For 50 år siden i dag hadde Samhold Velgeren en dobbeltside i sportsseksjonen som omtalte Mjøsløpet 1974 - et skøyteløp på Mjøsisen.
Deltakerne kunne velge mellom tre distanser: 25 kilometer, 70 kilometer – og maratondistansen på hele 190 kilometer. Traseen var opprinnelig tenkt å gå helt til Gjøvik, men på grunn av dårlige isforhold ble det til at løperne måtte gjøre en sløyfe, og snu ved Biri.
Det var langt mellom nordmennene på startstreken. Av rundt 500 startende var det kun et 20-talls nordmenn. Resten var så klart nederlendere, som hadde reist opp til Lillehammer for å delta. Seks charterfly fra Nederland hadde fraktet både deltakere, familie, pressefolk og vanlige turister opp i anledning vinterferie og skøyteløp. Dette var så klart godt nytt for reiselivet, og hotellene var fulltegnet i alle tre Mjøsbyene, samt i Øyer.
Et par dusin journalister og TV-folk fra Nederland hadde sin fulle hyre med å dekke løpet. NRK var også for øvrig på plass.
De første deltakerne satte i gang fra Vingnesvika ved 8-tida på morgenkvisten lørdag, og arrangørene ventet de siste i mål innen klokka 22 på kvelden.
En nederlender blåser i luren, og Mjøsløpet er i gang. Foto: Samhold Velgeren, 1974
Etter 6 mil bestod tetklynga av 40 mann. Det ble fullstendig kaos ved første stemplingspost, der seks utskremte stakkarer hadde stilt seg opp. Visst nok ble det delt ut både knyttneveslag og spisse albuer ved stempling. Alle deltakerne hadde et stemplingskort som skulle stemples på de ulike postene, og historien forteller at en av nederlenderne hadde festet dette rundt hodet. Han hadde det visst så travelt med å få stemplet at han ikke orket å bruke hendene, så han bøyde seg bare ned og dyttet hodet mot stempelet til en av de forskrekkede funksjonærene. Det er tydelig at nederlendere på skøyter ikke er å spøke med.
12 av deltakerne måtte kjøres til sykehus i løpet av dagen. Verst gikk det med nederlenderen Dries Van Wijhe, som var en centimeter fra å kutte halspulsåra med en skøyteegg etter et stygt fall.
Johan Hovland (77) vant over verdensmester Atje Kuelen-Deelstra, som neppe ga sitt aller ytterste. Foto hentet fra Samhold Velgeren, 1974
Den mest kjente deltakeren var den nederlandske verdensmesteren Atje Keulen-Deelstra, som hadde meldt seg på løpet sammen med resten av det nederlandske damelandslaget.
Da klokka nærmet seg 22 var det fortsatt en håndfull som ikke var kommet i mål, og som måtte hentes ute på Mjøsisen, og kjøres til mål med bil.
Eldstemann som deltok var Johan Hovland fra Gjøvik, mens den yngste påmeldte var bare ni. 77-år gamle Hovland var ikke snauere enn at han fullførte på bestetid i sin klasse (over 50 år), med høggamle skøyter fra 1922.
Mjøsløpet på skøyter ble første gang arrangert i 1965. Også den gangen var det nederlendere på startstreken, og arrangementet var et samarbeid mellom alle de tre Mjøsbyene. Det ble konkurrert i distansene 500, 1500, 3000 og 5000 meter – på Mjøsisen utenfor både Gjøvik, Hamar og Lillehammer. Neste gang det ble arrangert var altså helga 1. til 3. mars i 1974.
Året etter hadde arrangørene (Lillehammer og Gjøvik skøyteklubb) planer om å gjenta suksessen, men på grunn av dårlig føre og mye overvann, så var forholdene såpass usikre at de nederlandske reiseselskapene avlyste hele turen – og 450 påmeldte nederlendere ble hjemme.
Det ble allikevel bestemt at løpet skulle gå som normalt, med nærmere 250 deltakere på startstreken. De fleste av disse var fortsatt nederlendere, som allerede befant seg i landet. Løpet ble arrangert lørdag den 8. mars, men det var ufyselige forhold – med dårlig is, plussgrader, og konstant regn.
Johan Hovland, som nå hadde blitt 78, var en av de som trosset været, og fullførte med bravur. Han deltok også året etter i 1976. Da var antall deltakere mer enn halvert fra i 1974.
Mjøsløpet 1977 og 1978 ble avlyst på grunn av dårlig is. De prøvde seg igjen i 1979, men nå var folk blitt lei av usikre isforhold. Ikke en eneste nederlender var påmeldt, og med kun 11 nordmenn og 1 svenske påmeldt, så fant arrangørene ut at det ikke var økonomisk gjennomførbart – og avlyste igjen!
Siden så vi aldri noe mer til Mjøsløpet.
Mjøsaton utenfor Hamar på tidlig 90-tallet. Foto: Oppland Arbeiderblad
I 1986 prøvde Redalen IL seg med et Mjøsmaraton utenfor Svestranda camping, med 49 påmeldte deltakere, og snaut 100 glade amatører som skøytet etter i samme trase uten tidtaking. Året etter var det Moelv IL og Norges skøyteforbund som arrangerte. Nok en gang med kun rundt 40 påmeldte.
På 90-tallet prøvde de et par år på Hamar med noe tilsvarende, under navnet «Mjøsaton» - uten at det heller ble noen ny tradisjon.
Siden 2010 har nederlenderen Jeroen Oostendorp, bosatt på Brøttum og gründer bak butikken Vandreskoen på Lillehammer, vært en primusmotor for Vingnesvika skøytebane, og har de vintrene det har latt seg gjøre arrangert noe tilsvarende – under navnet «Norwegian Skating Festival».
Men det spørs om vi noen gang igjen får lese om 600 påmeldte nederlendere, charterfly og et folkehav på 10 000 på Mjøsisen!
Dagens soundtrack er så klart signert en nederlender. Navnet er Christof Van Der Ven, og han er kanskje mest kjent for å være en del av det faste backingbandet til duoen Bear’s Den. Han har også leflet med egne ting utenom, og i dag serveres en av hans egne låter – i anledning nederlendernes vintereventyr på Mjøsisen – going to Town from Town.