Jeg har i mange år blindt stolt på at det er sparekontoen som er det beste stedet å ha sparepengene sine. Jeg vokste opp med en historie om ei grandtante som tapte uhorvelig mye penger på aksjespekulasjoner, og det har nok ligget i bakhodet all den tid folk har snakket varmt om aksjesparing opp gjennom årenes løp.
Men som med det meste annet, så kommer jeg etter - bare det får gått tilstrekkelig med år. Så i februar 2022 så kastet jeg meg rundt, og åpnet en aksjesparekonto. Jeg satte inn et femsifret beløp, og så gikk det noen dager - og russiske styrker invaderte Ukraina.
Full av anger, så måtte jeg se at aksjesparekontoen sank som en stein. Jeg har ikke greie på akjser, og burde vel kanskje satt meg mer inn i det - men jeg stolte på at det uansett var mer lønnsomt å ha en skjerv av sparemidlene der enn på en sparekonto, uten noe mer enn en margial vekst ut over å ha penger i madrassen.
Jeg er som totninger flest - spontan når jeg får tenkt meg om. Derfor lot jeg meg selv overtale til å ikke få panikk, og selge unna. Skal man spare slikt, så må man ha is i magen - og tid. God tid. Det har jeg lest et sted, i alle fall. Så jeg lot det stå til, selv om jeg ikke kunne unngå å logge meg inn daglig for å følge beløpet synke.
Så gikk det seg til etterhvert. Verdiene krabbet seg sakte men sikkert oppover igjen, og plutselig var det grønne tall. Antageligvis mer enn det ville vært på en sparekonto.
Og sånn har det skuret og gått, da. Til mandag. Det stod det med fete fonter i nettavisene om full krise på Oslo børs. Ja, børser verden over. Nikkei, som jeg alltid har trodd var en radiostyrt bil, gikk visst også ned. Voldsomt. Over natta.
Man skal ha en sterk mage for å tåle overskriftene som Dagbladet slenger i fjeset på oss, men jeg har heldigvis blitt alt for gammel til å bry meg. Ok, så irriterer det meg litt - men det er mest utenpå. Nok en gang var alle ekspertene ute for å prøve å roe gemyttene til amatører og hobbysparere som meg selv. Ha is i magen. Hold hodet kaldt. Ikke selg. Kjøp i stedet mernå!
Vel vitende om at store deler av beløpet jeg hadde satt inn er syltet ned i en teknologi-portefølje, så var det jo ingen overraskelse at det var blant disse aksjene som fallet var størst. Jeg får sjekke appen da, tenkte jeg. Jeg hadde fingeren på knappen selg, men plutselig kom jeg på ekspertene. Is i magen. Ikke selg. Jeg kan jo ingenting om dette, så må jo stole på ekspertene. Uansett ville det vært for sent å selge, kunne jeg også lese. Det er visst nok slik at det er en viss forsinkelse når man gjør slike transaksjoner, så jeg ville bare fått det potensielle verditapet før et salg var registrert. Så jeg lot være.
I går måtte jeg inn på appen igjen. Ikke stirr på sola, sier vi til ungene - og de ser på sola.
Joda, flere tusen var skrapt av beløpet jeg hadde sett på mandag. I dag hadde enda noen tusen forsvunnet.
Så plutselig hører jeg stemma til Kvadsheim. Jeg tenker umiddelbart på Kristian Valen. Jeg klarer ikke la være. Jeg teller på knappene. Selge eller ikke selge? Det svinger jo alltid, og det går sikkert oppover igjen? Jeg prøvde å trøste meg selv med sistnevnte. Jeg gikk inn på Twitter en tur. Alt om aksjer er gresk for meg, men Kvadsheim hadde liret ut seg et innlegg, der han spurte retorisk om det var tilsiktet at myndighetene innførte en spareordning (aksjesparekonto) som låser folk til høyere risiko?
Ja, vel. Så er det høy risiko her også. Det visste jeg vel egentlig. Ikke synes jeg det er spesielt artig heller. Med aksjesparing. Det har null underholdningsverdi, faktisk. Null!
Jeg liker å gamble. For summer jeg vet jeg kan tape, vel og merke. Jeg spiller på hest, og jeg spiller på fotball. Men det er primært for underholdning, og ikke som investering. Det er nemlig stort sett fånyttes, så lenge du ikke treffer den bøtta med tennisballen, et sted langs toglinja mellom Oslo og Trondheim.
