I forlengelsen av gårsdagens historie om Henry Ford, så er jeg nødt til å vie en dag til en herremann ved navn Albert Strelow.
Han ble født i gamle Preussen, og kom til Detroit sammen med foreldrene sine som 16-åring, der han etter hvert slo seg opp som snekker.
I 1903 drev han et snekkerfirma like i nærheten av der han bodde. Plutselig en dag stod det en mann på døra utenfor, og lurte på om snekkeren ville hjelpe ham med en sak. Han trengte et lokale, og hadde hørt om Strelow av Dodge-brødrene, som hadde hyret Strelow som snekker da de satte opp sitt fabrikklokale i byen.
«Kan du ikke bygge et fabrikklokale til meg også?», spurte fyren.
Problemet var bare at han som hadde banket på ikke hadde penger til å betale ham for hverken jobben eller byggverket. Ikke bare det, han trengte faktisk frisk kapital selv.
«Jeg har en fantastisk ide», kunne mannen fortelle; «Hvis du betaler meg 5000 dollar, så kan du få 5 % eierskap i firmaet mitt som betaling?».
Strelow lot seg til slutt overbevise, og tok ham i hånda på det. Mannen var så klart Henry Ford, og i bygget flyttet Ford Motor Company inn.
Forretningen til Ford gikk over all forventning i fra starten, og på noen få år hadde pengene mangedoblet seg. Strelow hadde dog ingen tro på at butikken til Ford ville vokse inn i himmelen, så når han fem år senere fikk nyss om at igjen var funnet gull oppe i Canada, så pakket han sakene sine i Detroit, solgte unna aksjeposten sin for 45,000 dollar, og fartet nordover.
Pengene han hadde fått for andelen i Ford investerte han i Canada, men det ble langt i fra noe nytt Klondike. Enden på visa var at Strelow tapte hver eneste dollar.
Bedriften til Ford eksploderte i vekst, og aksjeverdien steg til himmels. I 1919 bestemte Henry Ford seg for å kjøpe ut alle småinvestorene som hadde hjulpet til i starten. Hadde Strelow fortsatt sittet på sine 5 % da, så kunne han ha innkassert rundt 18 millioner dollar i datidens verdi (tilsvarende svimlende 3,3 milliarder norske kroner i dag).
Bitter og angrende prøvde Strelow å søke jobb i Ford da han returnerte tomhendt til Michigan, men Ford følte vel at han ikke skyldte Strelow noe lenger, så han fikk ikke jobben.
Da han døde i 1932, så var den eneste arven han etterlot seg en lang nese, og ei historie som aldri blir glemt.
Strelows soundtrack blir en for meg guilty pleasure. Originalversjonen er signert Katy Perry, men dagens versjon blir fremført av Brielle Von Hugel. Hun var deltaker på American Idol i 2011, men røyk ut tidlig. Det stoppet henne ikke fra å melde seg på sesongen etter, og da kom hun helt til semifinalen. Noen år senere slapp hun denne tolkningen på Spotify – og den ble en umiddelbart hit. Pr. nå har den klokket over 90 millioner avspillinger.
Det dukker opp en Ford Mustang i teksten, og i originalversjonen også i musikkvideoen, men jeg tenker mest av alt at refrenget godt kunne være linjer som Albert Strelow ville ha sunget til aksjeposten sin i Ford Motor Company:
In another life
I would make you stay
So I don't have to say
You were the one that got away
The one that got away