I går kveld fikk vi et brutalt møte med julerushet hos en av byens lokale pizzasjapper. Vi hadde bestilt pizza for levering kvart over seks, siden vi tenkte det var en artig greie attåt “Hjemme alene” - men vi endte med å måtte vente nærmere to timer før pizzabudet var på gårdsplassen. Ikke akkurat noe Little Nero-tempo på den der.
Kompensasjonen ble en krystallisert og nær ødelagt boks med non-stop is, og et gavekort på en stor pizza. Raust i seg selv, men egentlig ikke det vi var ute etter. Men desember er ikke årstiden for eder og galle, og selv om jentene var litt nervøse for at det stakkars budet skulle få en tirade fra far, så betrygget jeg dem at det tross alt ikke var stakkaren bak rattet sin feil. Det fikk han også høre, og satte seg fornøyd inn igjen i den lille raketten sin for å motta surmagede julehilsener fra andre kunder, som sikkert også måtte vente én og to timer for servering. Hva med å ikke ta imot flere bestillinger enn dere kan håndtere neste gang, Pizzabakeren?
I dag vender vi blad, og tar oss en tur til Toten. Der skal vi innom tante og onkel på Raufoss, før vi lander noen timer hos bestemor. Det blir trolig den eneste turen vi rekker til Toten før jul, så det er mulig det blir litt nissevirksomhet også.
Sånn går no’ desembers første lørdag i 2024.
Med oss i bilen sydover langs Mjøsa blir det såklart enda litt mer julemusikk. En av de flotteste juleplatene fra rundt 25 år tilbake kom Duluth-trioen “Low”. Jeg fikk med meg en god håndfull konserter med dem rundt årtusenskiftet, samtlige på legendariske So What på lille Grensen i Oslo.
“Christmas” (1999) er en samling nydelige, lavmælte julesanger - både tolkninger av noen klassiske julesanger, og noen fantastiske, fine, egenskrevne. Låta “Long way around the Sea” er en av de sistnevnte, og den ble faktisk plukket opp av vår egen Paal Flaata for noen år siden, og fikk plass både på hans første julealbum, og i undertegnedes 365-prosjektet i 2019.
I år får låta nok en gang plass - men denne gangen i original drakt. Ekteparet Alan Sparkhawk og Mimi Parker var Low, men da sistnevnte døde før jul i 2022, så ble det også slutten for bandet.
Heldigvis lever den nydelige juleplata deres videre, og sprer litt ekstra varme i desember - og fortsetter å lyse fred over Parkers minne.
Nå skal ikke vi kjøre Mjøsa rundt, men låta setter uansett stemningen mens vi straks legger ut på veien langs Norges største innsjø - i retning det forjettede land; Toten.