Den 13. april 1942 møttes seks karer i ei leilighet i Yllevägen 6 i bydelsområdet Bromma i Stockholm. Da kvelden var omme hadde de stiftet idrettsforeningen Brommapojkarna.
Klubben skulle være en samlende idrettsforening for folk som bodde i Bromma, og i tillegg til fotball, så skulle de tilby organisert ishockey, bryting og – av alle ting – håndbak.
I 1954 supplerte de seniortilbudene med et eget ungdomstilbud, og det ble starten på et aldri så lite sensasjonelt eventyr. I dag 70 år senere er IF Brommapojkarna faktisk Europas største barne- og ungdomsklubb, med over 265 lag og over 4000 aktive spillere.
BP på treningskamp i Halden, 1965
Fotballklubben begynte på laveste nivå i svensk fotball, og spilte kun i den lokale Stockholmsligaen helt fra 40-tallet til godt ut på 60-tallet.
Da krabbet de seg oppover i seriesystemet, og var til og med i Norge en tur for å spille treningskamper. Senhøsten 1969 rykket de opp til daværende 2. divisjon, som i dag tilsvarer Ettan (nivå 3). BP – som har blitt det muntlig kortnavnet på klubben – spilte på dette nivået frem til i 1986, da de for første gang rykket opp på nivå 2; det som i dag er Superettan.
Første gang de rykket opp på nivå 1 – Allsvenskan – var så sent som i 2007. Da rykket de ned igjen på første forsøk, for så å nok en gang rykke opp igjen året etter. I 2013 var de nok en gang oppe igjen i Allsvenskan, men denne gangen skulle det gå enda verre. De rykket ned to år på rad, og i 2016 var de tilbake på nivå 3 – i Ettan Norra. Deretter rykket de opp igjen to år på rad, og var tilbake i Allsvenskan i 2018 – før de forsyne meg rykket ned to år på rappen igjen, og var i 2020 tilbake på nivå 3.
Begge pandemi-sesongen ble spilt på nivå 3, før de i 2021 rykket opp igjen Superettan. Da var det plutselig uovervinnelige igjen, og vant serien – og ble klar for Allsvenskan igjen foran 2023-sesongen.
Samtlige eksperter tippet dem nord og ned forrige sesong, men de karret seg tilslutt til en kvalikk-plass. I kvalifiseringen om nedrykk knuste de overraskelseslaget fra Göteborg, Utsiktens BK, med 7-0 på bortebane, og selv om hjemmekampen endte 0-0 – så var laget sikret nok en sesong i Allsvenskan.
I år har ekspertene for første gang faktisk tålig troa på at klubben skal klare seg godt, og til og med kanskje klatre opp til midtsjiktet.
En av grunnene er at klubben faktisk har klart å enten bevare eller hente tilbake mange av de fotballtalentene som har kommet gjennom ungdomssatsingen i klubben de siste årene. Helt siden ungdomssatsingen for alvor eskalerte på 80-tallet, så har BP vært en av klubbene som har produsert flest unge talenter, og historisk har de fleste av disse talentene gått videre til en av de tre store Stockholmsklubbene – AIK, Hammarby og Djurgården.
På mange måter har BP fungert som en enorm farmerklubb for disse lagene, men først i år har de virkelig bestemt seg for å verne om sine egne talenter, og utvikle disse videre i eget lag.
BP har vært en talentfabrikk av de sjeldne. Den første store eksporten var en unggutt som gikk gradene i klubben på tidlig 80-tallet, og havnet til slutt i Arsenal: Anders Limpar.
I tillegg kan det nevnes navn som Bojan Djordic, Albin Ekdal, John Guidetti, Dejan Kulusevski, Viktor Gyökeres, Hjalmar Ekdal, Carl Starfelt, Joel Asoro, Hampus Findell og Ludwig Augustinsson, som alle har fått internasjonale karrierer og landslagskamper for Sverige. Da Sverige i 2021 tok ut troppen til en landskamp mot Portugal, så regnet noen seg frem til at hele fem av spillerne hadde trådd sine første fotballsko i BP. Til sammenligning var det bare to fra AIK, og ingen fra Hammarby eller Djurgården.
Av dagens kjente spillere i Sverige (og Norge), så har en hel haug bakgrunn fra BP. Deriblant Oskar Fallenius og Lucas Bergwall (Djurgården, og Tottenham fra juli 2024), Stefano Vecchia (Malmö FF, som noen også nok husker fra RBK), Zeidane Inoussa (Häcken), Jacob Une Larsson (Djurgården), Joseph Ceesay (IFK Norrköping), Kristoffer Nordfeldt (AIK), Paulos Abraham (IFK Göteborg), Simon Tibbling (Sarpsborg 08) og Daniel Stensson (Sirius).
