Kansas - midt i smørøyet av det som i dag også kalles for Midtvesten - har en historie mer ubarmhjertig enn de fleste.
Staten er forøvrig ikke bare smørøyet av Midtvesten, men faktisk geografisk klink i midten av hele Amerika, hvis vi ikke tar med utstikkerne Alaska og Hawaii i regnskapet. Det geografiske midtpunktet er markert med et steinmonument midt ute på landsbygda, noen kilometer nordvest for det lille tettstedet Lebanon.
De første nybyggerne kom til Kansas i 1827, og det skapte umiddelbart trøbbel for Kaw-folket som holdt til her. Ikke bare i form av fysiske konflikter, men også på grunn av sykdommer som nybyggerne dro med seg.
I 1828 døde over 500 fra Kaw-folket i en kopperepidemi, som spredte seg som ild i tørt gress.
1850-årene strømmet flere nybyggere til, og det eskalerte også de fysiske konfliktene. Det ble så ille mot slutten av 1850-årene, at området bare ble kalt for Bleeding Kansas. Men det var ikke bare sykdom og vold som gjorde livet vanskelig. Klimaet var ubarmhjertig. Landskapet var flatt, og det blåste ofte kraftig. Det var tidvis tørt og karrig, og rett som det rullet kraftige tornadoer og sandstormer over de åpne slettene. Vinden kunne børste store områder rene på sekunder. Tok det førstes fyr i det tørre landskapet, så spredte flammene seg over store området på kort tid.
Det var med andre ord ikke det enkleste området å skape seg et livsgrunnlag på, for nybyggerne som trakk hit.
Kaw-folket hadde lært seg å leve i ett med disse forholdene gjennom tusenvis av år. Det var deres natur. De var vindens folk. Oversatt betydde Kaw noe sånn som «Sør-vindens folk» på kansa. Språket de snakket. Kaw-folket omtalte seg selv som Kansa-folket, og derav fikk også staten etter hvert sitt navn.
Som om ikke det var nok, så var området også habitat for horder av amerikansk bison. Mye av konflikten mellom de innfødte og de tilflyttende oppstod i forbindelse med denne ressursen. Her så nybyggere sitt snitt til å gjøre penger når jordbruket ikke bare frukter.
De gangene avlingene så bra ut, så kunne det allikevel gå galt over natta. Var det ikke en tornado som dro med seg maisplantene, så kunne det være svermer av gresshopper som forsynte seg til det var tomt.
Det er mulig denne kampen for tilværelsen gjorde noe med de menneskene som trakk til området. Skapte en slags uforutsigbarhet og ubalanse som forplantet seg.
Noen år etter at Borgerkrigen var avsluttet lenger øst, så fortsatte lovlydigheten her. Området rundt den vesle byen Dodge City (som ironisk nok ligger i Ford County) ble episenteret av det som vi i dag ser tilbake på som «Den ville vesten». Et navn som populærkulturen satte på siste halvdel av 1800-tallet – da de flere år senere melket historiene som oppstod i byen rundt navn som Wyatt Earp, Doc Holiday med flere.
En av disse var den populære TV-serien «Gunsmoke», som tidlig ble kjøpt opp av NRK. For mange ble «Kruttrøyk» med Festus i flere år en fast del av lørdagskvelden, og en helt sikkert en medvirkende årsak til at ungene fikk kruttpistoler under juletreet, og løp rundt i skogen og lekte «cowboy og indianer».
Jeg er for ung til å huske Festus, men jeg fikk min skjerv av ville vesten i form av Western-filmer og tegneserier på 80-tallet. Det satte sine spor. Jeg elsket det da, og jeg elsker det fortsatt. Kanskje enda mer enn på 80-tallet. Det var noe forlokkende med den lovløse ville vesten. Friheten. Noe romantiserende med estetikken og hele epoken. Jeg reflekterte nok ikke stort over at det nok stort sett bare var et slit, og en konstant dødsangst.
I Dodge City var det så ille at de ikke bare skrev seg inn i historiebøkene, men i ordbøkene. Dodge ble synonymt med et sted du ikke ville være: «Get the hell out of Dodge» - Kom deg til helvete vekk!
Det måtte ryddes opp.
Wyatt Earp fikk oppdraget om å skape lovlydighet i Dodge City da han ankom byen i 1876. Earp hadde tilfeldigvis ramlet inn i yrket som lovens lange arm på grunn av en hendelse i Ellsworth, Kansas, noen år tidligere. Han var nok egentlig en fyr med en litt tvilsom moral i utgangspunktet (han kom visst nok til Kansas i sin tid fordi han flyktet fra noen som mistenkte ham for å stjele hester), men hadde blitt gitt sheriff-stillingen i Ellsworth fordi han selvsikkert hadde utbasunert at han ville gjort en bedre jobb selv.
Han fikk straks et rykte som en treffsikker og myndig sheriff, som de lovløse også hadde stor respekt for. Han var en kløpper med seks-løperen, og overlevde mange konfrontasjoner både i Dodge City, og senere steder som Tombstone, Deadwood og ved O.K. Corral. Da samfunnet etter hvert normaliserte seg, og lover og regler ble respektert også i gamle, ville vesten – så kunne Earl trekke seg tilbake til California og fikk noen gode år før han døde i 1929 – hele 80 år gammel.
For jordbrukerne i Kansas, så ble det også noen gode år. Særlig på begynnelsen av 1920-tallet fikk området mye regn, og store sletter ble pløyd opp og erstattet med frodige åkere så langt øye kunne se.
Sommeren 1930 ville værgudene det annerledes, og la sin store neve som en bolle over Kansas. Innkapslet i tørke ble det dårlige avlinger, og da i tillegg vinden eskalerte, så gjorde dette livet vanskelig for mange. Sand og støv virvlet opp, og gjorde slik at sola ikke en gang klarte å bryte igjennom. Det ble starten på en stor miljøkrise, som i historiebøkene fikk navnet «The Dust Bowl».
Som om ikke det var nok, så var også Amerika på vei inn i den store 30-talls depresjonen – «The Great Depression». Kunne det bli verre?
Mange fikk store helseproblemer i tillegg til at livsverket ble ødelagt, og både i Kansas og i omliggende stater var dette starten på en ny folkevandring vestover, slik vi blant annet kan lese om i John Steinbeck sine romaner.
Det skulle gå nesten ti år før området fikk mange og store nok regelmessige regnskyll til at tørken ga seg.
I dag er store deler av Kansas frodig, og den bærer til og med klengenavnet Solsikke-staten. Det betyr ikke at livet nå bare er en dans på roser for bøndene, for de årlige tornadoene utgjør fortsatt en stor risiko. I snitt får Kansas 60 tornadoer i året, nest flest i USA etter Texas. Siden myndighetene begynte å føre offisiell statistikk over tornadoer i 1950 har Kansas registrert 4818 tornadoer. 236 har omkommet. Det er heldigvis noen år siden det sist gikk liv tapt. Innbyggerne er så forberedt som de kan, og har lært seg å leve med naturkreftene - akkurat slik Kaw-folket hadde gjort.
Supplert med tornadosikre rom og kjellere, og høylytte sirener som varsler når en tornado er på vei.
Dagens låt er signert et av mine favorittband – Hammock. Riktig nok kommer de opprinnelig fra Arkansas, men den atmosfæriske og stemningsfulle instrumentalmusikken de lager henter stemningene sine fra de åpne slettene, fra vinden og fra stormene i Midtvesten. «Tornado Warning» er et perfekt soundtrack til dagens historie i mine høyst subjektive ører.