Litt forvirret våknet jeg i min egen seng i dag tidlig - for tredje gang siden jeg tok sommerferie sist i juni. Jeg sov nok like godt i bilen, og der kunne jeg slumre til litt bedre utsikt enn på soverommet i andreetasjen, men i det jeg gløttet på gardinene og kikket ut, så ble jeg om ikke annet møtt av solstråler og blå himmel. Det kunne ha vært værre.
Dagen i dag ble brukt til litt forefallende, samt en runde med gressklipperen. Ut over det så har det blitt mye skjerm - såpass skal jeg innrømme. Foruten blogging på en liten telefon, så har det blitt lite tid til TV, nyheter og andre ting i sommer, og det var litt godt å kunne slappe av i sofaen, og oppdatere seg litt på verden. Da mener jeg ikke nyhetene, for de er stort sett dessverre bare for deprimerende. Nei, jeg måtte oppdatere meg litt på ny musikk gitt ut i løpet av den siste måneden.
Til min store glede oppdaget jeg at en av mine absolutte favoritter, kanadiske Donovan Woods, den 12. juli hadde gitt ut et nytt album på Spotify, og ved siden av å kikke med et halvt øye på OL-sendinger, og et halvt øye på Norway Cup-kamper, så ble store deler av den siste offisielle sommerferiedagen for i år brukt til å lytte meg gjennom albumet “Things Were Never Good If They're Not Good Now”.
Jeg oppdaget ham gjennom hans album “Both Ways” fra 2018. Da hadde han allerede vært etablert en stund, og gitt ut fire tidligere album. Det var noe med den uanstrengte måten å synge på, som krøp seg umiddelbart under huden på meg, og inn i hjertet. Låtene hans bærer også preg av å være uanstrengte. Det er hverdagshistorier, og det er følelser. Det er hjertet utenpå kroppen, ned på papiret, og inn i ørene.
Jeg visste at det var et nytt album i emning, for tidligere i sommer hadde han sluppet at par nye låter, som jeg allerede rakk å gjøre meg godt kjent med før jeg tok sommerferie, og koblet meg litt ut. Det åttende i rekken ble sluppet 12. juli, og først i dag kunne jeg med spenning lytte meg igjennom.
Hans uanstrengte signatur gjennomsyrer fortsatt alt, både når det kommer til tekst, til melodi og til formidling. Jeg har enda ikke opplevd Donovan live, men håper virkelig at han tar seg en tur til Norge snart. Aller flottest ville det vel vært å oppleve ham på Arnemoen?
I dag anbefaler jeg alle å gå inn i helgen med Donovan Woods’ nye plate på øret. Dagens soundtrack her blir låta “When our friends come over”, der han har fått med seg amerikanske - men halvt peruvianske og halvt danske - Madi Diaz. Et navn jeg heller ikke var kjent med før i dag, men som jeg også ble fristet til å sjekke ut nærmere. Heldigvis er kvelden enda ung, og jeg har to hele dager til rådighet før hverdagen pirker meg på skuldra.