80-tallet dro med seg en del pussige hobbyer som, med dagens uttrykk, trendet. En ting var at Gud og hvermann dro inn digre stueorgeler, og sendte ungene på orgelkurs. En annen ting var godt voksne mødre som lot seg friste ut av en husmortilværelse på vei ut av tiden, og inn i kurskatalogenes verden. På et hvert lille sted ble det tilbudt kurs i alt mulig rart, gjerne i en mørk kjeller på den nærmeste barneskolen. Ville du ikke sosialisere deg kunne du få kursene rett i postkassa gjennom de utallige brevskolene.
Her kunne du lære deg alt fra telefonsalg, personlig planlegging, veving, spansk, fluebinding, swing, maskinskriving, lampeskjermsøm – you name it.
Muttern hadde bikket 50 da hun kastet på et kurs i tysk. Kurset ble avholdt på Moen skole i Kolbu, og fattern fikk det ærefulle oppdraget om å kjøre henne dit på kurskveld en gang i uka over et helt semester. Da hun troppet opp første gangen tror jeg ikke hun kunne et kløyva ord, men etter noen sene kvelder – og dager – med kursmateriale og sosialt samvær inkludert kaffe og norsk-tysk ordbok, så hadde hun lært seg nok til at hun klarte å rute både mann og barn gjennom ei uke i Vest-Berlin midt under den kalde krigen.
Fatterns søskenbarn valgte seg porselensmaling. Da snakker vi virkelig en trend på 80-tallet. Folk som aldri hadde tatt i en pensel før begynte plutselig å installere seg med blanke porselenskopper, -fat og lisseslips-brosjer. Det som før hadde vært baksterom, spiskammers eller kjellerstue ble nå hobbyrom, og de mest ivrige gikk til og med til innkjøp av egne, spesialbrenneovner.
Det gikk stort sett i roser, blomster eller troll. Det var åpenbart givende for den som gikk i fra å sitte på kjøkkenet å løse kryssord til å kunne sitte sene kvelder i kjelleren og male, kanskje mest partneren satt klistret til fjernsynet i stua. Egentid. Selvutvikling. Kreativitet. Og det beste av alt; et arsenal av fremtidige jule- og bursdagsgaver
Familien fikk porselensmalte produkter fra henne i flere år. Noe har faktisk overlevd, og finnes et eller annet sted i en pappeske fortsatt. Alle som en også nøye signert, med fullt navn og dato. Som om det skulle vært en Munch. Gjerne også med en personlig hilsen.
Jeg tror jeg har tallerkener, kopper og til og med salt- og pepperbøsser med pastellfargede blomster påmalt, datert og signert. Den perfekte gaven til en 12 år gammel gutt, altså.
Det sitter allikevel hardt inne å kvitte seg med det. På sett og vis var det jo gjort med en hjertevarme og en god intensjon. I alle fall fikk de på ett vis mottakeren til å tenke det. Litt som at ungene opp gjennom har tegnet tegninger som de har gitt bort til nære og kjære. Ikke nødvendigvis fordi de har laget en spesiell tegning til DEG – men fordi de har hatt en produktivitet som har gjort det umulig å spare på alt selv.
En av de porselensmalte koppene setter jeg dog høyere enn de andre. For den var virkelig custom made. Da jeg var 14 ble jeg Swindon-supporter, og startet supporterklubb for dem i Norge. Tror du ikke jeg da noen år senere, dagen etter at OL på Lillehammer ble avrundet med et smell, fikk en porselensmalt kopp med et norsk troll med noe som skulle ligne ei Swindon-drakt, en fotball ved foten – og med teksten: «Swindon-fan» vertikalt og mitt eget navn på fronten horisontalt. «Gratulerer med 17-års dagen». Den perfekte gaven til en 17 år gammel gutt!
