I dag skal jeg til en artist som jeg oppdaget på den tiden jeg handlet CD-plater av usignerte artister gjennom nettsiden CD Baby.
Nettstedet startet så tidlig som i 1998, og var en av de første portalene som organisert pushet plater fra usignerte artister. For å styre unna dyr porto fra Portland, Oregon - så kunne du velge å kun få tilsendt CD-platene pluss papir-booklet i en konvolutt, og deretter selv hjemme putte disse inn i et jewel case. På den måten kunne man bestille en god skjerv med album, og allikevel komme under den magiske tollgrensen.
En av platene som dukket opp i hylla fra Portland, var av en ung singer-songwriter ved navn Dean Fields. Debutplata “Imitations” kom ut i 2002, og ikke lenge etter at den egne utgivelsen var sluppet for salgt gjennom CD Baby sine rikholdige nettsider, så landet den i postkassa på Gjøvik, der jeg bodde på den tiden.
Plata ble en kjær følgesvenn i flere år, og siden den mange år senere også ble tilgjengelig på Spotify, så hentes den stadig vekk opp igjen ved jevne mellomrom.
Fields ble født og vokste opp i byen Richmond i Virginia, og ble tidlig eksponert for live musikk. Hans far var nemlig hobby-musiker, og fylte ofte opp stua med andre venner, og jammet seg gjennom katalogen til John Prine.
Dermed var det naturlig at også Dean i slutten av tenårene selv tok opp gitaren, og begynte å lage egne låter. For min del stoppet det med “Imitations”. Ikke fordi jeg ikke var interessert, men fordi jeg rett og slett etterhvert glemte av både Fields og CD Baby.
Med årene har Fields fortsatt den musikalske karrieren, og gitt ut flere album. Fra 2013 og helt frem til 2020 var det imidlertid stille. Da prioriterte Dean Fields hverdagslivet som småbarnsfar og familemann, før han under pandemien fant overskudd igjen til å gi ut sin hittil siste plate - med den selvforklarende tittelen “While the Baby Was Sleeping”. Ei plate jeg må innrømme også gikk meg hus forbi, men som jeg må bli litt mer kjent med de neste dagene, nå som høsten er i ferd med å gjøre sin innmarsj.
Ironisk nok, så publiserte faktisk nettstedet Americana UK en artikkel om Dean Fields tidligere i dag - i deres serie “More People Really Should Know About:”. Jeg kan ikke annet enn å si meg enig. Flere burde sjekke ut Dean Fields - og det beste stedet å begynne er med hans flotte debut fra 2002.
Dagens soundtrack blir allsang-låta “Irish Bars”, som selv for en med afantasi fører meg inn i en brun pub på den irske landsbygda, med noe godt i glasset, og Dean Fields som synger og spiller i en mursteinsbelagt, mørk krok.
Som en bonus får dere også en fantastisk cover av Willie Nelsons “Always on My Mind”, som han ga ut på EPen “Any Minute Now” - som han slapp i 2013, før han gikk ut i en sju år lang pappapermisjon fra musikken.