Nok en deilig lørdag med menyen full av Allsvenskan-kamper, og dermed er turen kommet til å presentere nok en klubb. Denne gangen skal vi til Sveriges fjerde største by, Uppsala, og en klubb med det litt spesielle navnet IK Sirius.
Sirius ble stiftet som Svartbäckens IK i 1907 – i bydelen med samme navn. Navnet beholdt de ikke så lenge. De var innom IK Spurt, men landet til slutt på Sirius – et navn historien forteller lite om hvorfor ble valgt. Muligens inspirert av stjernen, og at dette skulle være stjernelaget i byen – eller var det en forsvenskning for at de måtte ha et seriøst navn?
To år senere ble Studentarnas Idrottspark innviet, og den ble brukt til bandy på vinteren og fotball på sommeren. Slikt er det fortsatt den dag i dag, for bandy står fortsatt sterkt i byen – og IK Sirius sitt bandylag har i alle år vært en av Sveriges beste innenfor sin gren. Faktisk var bandylaget så gode at de i 1963 kun tapte 2-5 i en treningskamp mot landslaget til Sovjet – som nettopp hadde vunnet Bandy-VM.
I 2020 ble en splitter ny stadion innviet, og den har i dag en kapasitet på litt i overkant av 10,000.
Før Allsvenskan ble stiftet i 1924, så var faktisk IK Sirius en av Sveriges bedre klubber, selv om de aldri har vunnet noe av betydning. De spilte svensk cupfinale samme år som Allsvenskan startet, men tapte 0-5 mot Fässbergs IK.
Med Allsvenskans inntog startet også elendigheten på fotballsiden i Uppsala – med mange trøstesløse år nede i periferien av svensk seriefotball.
Laget rykket først opp i Allsvenskan i 1968 etter å ha slått Sandvikens IF i kvalifiseringen, men deres første sesong i den øverste serien endte med et umiddelbart nedrykk. Fire år senere var de tilbake i det gjeveste selskap, før de to år senere rykket ned på nytt. Og slik har de stort sett holdt på, som et slags svensk Start.
80-tallet markerte seg som det mørkeste tiåret i klubbens historie, da de rykket helt ned til 4. divisjon. Gjennom hele 80-tallet befant de seg mellom 3. og 4. divisjon, før de karret seg opp igjen til nivå 2 i 1991.
Heistilværelsen fortsatte helt til i 2014, da de nok en gang rykket opp fra nivå 3 til nivå 2, med den gamle Raufoss-spilleren Johan Arneng på laget.
Drømmen om et lag i Allsvenskan levde fortsatt i byen. Den største byen i Sverige uten et etablert, godt fotballag på øverste nivå. Høsten 2016 vant de Superettan, og rykket endelig opp igjen i Allsvenskan – for første gang på over 40 år. Og utrolig nok – der har de vært siden.
En av deres beste sesonger gjorde de i fjor, og de var faktisk det mest formsterke laget av alle de siste åtte rundene – da de noterte seg for sju seire, og en uavgjort.
Optimismen var derfor større enn noen gang for årets jubileumssesong. Allsvenskan markerer i år 100 års jubileum, mens IK Sirius kun er med for 11. gang.
Selv om klubben mistet et par nøkkelspillere i løpet av vinteren, så hentet de inn noen gode erstattere, og spesielt store forventninger hvilte på skuldrene til den danske spissen Yousef Salech, som ble hentet fra reservelaget til Brøndby.
Trener for de blå-svarte, som spiller i drakter som minner om Inter Milan sine, er Christer Mattiasson, som foran 2023-sesongen kom fra det forrige laget jeg presenterte her, BP. En del husker ham kanskje fra et kort fiasko-opphold i Lillestrøm på begynnelsen av årtusenet – muligens den dårligste spissen som har entret Åråsen i gult og svart i moderne tid.
Men han har fått skikkelig sving på sakene som trener i Uppsala, og de innledet sesongen med to strake seire og full pott. Forrige helg spilte de en vanskelig bortekamp mot Djurgården, som de fleste har tippet på plassen bak Malmø i årets serie. Der havnet de nede på jorda igjen med 0-2 i sekken.
I dag klokka 15 venter en ny sjanse til en tre-poenger hjemme i Uppsala, mot et av de antatt svakeste lagene i Allsvenskan i år - IFK Värnamo, og jeg skal se matchen. På fjernsyn. Er du glad i fotball, så er Allsvenskan et varp til under 200 kroner måneden med Discovery+ abonnement.
Byen Uppsala har endelig fått et skikkelig fotballag som de kan være skikkelig stolt av. Det skulle bare mangle i en by på den størrelsen. Byen der Nordens første universitet ble grunnlagt, så tidlig som i 1477. Byen der den svenske erkebiskopen har hatt sitt hovedsete helt siden slutten av 1200-tallet. Byen som har fostret Ingmar Bergman, Dag Hammarskjöld og Veronica Maggio.
Byen My heart is a metronome holder til. Eller MHIAM som de også er kjent som. Bak navnet står Mattis Malinen, som i 2010 startet det hele som et soloprosjekt. To år senere fikk han med seg to kompiser, og siden den gang har de vært en trio.
Selv om de har holdt på i 20 år, så har de ikke gitt ut noen fullengdere. Deres debutalbum står imidlertid på trappene nå i vår, og hittil har tre låter fra albumet blitt sluppet på Spotify. Jeg er spent på albumet, men har enn så lenge lagt min elsk på låta «Ghosts», som blir dagens soundtrack som får representere både IK Sirius og både laget og bandet sitt kjære Uppsala.