Det er høy risiko, det også. Men jeg er hundre prosent klar over det, og regner med at pengene tapes. Akkurat som pengene også flyr for de som har andre hobbyer; som kjøper seg golfutstyr, fiskeutstyr, pusser opp ei kjellertrapp, eller tar seg en real fest på byen.
Så derfor lot jeg aksjetap være aksjetap, og benket meg ned for å se på V86-løpene fra Östersund i kveld. Jeg måtte jo ha en kupong også, tenkte jeg - og jeg vil komponere den selv. For å få litt hjelp på veien, så søkte jeg råd hos ekspertene. Eksperter som ofte har egne interesser de skal pleie også, akkurat slik som eksperter innen aksjesparing. For hvilken fisker røper vel sitt beste fiskevann? Og har du noen gang blitt fortalt GPS-koordinatene til den feteste multemyra noen sinne?
Ja, akkurat slik er det. Jeg leverte en kupong til en hundrings. Åttern i første ble ikke levnet en sjanse. Den var det bare å glemme, i følge ekspertene. De anbefalte banker på nummer tre i stedet. Jeg tok agnet.
Så løste hestene ut av blokka, da startbilen slapp feltet, og treern tok ledelsen. Så disse ekspertene vet faktisk hva de snakker om, tenkte jeg? De vil faktisk hjelpe mannen og kvinnen i gata til gevinst.
Selv blinde høns finner også korn, heter det seg også. Det er mange blinde høns som mener mangt om trav og om fotball, og helt sikkert også om aksjesparing.
I siste sving gisper treern etter luft. Den har blitt kjørt for hardt, og synker som et blylodd gjennom feltet - akkurat som beholdningen på aksjesparekontoen min de siste dagene.
Opp på siden, og forbi, traver åtteren godt. Den knuser konkurrentene, og vinner.
Dett var dett, sukket jeg, og skrudde av sendingen. Ekspert og ekspert, tenkte jeg. Det var ekspert-tipset sitt, det. Jeg får bare håpe at ekspertrådene klint utover nettavisene om hvordan agere som småsparer i nedgangstider på aksjemarkedet er mer til å stole på, da. Is i magen. Tid. Invester.
Jeg syner. Nei, vent. Jeg høyner med fem hundre. Rett inn på et fond som ligger med brukket rygg. Kjøp når de er nede, skrev ekspertene.
Så droppet jeg mer trav og nettaviser for i kveld. En hundrelapp ut av vinduet på V86, og noen tusenlapper blåst over natta på en dårlig aksjeportefølje blir småtterier mot tapet Oljefondet noterte seg. Jeg leste et sted at de over natta hadde tapt 715 milliarder kroner på teknologiaksjer alene.
Men pust med magen, Norge og Herr Tangen. Dere får bare tenke at det er et maraton, og ikke en sprint. Det er jo ikke slik at pengene heller burde ha blitt brukt til bedre helse og omsorg, eller noe annet ufornuftig. Og Gud forby å spytte inn litt ekstra fra potten til mental helse- og rus-forebygging/hjelp.
Jeg satte strek, og satte på musikk i stedet.
Valget falt på det svenske bandet Deportees, som jeg nesten fikk sett live i sommer, hadde det ikke vært for dyre billetter. Men underholdning koster jo, hvisket jeg til meg selv, og angret meg brått. Det hadde sikkert vært en bedre opplevelse å se Deportees live i en bakgård i Borlänge enn å sette tilsvarende beløp inn på en tippekonto eller en aksjesparekonto.
Låta jeg satte på het “Time is The Tiger”.
Da hørte jeg nok en gang den irriterende stemma til Kvadsheim igjen. Og alle hans kompanjonger: Du må ha is i magen, Hans Josef. Du må ha tid - for tiden er tigeren! Jeg skjønner ikke hva det betyr heller.
Så lyttet jeg til teksten. Den er nok hverken skrevet for ekspertene og/eller amatørene innen aksjesparing og/eller travtipping, men jeg kunne ikke annet enn å humre litt .
And it feels right
so you choose it
Oh, you close your eyes
And you lose it
The same way you steal permission
To stand by your decision
And you almost feel religious
As you're burning all the bridges
All the speed, all the racing
All the years that you wasted
On them
So tonight you'll go dancing
You'll take one of the chances
You have left
And you live through the music
I can tell 'cause I used it