I dag er det 76 år siden Glenn Frey ble født i byen Detroit, i staten Michigan. Detroit var på den tiden en av de mest pulserende storbyene i USA, mye på grunn av bilindustrien. På folkemunne ble byen også kalt for Motor City, og det klengenavnet skulle også etterhvert bli et varemerke for musikken som kom i fra byen.
Glenn vokste opp i et katolsk hjem i utkanten av byen, og begynte å spille piano allerede som 5-åring. Da han var 10 år gammel ble plateselskapet Motown Records etablert i byen - en forkortelse av Motor Town Records - og som de kommende årene skulle sette Detroit på kartet også som musikkby.
Glenn måtte imidlertid ut av byen for å finne sin musikalske stemme. I slutten av tenårene flyttet han til California, og ble kjent med Don Henley. Sammen startet de bandet Eagles, som skulle bli et av de mest suksessrike bandene i verden.
De debuterte med sitt selvtitulerte album i 1972, før oppfølgeren “Desperado” virkelig skulle sette bandet på kartet året etter. Bandet fikk tidlig en stor tilhengerskare, og etter kun fire studioalbum, så valgte de tidligere i 1976 å gi ut et “Best of”-album.
Senere samme år skulle de imidlertid toppe det hele med utgivelsen “Hotel California”.
Jeg oppdaget ikke Eagles før jeg hørte låta “The Last Resort” på radioprogrammet “Nattønsket” - som jeg hørte på i nattens mulm og mørke i et gammelt retro-telt jeg hadde slått opp på plenen der jeg vokste opp, en eller annen gang i tidlig tenårene. Jeg elsket å ta med meg en radio ut i teltet på sommeren, og lå klar til å ta opp gode låter jeg hørte på “Nattønsket” - der folk sendte inn hilsninger, og ønsket seg favorittlåter.
“The Last Resort” gikk skikkelig inn under huden på meg - så mye at jeg litt senere samme sommer gikk til innkjøp av “Hotel California” på CD. Det ble med det ene Eagles-albumet for min del, og jeg må ærlig innrømme at jeg den dag i dag ikke har gjort meg godt nok kjent med hele deres rikholdige diskografi.
Eagles ga seg første gangen i 1980, før de så sent som i 1994 trommet sammen igjen, og holdt det gående frem til Frey ble alvorlig syk i november 2015. Han døde i midten av januar i 2016.
Bandet Eagles valgte imidlertid å starte opp igjen året etter at Frey forlot det jordiske liv, og fikk med seg countryartisten Vince Gill som ny vokalist.
I anledning det som skulle vært Glenn Freys 76-års dag, så må jeg rydde plass til låta “The Last Resort” - som virkelig får tankene mine tilbake til ungdommens evigvarende sommerferier og teltliv med NRK P1 og Sigmund Grovens “Vårsøg”.
Freys last resort ble peishylla hjemme hos familien, og i dag lever arven videre gjennom sønnen Deacon Frey, som i dag er en aktiv medlem av bandet som faren stiftet tilbake i 1971.
Så er det ikke til å komme unna at teksten på låta også kan leses med friske briller utenfra - om en nasjon som nå igjen blir under Donalds styre og stell de neste fire årene. Glenn Frey var demokrat på sin hals,
They call it paradise
I don't know why
You call someplace paradise
Kiss it goodbye