Atlantic City» utenfor, selv om det aldri kundene aldri fikk overnatte inne i elefanten.
I dag kan du imidlertid overnatte der. Elefanten står nemlig fortsatt på samme sted, og ble så sent som i 2020 pusset opp for å bli brukt til overnattinger. Frister det med ei natt inni Jumbo, så finner du elefanten på AirBnB.
Ett av de mest kjente hotellene i Atlantic City var Blenheim Hotel, som stod ferdig i 1906. På den tiden det største betongbygget i verden. Hotellet var grandiost og royalt, og ble et kjent landemerke nede ved strandpromenaden i mange år. Da nye eiere tok over i 1977, så viste kalkylene at det ville være billigere å bygge nytt enn å pusse opp – så hotellet ble jevnet med jorda i 1979.
Klipp fra rivningen figurerer i musikkvideoen «Atlantic City» av Bruce Springsteen, som åpenbart også blir dagens sang.
Everything dies, baby, that's a fact
But maybe everything that dies some day comes back
Put your makeup on, fix your hair up pretty
And meet me tonight in Atlantic City