I dag skal vi 165 år tilbake – til 7. januar 1859.
Jeger, gruvearbeider og eventyrer George Andrew Jackson (24) har hørt noen rykter om at kan finnes gull ved bredden av Chicago Creek, ei elv like syd for det som i dag er den lille byen Idaho Springs i Colorado. Han har erfaringen og kunnskapen som trengs, for noen år tidligere hadde han reist vestover fra hjemstaten Missouri og helt til California for å jakte det edle metallet, og rakk så vidt å bli en del av gullrushet i California (1848-1855).
Nå var han altså i Colorado. Området var dekket av dyp snø, slik dette området av USA fortsatt er. Gjennomsnittlig kommer det nærmere to meter snø i dette området hver vinter. Jackson trosset snøen og la ut på jakt andre juledag 1858. Med seg hadde han et par bikkjer, ei rifle, en jaktkniv, tre kjeks, en tinnkopp, et bison-skinn, ei dagbok og et teppe. Planen var å egentlig å jakte elg, men på grunn av all snøen og en bitende, kald vind, så søkte han etter hvert ly ved munningen av elva Chicago Creek, der han lagde seg en camp og tente opp bål.
På morgenen den 7. januar 1859 bøyde han seg ned for å rote litt i bakken under bålrestene med jaktkniven sin – og så sannelig! Plutselig kom noen gullkorn til syne, til en totalverdi av 9 dollar (tilsvarende snaut 350 dollar i dag). Funnet og lokasjonen holdt han hemmelig. Han hadde nemlig sett hvordan galskapen hadde spredd seg lenger vest, og visste at hvis nyheten kom ut – så ville han få selskap av horder av andre lykkejegere.
Jackson klarte å holde funnet og plassen hemmelig i noen måneder, men ble avslørt da han til slutt ble pengelens, og måtte betale for noe proviant inne i Idaho Springs med gull. Da spredde ryktene seg fort, og folk strømmet til området fra alle deler av landet for å jakte gull. Gullrushet i Colorado var i gang! Området rundt der gullfunnet ble gjort ble oppkalt etter mannen som oppdaget det først, og fikk navnet «Jackson’s Diggings»
Byen Idaho Springs ble etablert ved at folk strømmet til området, og på få år ekspanderte byen fra en håndfull til over 10,000 innbyggere. Jackson selv fikk etter hvert nok av den økende mengden lykkejegere, og vandret videre i jakt på nye, utrådte områder med gull og rikdom. Etter hvert endte han opp i områdene rundt fjellet Walton Creek, der han sammen med en kamerat traff på ei åre som ga dem gull til en verdi av over 10,000 dollar. Jackson var flink til å skrive dagbøker, så mye av det han opplevde er godt bevart for ettertiden – men denne plassen holdt han strengt hemmelig, og til dags dato er det ingen som helt vet akkurat hvor funnet ble gjort.
Jackson hadde ifølge sine dagboknotater planer om å returnere til stedet en del år senere, men klarte selv ikke å huske eksakt lokasjon. I 1861 returnerte han til hjemstaten Missouri for å kjempe i den amerikanske borgerkrigen, men etter at den var ferdig i 1865 returnerte han til Colorado, og var med å starte opp flere gruveselskaper.
I 1897 ble han funnet død. Dødsårsaken er fortsatt et mysterium ut over at han døde av selvpåførte skuddskader, trolig som følge av et uhell. Ett vådeskudd. Jacksons oppdagelser og liv er imidlertid udødeliggjort, mye takket være de detaljerte dagbøkene han skrev, og han vil for alltid stå som selve pioneren som startet Colorados rike historie om gullgravingsdrift – en historie som fortsatt skrives. En av gullgruvene i Colorado er nemlig fortsatt i drift den dag i dag – The Cripple Creek & Victor Gold Mine.
Sangen som akkompagnerer dagens historie er langt ifra kortreist hvis vi tar utgangspunkt i The Centennial State. Den er signert en singer-songwriter ved navn Ben Grace, som kommer fra et land som også opplevde et gullrush omtrent på samme tid som i Colorado – nemlig Australia. Med seg på vokal har Grace den Nashville-baserte Molly Parden.
Sangen heter så klart Colorado, og speiler den utferdstrangen og eventyrlysten som helt sikkert George Andrew Jackson kjente på i sin tid, og som også gir en dyp gjenklang i meg.
Let’s get away from the city and the noise
From the grinding pace, the pavement pounding people and their ploys
Let’s get away, feel the freedom of the road
We’ll see where the wind blows