I dag skal vi til vårt naboland, og til en fyr ved navn Victor Furbacken. Han er født og oppvokst i Jönköping i det herrens år 1982, men flyttet i slutten av tenårene til Göteborg.
Der begynte han så smått sin musikalske karriere som bassist for flere andre svenske band og artister, og har blant annet spilt sammen med Stefan Sundström, Daniel Norgren og Broder Daniel-utskuddene i Hästpojken. I tillegg var han gjennom flere år fast medlem av jazz-bandet Franska trion, før han i 2015 sluttet i bandet for å satse på sin egen solokarriere.
Ved siden av å lefle med musikk, så utdannet han seg til psykolog, noe som også har vært hans daglige jobb ved siden av musikken de siste årene.
Hans solo-greier har blant forståsegpåere blitt sammenlignet med artister som Damien Jurado, James Vincent McMorrow, Bon Iver og sin svenske kollega Jose Gonzalez. Vi er da åpenbart i et landskap med merkelapper som indie, folk og singer-songwriter klistret på seg.
Selv har Furbacken trukket frem The Police, Miles Davis og selveste Beethoven som noen av sine inspirasjonskilder - uten at det skinner veldig gjennom i solo-utgivelsene hans. Jeg vil heller trekke frem hans svenske kollega Andreas Johnson, og hans eminente førstealbum Cottonfish Tales (1997) som en åpenbar referanse.
I 2017 ga han ut EPen The River, som fikk fem av seks stjerner på musikknettstedet Gaffa. Siden den gang har det blitt noen enkeltlåter dann og vann, men han ga aldri ut noe komplett studioalbum som soloartist. Siden 2019 har det vært stille fra Furbacken som soloartist. Han spiller fortsatt bass når han kan, men har flyttet til Stockholm der han til daglig fortsatt jobber som psykolog - på Vårdcrentralen Södermalm.
Dagens låt blir hans vakre “Flows”, som ble sluppet på streamingtjenester i 2019. Den kom ut akkurat tidsnok til at Göteborgs-Posten tok den med på lista over de 100 beste låtene fra Sveriges nest største by gjennom hele 2010-årene. Ikke at det muligens er eksepsjonelt.