På trenersiden har også BP hatt flere kjente profiler, hvor mange etter hvert også havnet i norsk fotball. Rikard Norling, Stefan Billborn og Kjell Jonevret, for å nevne noen.. Jonevret scoret 96 mål på 163 kamper for BP, før han i 1989 ble hentet som ny spiss til Viking.
Nå er det den kjente, svenske fotballprofilen Olof Mellberg som er hovedtrener på tredje året. Han var sent som i vinter aktuell for å ta over det svenske landslaget før Jon Dal Thomasson til slutt ble ansatt, og valgte i stedet å forlenge med BP.
Foran årets sesong har de også for første gang i historien brukt en god del penger på å kjøpe spillere, i stedet for å kun rekruttere fra egen stall. De har forsterket laget betraktelig med gode spillere som blant andre Wilmer Odefalk, som gikk tilbake til BP etter ett år i Djurgården, Alex Timossi Andersson, svensken som for fire år siden var på juniorlaget til Bayern Munchen, Rasmus Örqvist, Degerfors sin beste spiller i fjor, Adam Jakobsen fra dansk fotball og ikke minst Daleho Irandust, som etter en god sesong for Häcken for et par år siden gikk til Groningen i Nederland. I tillegg har de fått inn den finske U-21 landslagskeeperen Lucas Bergström på utlån fra selveste Chelsea.
I årets stall finner vi også en nordmann. Trønderen Torbjørn Lysåker Heggem, som i sin tid gikk gradene i RBK. I tillegg kjenner nok en del interesserte nordmenn igjen navnet Leonard Zuta, som i fjor på denne tiden var i stallen til Vålerenga.
I serieåpningen forrige helg imponerte de stort borte mot nyopprykkede GAIS, og vant komfortabelt med hele 4-0. Av nærmere 18,000 tilskuere på Gamla Ullevi var det dog ikke flere enn et 30-talls supportere kledd i rødt og svart, som siden 50-tallet har vært fargene til klubben, i sin tid valgt etter inspirasjon fra AC Milan.
Publikumsmessig ligger BP altså langt, langt bak sine tre storebrødrene i hovedstaden.
Der de andre Stockholmslagene gjerne trekker mellom 20 og 40 000 tilskuere på hjemmekampene sine, så har snittet på BP sin lille stadion Grimsta Idrottspark – som ligger i bydelen Hässelby/Vällingby - de siste årene ligget på i underkant av 2000. Når de spiller på bortebane er det sjeldent et tresifret antall så fremt de ikke spiller mot andre Stockholms-klubber. Tilbake i 2014 fikk supporteren Anders Ungh til og med spalteplass i avisene her hjemme i Norge, da han var eneste tilskuer fra BP som så dem borte mot Malmö FF. Den eneste.
Kapasiteten hjemme på Grimsta er i dag rundt 4000, selv om de sjeldent opplever slike tilskuertall. På grunn av den fortsatt begrensede kapasiteten i forhold til sine større byrivaler, så har klubben de siste årene flyttet lokaloppgjørene til en av de større stadionene i byen.
Forrige lørdag møtte klubben AIK til årets første lokalderby, og kampen ble da flyttet til Djurgården og Hammarby sine Tele2 Arena. Argumentet var for å få plass til flere tilskuere, men hele arrangementet ble en gedigen skuffelse. Grunnen var at AIK sine supportere boikottet hele kampen, på grunn av at ledelsen i BP hadde stemt for VAR i svensk fotball like før sesongstart. Majoriteten stemte imot, så enn så lenge går Allsvenskan fortsatt uten videoassistert dømming. Med AIK-fansen borte, så var det dødt som i graven på kampen – og den eneste vi som så på TV kunne høre på sendingen, var den hissige AIK-treneren Henning Berg – som tydelig fortsatt tyr til skjenn og trusler som en del av match-coachingen sin. Fotball derimot, klarer han ikke å få lagene sine til å spille. AIK spilte dørgende kjedelig, men klarte å få med seg ett poeng (2-2).
Dagens soundtrack er signert post rock bandet Jeniferever, som i tilbake i 2006 ga ut ei perle av ei låt innenfor sin sjanger, som de kalte «Alvik» - som også er navnet på et område i Bromma, ikke så langt i fra der idrettsforeningen BP i sin tid så sitt første lys.