Høyrebacken på laget blir Swindons gamle, lysende Nicky Summerbee, som brukte første halvdelen av 90-tallet til å løpe sokkene av seg opp og ned høyrekanten for Swindon Town.
Han begynte karrieren sin som junior i Swindon, etter å ha vært på prøvespill for klubber som Norwich, Leicester og selveste Manchester United. Grunnen til at det til slutt ble Swindon, var på grunn av hans far – Mike, som også startet sin karriere for Swindon, og fikk over 200 kamper på 60-tallet før han gikk videre og ble en legende i Manchester City.
Familien Summerbee var egentlig i fra den historiske byen Winchester i Hampshire, men Mikes far George – Nickys bestefar – flyttet nordover på grunn av at han fikk kontrakt med Preston North End. Han var altså også en habil fotballspiller. Det var der i Preston at Mike kom til verden, men i 1950 flyttet familien sydover til Cheltenham, der George fikk jobb som manager for byens fotballag.
Barn av fotballspillere er omtrent like lite stedfaste som forsvarsbarn, i militær forstand, så da Nicky kom til verden i 1971, så var det i Altrincham utenfor Manchester, der faren bodde mens han spilte for Manchester City.
At Nicky skulle gå i sin far og bestefars fotspor lå kanskje i kortene, og det var også familiens gode navn og rykte, som gjorde at karrieren ikke stoppet før den hadde begynt.
Det var som nevnt faren som satte Swindon i kontakt med sønnen, men da sesongen skulle evalueres etter hans første år som junior, så levnet ikke Swindons juniortrener John Trollope guttungen noen sjanse.
«Det beste er at du drar hjem til Altrincham, og finner noe annet å gjøre – for du vil ikke bli noen fotballspiller», var den brutale og direkte meldingen han fikk. Mildt sagt sjokkert, så dro han hjem etter sesongen, og fortalte sine nærmeste at han ikke kom til å bli fotballspiller allikevel.
Far Mike syntes dette hørtes i overkant brutalt ut allerede etter en sesong på juniorlaget, og tok en telefon til Swindons manager Lou Macari. Macari gikk rett til Trollope, og ba ham gi guttungen en ny sjanse.
Det gjorde han, og Nicky leverte en solid andresesong som junior, der han stort sett enten spilte spiss eller høyreving, slik som faren.
Debuten fikk han allerede i september 1989, da han kom inn for spissen Duncan Shearer i en hjemmekamp mot Wolves. Innhoppet ble det eneste den sesongen, og han måtte vente helt til siste kampen i 1990/91-sesongen før han fikk sin første kamp fra start, borte mot Port Vale. Da som høyreving med drakt nummer 7.
Da hadde den tidligere England- og Spurs-legenden Glenn Hoddle tatt over som spillende manager, og Swindon hadde gått fra å spille i en klassisk 4-4-2 formasjon med diamant, under Ossie Ardiles, og til en ny og spennende 5-3-2 formasjon med Hoddle selv som god, gammeldags sweeper, og med hurtig vingbacker på hver sin kant.
I løpet av sesongen ble Summerbee omskolert til en særdeles offensiv vingback.
Han etablerte seg raskt på laget til Hoddle med sin oppofrende spillestil, enorme løpskapasitet, og evne til å komme seg ned til motstanderens kortlinje, for så å crosse ballen perfekt inn til store og sterke spisser, som ekspederte innleggene i mål.
Nicky var en av Swindons beste spillere da de prøvde seg i Premier League i 1993/94-sesongen, men da det endte med nedrykk på første forsøk, så ble det klart at Nicky ikke ble med ned en divisjon. I stedet ble han solgt til samme klubb som hans far i sin tid gikk til; Manchester City. Overgangssummen bikket én million pund, og er den dag i dag fortsatt ett av de dyreste salgene Swindon har gjort.
Ironisk nok hadde Summerbee scoret sitt første Premier League-mål et snaut år tidligere mot nettopp Manchester City. Totalt inkludert cuper ble det 135 kamper for Swindon, 10 scoringer – og en haug med assister, på en tid der dette ikke ble like godt journalført som i dag.
Etter 131 kamper for Manchester City gikk turen videre til klubber som Sunderland, Bolton, Nottingham, Leicester og Bradford – før han på tampen av karrieren igjen kom tilbake til Swindon på utlån i 2005. Da var nok karrieren på hell, for det ble med kun én kamp.
I 2006 la han fotballskoene på hylla for godt – som den tredje generasjon Summerbee med en respektabel karriere innen toppfotballen.
Hvem som var den beste fotballspilleren av de tre generasjonene Summerbee er vanskelig å si, men far Mike var den eneste som fikk A-landslagskamper for England – åtte i tallet. Bestefar spilte aldri med flagget på brystet, mens Nicky selv måtte ta til takke med tre U-21 landskamper.
Etter fotballkarrieren har Nicky Summerbee jobbet i media som fotballekspert i ulike kanaler og selskaper – de siste årene for TV-selskaper i Qatar, der han har bodd de siste årene sammen med familien. Ingen av Nickys tre barn har valgt fotball som levevei, så enn så lenge må vi vente på en ny generasjon Summerbee på fotballbanen.
Men det er i alle fall ingen tvil om at 1993-versjonen av Nicky Summerbee ville ha herjet på nedover høyresiden for Vladimirs All Star-lag!
Dagens soundtrack er signert Swindon-bandet XTC. Andy Partridge og Colin Moulding vokste begge opp i det litt sketchy strøket Penhill i Swindon, og fant hverandre i musikken. Begge var fan av The Beatles og lyktes i å implementere de gode popmelodiene inn i deres musikk. De var også fascinerte av avant-garde sjangeren, med artister som Captain Beefheart, og skapte etter hvert sitt eget unike sound.
De spesielle med XTC var at de faktisk ga seg med å opptre live så tidlig som i 1982. Da hadde de gitt ut sitt femte studioalbum «English Settlement», men Partridge slet med både mentale problemer og en ekstrem sceneskrekk, og samarbeidet med Moulding begynte å slå sprekker. Etter en konsert i San Diego så bestemte de seg for å avlyse resten av turneen, og siden så ingen noe av dem.
Bandet fortsatte imidlertid å gi ut plater, delvis på grunn av platekontrakten de hadde. De ga ut ytterligere ni album før det i 2000 også ble slutt på ny musikk fra det som da hadde blitt et mytisk og mystisk band.
Bandets trommis Terry Chambers fikk så sent som i 2020 Andy og Colins velsignelse til å blåse liv igjen av XTCs rikholdige katalog, og begynte å turnere under navnet EXTC. I sommer kan du oppleve disse på flere festivaler rundt omkring i England.
Dagens låt blir en av bandets mange pop-perler. Låta «The Disappointed» er hentet fra plata Nonusch (1992), og er en av mine personlige favoritter fra Swindon-bandet.