Turen går i dag videre til det nordvestlige hjørnet av USA, der vi finner delstaten Washington. Landskapet vi finner her kan på mange måter minne litt om Norge. Fjorder ved kysten, og tett skog og fjell innlands. Dette er staten over alle staten for tømmerhogst.
Mitt første skikkelige møte med både staten og dets tømmerdrift var gjennom David Lynch sin eminente serie Twin Peaks. Allerede i introen tar Lynch oss med til den fiktive småbyen Twin Peaks i Washington, og vi ser får se en montasje av tømmerforedling i det som må tolkes å være livsgrunnlaget på dette lille stedet – og det er også en tømmerhogger som først finner liket av Laura Palmer.
Den flotte fossen vi ser i introen er i virkeligheten Snoqualmie Falls, like øst for storbyen Seattle, og mange av eksteriørscenene ellers er filmet i de nærliggende småbyene Fall City, Snohomish og North Bend.
Helt til Washington kom også mange norske emigranter i sin tid. Mange av disse kom sjøveien, og det samme gjorde kapteinen Robert Gray, da han ankom med skipet Lady Washington tilbake i 1789. Hundre år senere ble Washington innlemmet i de Amerika som stat nr. 42.
De første nordmennene kom hit allerede på slutten av 1840-tallet. Den første regner man at var Martin Zakarias Tofteson, som slo seg ned i Oak Harbor, i Puget-sundet ved innseilingen til Seattle. Da resten av hans familie kom etter fra Trøndelag, så tok de den lange sjøveien rundt Kapp Horn i Syd-Amerika. En krevende og strabasiøs tur i motsetning til de som valgte den enkleste veien til New York.
De som ikke kom sjøveien, kom østfra via jernbanen, men The Northern Pacific Railway nådde ikke Washington før på slutten av 1870-tallet – så emigranter før det måtte ty til alternativ transport; i all hovedsak hest og kjerre.
I dag regner man med at det bor over 400,000 norskættede i staten Washington. Selv har jeg flere slektninger som bor i staten, og jeg har en drøm om at jeg en vakker dag kan ta turen opp til dette billedskjønne lille Norge, klint mellom Oregon og Canada ved stillehavskysten.
En av nordmennene som trakk vestover var George Gundersen, som kom fra en norskættet familie som først hadde slått seg ned i Racine, Wisconsin. Han utdannet seg til tannlege, og var også tilbake i Norge på utveksling, i området der deler av familien kom fra, i Bærum utenfor Oslo.
En av hans sønner, Greg Gundersen, giftet seg og bosatte seg i byen Olympia syd for Seattle. Byen har kun rundt 55,000 innbyggere, men har vært en av statens viktigste i alle år. Allerede i 1851 ble det bestemt fra kongressen at alle skip som ankom staten måtte innom den nyetablerte tollstasjonen i Olympia, og byen har siden den gang vært delstatens hovedstad.
Greg giftet seg, og fikk etter hvert fem egne barn og tre adopterte. Da barna var små flyttet familien ut på landsbygda ikke langt unna byen Centralia. Der bygget de seg et hjem med høner, geiter og grønnsakshager. Familien ønsket å leve i pakt med naturen, og på den måten også komme nærmere Gud. De hadde nemlig en sterk religiøs overbevisning, og oppdro samtlige barn i sin tro. Barna gikk aldri på offentlig skole, men fikk hjemmeundervisning – slik som er langt mer vanlig i deler av USA enn i Norge.
Familien var også over gjennomsnittet musikalsk, og det var alltid sang og musikk i hjemmet. Dette preget også skolehverdagen deres hjemme, og litt i Steinersk ånd kom ungene seg gjennom grunnskolepensum mye takket være at kunnskapen ble formidlet og resitert via sang og musikk.
Hver jul satte familien opp sin egen julekonsert, The Gundersens Family Christmas Show. Den mest ivrige av dem alle var Noah, og da han fylte 18 flyttet han inn til storbyen Seattle for å satse på musikken. Han bemerket seg tidlig som en god låtskriver og formidler, med en fantastisk god stemme. Sammen med blant andre søstera Abby så debuterte han med EPen Brand New World i 2008 – og deretter gikk det kast i kast. Flere av låtene hans ble fanget opp av amerikanske TV-serier, og tidlig i karrieren kunne man høre Noah Gundersen-låter på serier som Sons of Anarchy og The Vampire Diaries – for å nevne noen.
I 2014 ga han ut sitt første studioalbum, spilt inn i studioet til Pearl Jams Stone Gossard. Gjennombruddet fikk han med sin tredje fullengder White Noise i 2017, og smått om senn har han skapt seg et navn i musikkverdenen – også godt hjulpet av sin gode venninne Phoebe Bridgers.
Jeg har sett Noah Gundersen live to ganger i Oslo, og selv om begge konsertene har vært solo (vel, med en kompis som side-kick begge gangene), så har det vært to strålende opplevelser. Jeg skulle gjerne hørt ham med fullt band neste gang, men samtidig er stemmen hans et instrument i seg selv – som klarer det vanskeligste av alt innen livemusikk; å bære en hel konsert alene.
All den tid at Noah har norske aner, så skulle det ikke forundre meg om vi får se ham på ei scene i landet igjen snart. Sist gang jeg så ham live, så fortalte han for øvrig at han også hadde fått tid til å besøke slektninger før konserten.
Hans seneste album kom ut i 2023, men dagens soundtrack blir ei låt fra albumet A Pillar of Salt fra 2021. På låta Atlantis har han med seg nevnte Bridgers, som da albumet ble gitt ut var et langt mer kjent verden over enn Gundersen selv.
Mor og Far Gundersen har forøvrig flyttet fra Centralia, men bor fortsatt landlig. Nå holder de til lenger nord mot Canada-grensa, ikke langt unna byen Kendall – og skulle du slumpe å være i området, så kan du faktisk via Airbnb leie overnatting hjemme hos foreldrene.
And every doctor that drew my blood
Could find no explanation
Maybe it's a virus, maybe it's love
Or just my imagination