Så kan vi endelig skrive desember. Da jeg ruslet ned trappa i dag, så hadde noen vært i gangen og festet små overraskelser på kalenderen til jentene i løpet av natta, og jeg gleder meg til de kommer igjen i morgen, og tar del av denne magiske måneden som leder opp til jul.
I går så jeg det gikk en diskusjon i en av dagsavisene om at pakkekalendere og dyre adventskalendere skaper bortskjemte unger. Ikke overraskende kom det fra en Høyre-politiker, men personlig må jeg bare si meg totalt uenig. Jeg kan bare snakke for min egen del, men hvis denne tradisjonen vris til å handle om oppdragelse og de tre M’ene moral, markedsføring og materalisme - ja, da mister de meg. Javisst, så har jeg skapt en forventning om at det blir adventskalender tradisjon tro hos mine to, og jeg koser meg med tiden jeg bruker på å ordne 48 små gaver, som henges opp til jentene våkner her første morgen i desember.
Hvis folk slutter å bry seg om hva andre gjør, mener og tenker, så ville verden vært et langt bedre sted å være. Da ville det vært lite krig, lite mobbing og lite utenforskap. Ikke vær moraliserende mot andre, og la nå alle gjøre som de selv synes og liker. Jeg skal ikke falle for samme grep, og respekterer at noen er kritiske til adventskalendere. Det kom frem at hun også ordnet kalender for barna - men da en sjokoladekalender (som hun var stolt av å proklamere at et par av ungene hadde takket nei til, for at de syntes det ble for mye sjokolade!). Fint for deg, men la nå andre gjøre som de vil. For meg er det både tradisjon, glede og litt ekstra lys i en mørk vinter med å teppedekke dagene i desember med små overraskelser og moro. Jeg er rimelig sikker på at det hverken gjør ungene mine bortskjemte, kravstore, eller at de blir materialistisk indoktrinert. Helt trygg faktisk. Hadde det skjedd, så hadde det vært noe feil med oppdragelsen jeg har gitt resten av året opp gjennom barndommen.
Nei, la folk gjøre akkurat som de vil - enten de vil pakke inn 48 små pakker, dra kredittkortet for å kjøpe en overpriset luksuskalender, holde seg til en 10-kroners sjokoladekalender, lage 24 lapper med koselige beskjeder, ha en alternativ kalender av en slik type som vår flotte studentprest på jobb deler med både studenter og ansatte - eller rett og slett bare sitt stille i båten. Vi har alle fri vilje, takk og lov, og som ellers har jeg en, kanskje naiv, tro på at god, gammeldags folkeskikk og gode verdier trumfer all verdens forskjellige kalendere i menneskers oppvekst- og modningsreise.
Selv har jeg en Flax-kalender på kjøleskapet, og ellers gleder jeg meg over alt vi skal gjøre sammen fremover. Jeg er veldig opptatt av å tenke både-og, og ikke enten-eller. Jeg så ett av argumentene til hun som kritiserte kalendere, var at hun heller ville prioritere kvalitetstid med barna. I min verden utelukker heldigvis ikke det førstnevnte det sistnevnte, så hvis folk opplever det, så er min kortreiste anbefaling at de tar seg en god kikk i speilet, og analyserer hva de selv kan gjøre for å skape plass til begge deler, hvis det er det de ønsker. Men igjen. Jeg skal heller ikke moralisere på noe som helst vis. Drit i hva alle andre mener og tenker. Gjør mer av det som gjør deg godt. Alltid!
Selv har det gjort meg godt å bruke noen deilige timer på sofaen foran en ny sesong av “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu” i dag. Med fyr i peisen, og lukten av kongerøkelse i rommet. Snart skal jeg også rydde plass til å tenne det første lyset i adventsstaken, og tradisjon tro kaste meg over episode 1 av “Jul i Skomakergata”. Et befriende dykk tilbake til en litt mer saktegående tid, der ingen trommet med fingrene eller skiftet kanal for at Jens Petrus brukte alt for lang tid til å våkne, og klø seg på magen…
Før det blir dagens låt svenske Jonali, og deres tristvakre “Come thee light” - med tilhørende musikkvideo, som er en av de sterkeste jeg vet om.
Ha en fredfull og fin første søndag i advent, og gjør akkurat det du har lyst til med god samvittighet - og la andre gjøre det samme.