I dag skal vi feire det som i mine ører kanskje er Norges mest undervurderte låtskrivere, fra et av landets mest undervurderte band. Skjønt bandet “Matchstick Sun” og deres debutplate “Flowerground” fra 1989 ble genierklært av mange i fagpressen da den kom. Puls hadde en sak rett etter debuten i 1989, der de stilte det retoriske spørsmålet i en billedtekst: “Norges beste pop-band?”. Stig Holmer i avisa “Natt og Dag” kalte plata for “årets norske rockeplate”, og omtalte den som “nydelig”. Musikkbladet Beat på sin side, kjørte en helsides annonse for plata, med overskriften “Hvis du skal høre en LP i år… Matchstick Sun - Flowerground”.
Jeg anskaffet meg albumet på kassett. Trolig ikke så lenge etter at den kom ut, og jeg mener å huske at det var månedens album - eller om det var en del av innmeldingstilbudet - i gamle Scandinavian Music Club, der jeg i begynnelsen hadde et kassett-medlemsskap.
Kassetten ble en av de mest spilte jeg hadde i den tidlige samlingen, og jeg husker at jeg var spesielt begeistrert over at jeg faktisk syntes alle sporene var bra! Det var en sjeldenhet da, og det er en minst like stor sjeldenhet nå. Elleve fordømt gode poplåter som perler på ei snor.
Bandet bestod av Rolf Recknagel, Rune Annaniassen, Geir “Bulle” Underdahl og Ivar Eidem. Sistnevnte var frontfigur og vokalist, og hjernen bak de fleste låtene. Sammen hadde de spilt under bandnavnet Diamond Dogs i flere år, før de bestemte seg for å bytte navn året før utgivelsen av debutplata.
Plata ble en såpass stor suksess at den rasket med seg Spellemannsprisen for “årets nykommer”. Platas bestenotering på VG-lista ble en 7. plass, og de ble sendt til USA av plateselskapet for å gjøre noen fremstøt mot det amerikanske markedet.
Oppfølgeren “Itchy Bitchy” året etter klarte imidlertid aldri å nå de samme høydene som debuten, og bandet ble noe overraskende oppløst allerede samme året som oppfølgeren lå i butikkhylla.
I 1992 ble låta “You and Me” brukt i filmen “Giftige Løgner”, og bandet fikk en ny, liten oppsving etter sin død - uten at de lot seg friste til å gjøre comeback som band.
Vokalist Eidem hadde flere jern i ilden. I et intervju med bladet Puls ble han i tillegg til “vokalist i Matchstick Sun” også omtalt som kokk, DJ på Waterfront og bookingansvarlig på Sing Sing Club. Han gikk etterhvert solo, og vant faktisk Spellemannsprisen også i 1996 for sin solodebut “Missions of a Clown” - som også ble hans eneste.
Siden den gang har Eidem byttet ut den store rockestjernedrømmen med kokkedrømmen. For kokkelering hadde vært hans pasjon og drøm lenge før han hadde tatt i et instrument. Han vokste opp med foreldre som drev Stabekk Kro, og begynte tidlig å eksperimentere med matlaging på industrikjøkkenet der. Allerede i 5. klasse på barneskolen begynte han å lage mat til kompisene sine, og ved siden av å spille musikk jobbet han også som kokk på en rekke etablissementer i Oslo. Senere har han jobbet som kjøkkensjef på flere av byens beste restauranter. Han har samtidig fortsatt med lefle med musikk i ulike konstellasjoner, uten at det har blitt noe som har vært i nærheten av den suksessen og den musikalske kvaliteten som han leverte med legendariske Matchstick Sun.
I dag fyller Eidem 60 år, og hva passer vel bedre da enn å dra frem igjen den fantastiske plata “Flowerground”. Dagens låt blir den flotte “Edison Train”, men hvis plata gikk deg hus forbi i 1989, så anbefaler jeg hele albumet fra start til slutt!