I dag skal jeg hylle nok en jubilant, og denne gangen går hilsningen til min beste onkel Paul - som i dag fyller respektable 90 år.
Onkel Paul var min fars yngste bror, og da min far gikk bort i 1993, så var det onkel Paul som ble det nærmeste jeg kom en farsfigur mot slutten av tenårene. Han var den som tok seg tid til å øvelseskjøre med meg, siden min mor ikke hadde førerkort - og jeg er evig takknemlig for at han tok meg under vingene, og lærte meg å kjøre i fatterns gamle Mazda 929, som jeg senere tok over da lappen var i boks. Takk skal du ha, Paul!
Det var imidlertid ikke Mazda’n jeg ble satt bak rattet av for første gang av onkel Paul. Jeg husker godt at han, uten min fars viten, lot meg kjøre traktor - den gamle gråtassen - uti Tandsæter. Det var en fantastisk opplevelse for en liten gutt, og jeg følte meg som en konge, der jeg kjørte på de langstrakte jordene uti ytter-Kolbu. Takk skal du virkelig ha, Paul!
Onkel Paul i kjent positur, avbildet i OA i 1986 etter en skytterkonkurranse i bedriftsligaen på Toten.
Et enda tidligere minne om onkel Paul, og helt sikkert en av mange grunner til at han gjennom hele min barndom, oppvekst og voksne liv har vært min favoritt-onkel nummer 1, var at jeg som smågutt fikk være med ham ned i kjelleren hjemme på Raufoss, og skyte med salongrifle på blink. Paul var en ivrig skytter, og var i mange år med i bedriftsidrettslaget til Vestre Toten kommune, der han gjennom store deler av yrkeslivet jobbet. Det at han hadde fått en alvorlig øyeskade da han jobbet hos Dyrud & Tollefsrud (eller Magne Sveen?) en god del år senere, og kun hadde ett fungerende øye, la ingen demper på hverken skytterinteressen eller -ferdighetene. Det var alltid ett ja fra meg de gangene fattern foreslo at vi skulle dra på besøk til Paul & Margrete. Da visste jeg at det mest trolig vanket en økt med skyting nede i kjellern.
Jeg husker ikke hvor gammel jeg var da jeg først fikk prøve å skyte i kjelleren til Paul, men jeg innbiller meg at jeg ikke hadde begynt på skolen enda. Jeg tror nemlig at det var en medvirkende årsak til at jeg meldte meg inn i Vestre Toten Skytterlag, og var med på skyting også på skytebanen - der min egen far også vanket i periodene før elgjakta. Det var i alle fall før jeg hadde begynt på skolen, for på første skoledag var jeg ikledd den blå t-skjorta med påskriften “Vestre Toten Skytterlag” på. Gjett om jeg var stolt over den.
Takk skal du ha, Paul!
Paul fikk ingen egne barn selv, sammen med sin Margrete - men muttern brukte alltid å spøke med at han hadde jo meg. Hun hadde nemlig brutt ut i latter da hun så meg for første gangen etter fødselen, for med det rimkvite håret mitt, så lignet jeg visst mer på onkel Paul utseendemessig enn min egen far.
I nyere tid passer jeg på å besøke Paul og Margrete så ofte jeg kan. Det blir allikevel alt for sjeldent, men det er alltid like stas å komme på besøk hjem til huset de har bodd i hele sitt voksne liv. Jeg får dessverre ikke anledning til å komme på selve dagen din i dag, men neste gang jeg er på Raufoss, må du sette over kaffen. Jeg gleder meg!
Dagens låt i anledningen 90-årsjubilanten, er signert noen andre “onkler”. Bandet Uncle Lucius ble stiftet i Austin, Texas, i 2006, av Kevin Galloway, Mike Carpenter og Hal Vorpahl. Etter en 12 år lang karriere valgte de i 2018 å prioritere andre ting for en periode - men så senere samme år ble låta “Keep the Wolves Away” brukt i en episode av TV-serien Yellowstone - og plutselig ville alle ha en bit av Uncle Lucius.
Det skulle imidlertid gå ytterligere fem år før bandet bestemte seg for å gjenforenes. I disse dager er de i Australia på turne, og i slutten av oktober kommer de til Norge, der de skal spille live på Røverstaden, i kjelleren på Oslo konserthus.
Takk for alt du har gjort for meg opp gjennom årene, og gratulerer så mye med dagen, kjære onkel Paul!