I september 1840 kom en liten gutt til verden i en militærleir utenfor den byen Landau in der Pfalz - sydvest i Tyskland, ikke langt i fra grensa til Frankrike. Da han var seks år emigrerte han sammen med familien til USA, der de bosatte seg i New York City.
Den nye tilværelsen i et nytt land var vanskelig for lille Thomas, og han trivdes dårlig på skolen. Det han likte best var å sitte hjemme og tegne. Hans far, Josef Nast, hadde jobbet i militæret, og var ikke veldig begeistret for at sønnen prioriterte tegning foran ordinær skolegang - men Thomas hadde god støtte i mora, som ga ham både oppmerksom og støtte til å få lov til å utvikle sitt kreative talent.
Allerede som 15 åring fikk Thomas Nast jobb som tegner i et amerikansk blad, og som 18-åring fikk han fast jobb som karikaturtegner i magasinet Harper’s Weekly - som fortsatt eksisterer den dag i dag, men nå under navnet Harper’s Magazine.
Gjennom magasinet nådde tegningene til Thomas et bredt publikum, og han brukte mediet spesielt aktivt til å kritisere politisk korrupsjon i New York City gjennom sine streker.
I tillegg var Thomas opptatt av å adressere rasediskriminering og mangelen på støtte til borgerrettigheter gjennom sine teginger. Han ble raskt både kjent, bekryktet og hyllet for sin kompromissløse og ofte bitende satire, og tegningene hans hadde stor innflytelse på opinionen. Hans kamp mot korrupsjon og hans støtte til Abraham Lincoln og republikanerne gjorde ham til en betydelig stemme i amerikansk politikk på 1800-tallet.
Mange av hans ikoniske streker brant seg inn i historien for evig tid. Ofte tilskrives blant annet den skjeggete, hvithårete, lubne julenissen i dag til Coca Cola, men sannheten er at det var Thomas Nast som først streket opp julenissen som den skikkelsen vi ser på kjøpesentre, i filmer og serier, og med fars votter og støvler på julaften i dag. I tillegg skal visst nok fremstillingen av Uncle Sam - selve urkarikaturen av erkeamerikaneren - også vært signert Nast. I alle fall var det han som stiliserte ham, og fikk på ham bukkeskjegg.
For 150 år siden i dag - den 7. november 1874 - stod en annen Thomas Nast-tegning på trykk i nevnte Harper’s Weekly. En del av motivet var en diger elefant, som senere ble adoptert som en del av logoen til det republikanske partiet - som etter gårsdagens Tr(i)ump(h) nå igjen skal styre og stelle i det store pussiglandet de neste fire årene.
En interessant tilfeldighet er at Donald Trumps farsslekt - tidligere stavet Drumpf - stammer fra byen Kallstadt i Tyskland, kun en liten biltur på en snau halvtime fra byen Landau, der Thomas Nast kom til verden. Flere andre kjente amerikanere stammer også fra Kallstadt, deriblant ketsjup-familien Heinz. Som dere kanskje skjønner ut i fra etternavnene, så var det også en høy utbredelse av såkalte Pennsylvanian Dutch’ i dette området - folk som vi dag gjerne omtaler som amish.
Rent politisk, så vinglet dagens hovedperson Thomas Nast i sin tid mellom å støtte republikanerne og demokratene. En av hans tegninger av et esel, ble på et tidspunkt også brukt av demokratene som sin logo, før de etterhvert skrotet den på grunn av eselets mindre flatterende assosiasjoner.
Jeg kan allikevel ikke unngå å undre meg på hvordan Nast ville ha karikert Trump i dag. Man kan si mye rart om den oransje narsissisten, men en gave til karikaturtegnere verden over er han om ikke annet!
Som en motstemme mot Trump og den røde seieren i USA - der rødt faktisk befinner seg til høyre for blått - så blir dagens låt signert en Trump-motstander på sin hals, nemlig Jason Isbell. Han gjorde seg i går ferdig med sin andre konsert på to dager i Oslo, og fikk nyheten om Trump sin seier smelt i trynet sammen med morgensola på Grand.
Isbells låt “Elephant”, som han sneik inn på setlista først i går, går i dag ut til Thomas Nast - og trøsten får være at Trump-nissen snart avløses av den Nast-nissen. Ja, sett bort i fra en liten cameo i “Hjemme alene 2”, da.