Ny uke, nye muligheter. Jentene er en dag ekstra hos meg denne uka, men har gitt fatter’n grønt lys til å dra på mandagens Heim-quiz. Mulig jeg har forskuttert noe jeg ikke kan leve opp til for quizlaget mitt, da jeg varslet full pott hvis kategorien fremstemt forrige uka endte opp med å bli punk.
Men jeg skal prøve. Etter en matbit, så bærer det nedover til byen i høstmørket - som etter helgens klokkestilling nå trer inn farlig tidlig.
I mørket gjelder det å se lyst på de små tinga, for å komme seg gjennom en lang, mørk vinter. Det store lyspunktet kommer som et avbrekk midt i det mørkeste - nemlig den deilige jula. Vi er en tullete liten familie etter jul, så her i huset har både far og to døtre begynt å glede seg allerede - men vi er disiplinerte og beinharde på at ikke noe pynt eller julerelatert drikke eller føde skal synes før vi skriver desember.
Nå er det jaggu meg ikke mer enn litt over en måned til årets nest vakreste tid begynner. Desember. Julekalender. God stemning. Fyr i peisen. Julefilmer. Ah, det gledes! Vinteren hadde vært uutholdelig her i det kalde nord hadde det ikke vært for at vi druser på med en hel måned med julehygge og julevarme. Takk til de kristne, som fikk dette igjennom for folket!
Før vi kommer så langt, så får vi klamre oss til de små tinga i hverdagen. Ja, også punken, da. Den nymotens sådan. Blink 182 var en vitamininnsprøytning av de sjeldne, da de dukket opp på 90-tallet med sin lettbeinte popvariant av den gode gamle punken. Ikke noe for gjengen med sikkerhetsnåler og hanekam, men midt i blinken for undertegnede!
Så i det jeg setter meg i bilen straks, og farter ned for å quizze litt på en mandagskveld - ja, så blir det “All The Small Things” som blir følgesvennen i bilen ned. Så får jeg bare håpe at jeg ikke har forledet mitt quizlag, og har noe å bidra med. Hvis det i det hele tatt blir punk, da. For det er faktisk en liten sjanse for at det blir….. egg!