To av mine største interesser er fotball og musikk. To motpoler, tenker sikkert en del. I alle fall et godt stykke fra hverandre. Musikk liker de fleste, i en eller annen form. Fotball derimot, splitter nok folket mer i et elsk-hat forhold.
De fleste fotballspillere hører som oss andre på musikk. Stadig vekk observeres de på vei inn til kamp med dyre hodetelefoner, med en eller annen spilleliste som går. Noen dykker til og med litt lenger under overflaten av Topp 40-musikk, og har mer spesifikke sjangere som favoritter. De fleste av oss husker vel at tidligere landskeeper Erik Thorstvedt ofte brukte anledningen til å fremsnakke Sex Pistols og annen gammel, engelsk punk.
Musikere på sin side har nok det samme elsk-hat forholdet til fotball som befolkningen for øvrig. Jeg kjenner musikere som hater fotball, og jeg kjenner musikere som elsker det.
En god del musikere spiller fotball, og det finnes faktisk en del fotballspillere som utøver sin musikk, enten parallelt eller etter karrieren. Her hjemme har vi Chris Holsten som et eksempel. Før han gjorde seg bemerket med musikken, så var han en særs lovende fotballspiller som banket på A-lagsdøra i Lillestrøm.
Den tidligere landslagsspilleren Jan Gunnar Solli på sin side fikk seg en akseptabel karriere som DJ etter at han la fotballskoene på hylla, og endte til og med opp som oppvarmer for artister som Calvin Harris og David Guetta.
En del fotballspillere har gått inn i den elektroniske sjangeren, og en del har prøvd seg på sjangere. Vi som er litt opp i årene husker vel alle Paul Gascoignes flørt med rap-sjangeren tilbake på tidlig 90-tallet, og vi har alle sett flaue videoer der fotballspillere har sunget inn diverse klubbsanger. Ja, også var det Vinny Jones, da. Som ikke bare prøvde seg på musikk, men som gikk til filmen – og ble Guy Ritchies go-to-guy.
For over 50 år siden hadde Real Madrid en ung keeper i juniorstallen som het Julio Iglesias, og vi vet vel alle på hvilken scene han etter hvert ble mest kjent.
Rod Stewart prøvde seg også først på fotballbanen, og var på prøvespill i Brentford før musikkarrieren tok av, og Westlife-sanger Nick Byrne vant i 1995 FA-cupen for juniorer med Leeds United, der han da var et stort keepertalent.
Noen tidligere fotballspillere har også prøvd seg i rock-sjangeren.
Ian Astbury fra The Cult var i ungdommen en lovende fotballspillere, som var på prøvespill hos flere klubber før han valgte å prioritere musikkarrieren.
Den tidligere Nottingham Forest-spissen Paul McGregor, som i 1995 scoret mål mot Lyon i UEFA-cupen spiller i dag i et punkband i London, og på samme tid var USAs landslagskaptein Alexi Lalas også frontfigur i rockebandet The Gypsies, som på sitt største varmet opp for selveste Hootie & The Blowfish.
Så hadde vi jo Slaven Bilic, som etter at han la opp som aktiv fotballspiller var med på å danne rockebandet Rawbau hjemme i Kroatia. Hvordan musikkarrieren går nå vites ikke, men Bilic er i dag fulltids fotballmanager i Saudi-Arabia – der musikk ikke akkurat er særlig stuerent.
I 2007 hentet Swindon inn en keeper fra Tsjekkia som het Peter Brezovan, og med på flyttelasset til England hadde han med seg en el-gitar. Etter at han la opp som aktiv fotballspiller i 2015 spilte han inn noen låter som han har lagt ut på sin egen Soundcloud-konto. Det ble aldri noen platekontrakt, dessverre – men Brezovan lefler så vidt jeg vet fortsatt med musikk ved siden av livet som pensjonert fotballspiller og familefar.
Av dagens aktive så er Liverpools keeper Allison kjent for å dra frem gitaren stadig vekk, og har også fremført noen låter på diverse brasilianske TV-talkshows.
Dagens musikk kommer også fra en fyr som tidligere hadde en respektabel karriere som fotballspiller – dog ikke på aller høyeste nivå.
Da skotske James Allan (1979-) vokste opp i Glasgow på 80-tallet, så var ikke musikk noe han hverken tenkte på eller hadde interesse av å drive med. Han ble i ung alder Celtic-supporter, og hver gang han så favorittlaget spille, så vokste drømmen i ham om å selv bli profesjonell fotballspiller.
Han fikk etter hvert kontrakt med fotballklubben Falkirk, og var også innom klubbene Queens Park, Cowdenbeath, East Fife, Stirling Albion og Dumbarton i det skotske ligasystemet. Våren 2001 var vingen med på å rykke opp fra den skotske 3. divisjonen med Cowdenbeath. Til sammen noterte han seg for 116 kamper før han i 2006 la fotballen på hylla for godt.
Da hadde han vært skadeplaget et par sesonger, og parallelt hadde han startet bandet Glasvegas sammen med et søskenbarn og noen andre venner.
Etter at fotballkarrieren var over, så ble musikksatsingen intensivert – og i 2008 ga bandet ut sitt selvtitulerte debutalbum. Mange trykket bandet til sitt bryst, og selv musikkjournalister var over seg av begeistring. Det kjente musikkbladet Q kåret sågar albumet til årets 5. beste album i 2008, da de skulle kåre de 50 beste platene fra året.
Også norske anmeldere var imponert: «Årets skotske rocksensasjon. Knusende trist og presist beskrevet om skotsk arbeiderklassevirkelighet», skrev en anmelder. I en annen avis trillet anmelderen terningkast seks, under overskriften «Sensasjonelt bra!», og sammenlignet dem med band som My Bloody Valentine og Jesus & Mary Chain.
Da 45 norske musikkjournalister sammen skulle gå sammen og lage ei liste over de beste 10 albumene for året for Dagsavisen, så tronet Glasvegas sitt debutalbumet helt øverst. Den 8. mars 2009 var turen kommet til å besøke Oslo og Rockefeller, og alle billettene ble revet bort kun få timer etter at de åpnet billettsalget. Samme vår spilte de også en konsert i Trondheim på Pstero-festivalen, før de på sommeren returnerte til Norge for å spille på Øya-festivalen.
Siden den gang har det blitt ytterligere tre studioalbum, et julealbum og flere EPer - og Allan har fått se hele verden fra en litt annen scene enn det han først hadde tenkt seg som guttunge. De klarte aldri å toppe suksessen fra debuten i 2008, og mellom album nummer tre (2013) og fire (2021) gikk det hele 8 år.
Siden den gangen har det vært stille på albumfronten, men bandet turnerer fortsatt – og skal ut på en større festivalturne til sommeren. De legger også inn en tur til Tyskland og fotball-EM, der de skal spille spesielt for de skotske supporterne før Skottland får æren av å åpne hele mesterskapet mot vertslandet Tyskland, i München den 14. juni.
Fotballen har altså ikke helt sluppet taket i James Allan.