Etter å ha reist rundt i Amerika siden i januar, på kryss og tvers gjennom dette vidstrakte og fascinerende landet, og besøkt hver og en av delstatene i alfabetisk rekkefølge, så avsluttes den imaginære reisen i dag med å lande i Wyoming. Big Wyoming. The Cowboy State.
Symbolsk sett et perfekt punktum på det som jeg gjerne hadde sett hadde vært en høyst reell og ekte road trip. Alt er større i Amerika, sies det. Wyoming er intet unntak. Staten er den 10. største i areal, og til sammenligning faktisk større enn hele Storbritannia.
Folk er det imidlertid ganske så tynt med. Staten har færrest innbyggere av dem alle – ja, til og med færre enn Alaska. Totalt bor det kun nærmere 580,000 i Wyoming, omtrent det samme som i Sheffield. Det gir et godt bilde av hvor liten befolkningstettheten er.
Dette har sin naturlige forklaring i geografien. I vest ruver Rocky Mountains med nasjonalparkene Grand Teton og Yellowstone, som østover glir over i et goldt og tørst slettelandskap. Den største byen heter Cheyenne, og har omtrent like mange innbyggere som Kristiansand.
Dette var som over alt ellers i Amerika urfolkets lekegrind i tusenvis av år, før Lewis & Clark-ekspedisjonen tråkket inn i området i 1807. En og annen fransk pelsjeger hadde streifet forbi noen tiår tidligere. Området var tynt befolket av nybyggere frem til jernbanen strakk seg inn i territoriet, og Cheyenne ble etablert som et jernbanestopp i 1867.
Så sent som i 1890 ble Wyoming en del av de forente stater – som den 44. i rekken. Da hadde faktisk Wyomings kvinnelige innbyggere allerede hatt stemmerett i 21 år. De var altså hele 44 år foran Norge.
Motivasjonen var dog kanskje ikke akkurat den rette. Det var visst nok egentlig bare et tidlig PR-stunt fra guvernør John Allen Campbell for å trekke kvinner til området, siden det var en overvekt av gifteklare menn i traktene. I tillegg så han sitt snitt til å sanke ekstra stemmer som ivrig demokrat, selv om han ikke regnet med at kvinnene hverken hadde interesse eller tid til å gå til stemmeurnene. Pipa fikk fort en annen lyd da han innså at kvinnene, jo de stemte – men de fleste ga sine stemmer til republikanerne. Han gjorde da alt i sin makt for å få reversert hele stemmeretten, uten hell.
Staten ble dermed – egentlig noe ufrivillig – en pionerstat for kvinners rettigheter, og allerede mot slutten av 1800-tallet hadde de fått kvinner inn i både politikken, og i andre sentrale og viktige posisjoner i samfunnet. Dette skapte både overskrifter og interesse verden over, og ei av de som ble lokket til å flytte til delstaten, var norske Agnes Mathilde Wergeland. Hun hadde i 1890 blitt den første norske kvinnen til å ta en doktorgrad. Det måtte hun til Sveits for å gjøre, og temaet var rettshistorie i norrøn middelalder.
I Norge var det ikke jobber å få for høyt utdannede kvinnelige akademikere. Hun flyttet til USA, og jobbet noen år som assistent i både Pennsylvania og i Illinois. Da et tilbud om fast stilling som professor i historie ved Universitetet i Wyoming ble lagt på bordet, så var hun snar til å takke ja. Hun flyttet til Laramie i 1902, ble amerikansk statsborger i 1904, og fant kjærligheten i en annen kvinnelig akademiker året etter. I Wyoming kunne hun få være seg selv, og leve sitt liv i fred. Tilsynelatende.
Dessverre døde hun alt for ung i 1914 – kun 57 år gammel.
Dessverre skulle ikke åpenheten hun opplevde i den ellers så konservative cowboy-staten bane veien for andre for evig og alltid. I 1998 ble småbyen Laramie igjen kjent for verden – med et stort negativt fortegn. Den 21-år gamle homofile studenten Matthew Shepard var funnet drept, og det ble avdekket at motivasjonen bak var hatkriminalitet som følge av hans legning. Denne tragiske historien dannet bakteppet til filmen The Laramie Project (2002).
I kjølvannet av Wergeland, så fulgte flere nordmenn på, og flyttet til Wyoming for å ta utdanning. I perioden 1960-1980 var det spesielt mange norske studenter på universitetet – de fleste på idrettsstipend. Det var vinteridretten som trakk, og navn som Jackson Hole og Beaver Creek lyder nok kjent i ørene til alle som er glad i vinteridrett her hjemme. Innimellom alle vintersportsutøverne, så dukket det fra tid til annen også opp nordmenn som prøvde å indoktrinere amerikanerne til å få øynene opp for europeisk fotball – kjent som soccer over dammen. I 1968 flyttet Vardal-gutten Hans Christian Nygard over for å studere, og ble en del av universitetets soccerlag. Han hadde kun spilt for moro på Vardal, på aldersbestemte lag – men var allikevel med å heve nivået på universitetslaget. Interessen for soccer i USA er svært liten, meldte han hjem til lokalavisa Oppland Arbeiderblad, og la til at av 22 spillere på banen i siste kamp mot et universitetslag fra Denver, så var 13 av dem norske.
Dagens soundtrack er hverken signert en nordmann eller noen med tilknytning til Wyoming. Bak Maxwell & The Shakes befinner Maxwell Sadler fra Spokane, Washington, seg. Da han fylte 18 pakket han snippsekken, og dro til Nashville for å satse på musikk – som så mange før ham. Bandet hans har enda ikke klart å komme seg lenger ut i verden enn at de spiller rundt på små kneiper i Tennessee, men det er absolutt ingen grunn til at det ikke skal gå lenger med hardt arbeid – for selv om det er mange om beinet innenfor Americana-sjangeren, så står hverken låtskrivingen eller formidlingen tilbake for noen annen.
Om ikke annet, så håper jeg at det at de får plass på denne spillelista kan bidra til at noen flere får øynene opp for dem her hjemme.
Linken til min endestasjon etter rundreisen gjennom USAs 50 stater finner vi i låttittelen. Dagens sang blir Maxwell & The Shakes sin vakre «Wyoming». Takk for turen så langt.