Om det var det at gavene stoppet etter 1995, eller om hun ble lei av hele hobbyen, vet jeg ikke helt – men vi hørte eller så aldri noe særlig mer til de porselensmalte artefaktene. Kanskje hadde hun rett og slett bare rundet porselensmaling? Kanskje hadde skapene blitt for fulle? Kanskje hadde hun rett og slett gått lei?
Jeg har vel knapt hørt om noen som driver med porselensmaling de siste 20 årene. Det er jo fullt mulig det fortsatt drives med i smug, i en og annen dunkel kjeller rundt omkring i Norges land – men jeg tipper antallet omtrent er det samme som fortsatt har 80-tallets stueorgel stående i stua.
På 80-tallet var porselensmaling så i vinden at Gjøvik skole faktisk hadde det som eget valgfag. I lørdagsbilaget til Oppland Arbeiderblad den 20. februar 1982 – for 42 år siden i dag – så stod det en helside om «flinke elever» som konsentrerte satt og malte de flotteste roser. 14 elever i 9. klasse hadde valgt porselensmaling – samtlige jenter. I 8. klasse ble det også tilbudt. Der hadde det vært med et par gutter fra starten av, men som begge hadde «falt av etter hvert fordi tålmodigheten ikke strakk til.»
De som holdt ut, syntes det var særdeles stas med et avbrekk mellom matematikk og kjemi der de kunne male på kopper. «Noen ytrer ønske om å fortsette med porselensmaling etter endt ungdomsskole», kunne OA melde. Yrkesfag da, eller? Eller Høgskolekandidat?
Fornøyde jenter på Porselensmalingskurs. Bilde: Johanne Grøtte Warberg
Når startet denne iveren etter å male på porselen egentlig? Et søk i avisarkivene kan gi oss et lite bilde. Den første annonsen som er å finne der kom ut i Buskerud blad allerede i 1900. Kursholder var Emma Kirchners Kunstindustriskole, og i tillegg til porselensmaling fikk du prøve deg på oljemaling, kunstbrodering, tegning på tøy, treskjæring med mer. Det første rene porselensmalingskurset stod annonsert i Aftenposten i 1921. «Elever i porselensmaling mottas». Johs. Mjaatvedt var kursholder, og kunne friste med både formiddags- og ettermiddagspartier. Johs – eller Johannes – Mjaatvedt må ha vært den første, og en av ytterst få, som har hatt porselensmaling som sin profesjon uten å ha vært tilknyttet en av de store porselensfabrikkene, slik som Porsgrunds. I folketellingen fra 1920 er han oppført som glassmester, som trolig var hans formelle bakgrunn. Både ved lysningen da han giftet seg i 1937, og ved begravelsen da han døde i 1954, var han imidlertid omtalt som «porselensmaler».
Omfanget av kurs var i allikevel ikke av det helt store på landsbasis før på slutten av 1970-tallet. Ut i fra årlige treff i avisarkiver, så virker det som om hobbyen fikk sin første store oppsving i 1977, da en rekke annonser for porselensmalingskurs dukket opp i landets mange lokalaviser.
Antall treff på ordet «porselensmaling» i Nasjonalbibliotekets avisarkiver i perioden 1900-1979 teller hele 8011 (2435 i perioden 1900-1969, 6969 i perioden 1970-1979). Til sammenligning er tallet i perioden 1980-1990 på hele 15591 – altså nær dobbelt så mange.
Det som har stått om porselensmaling de siste ti årene i avisene er stort sett i intervjuer med gamle folk som forteller om sine favoritthobbyer. Det er svært få kurs utenom aktivitetstilbud på institusjoner siden 2010.
All den tid brodering og perling har kommet tilbake, så skulle det ikke forundre meg om porselensmaling en gang i fremtiden også får sin renessanse. Da trolig i gerilja-stil, og ikke med blomster og troll.
Dagens soundtrack er signert et band som ble stiftet da porselensmaling var på sitt mest populære. Better Than Ezra så dagens lys i Baton Rouge, Louisiana, i 1988. Deres første album «Deluxe» kom i 1993, og en av mine favoritter derfra er «Porcelain»