I dag skal vi dykke langt ned i de smalere gangene av det som er å oppdage på Spotify. Ikke smalt som at det er sært på noe som helst vis, men smalt fordi det er et band som helt sikkert ikke har mange avspillinger i Norge. Sant og si, ikke så mange avspillinger i det hele tatt. Kun 101 månedlige lyttere er registrert, og av de få låtene de har lagt ut, så ligger de fleste på rundt 3000 avspillinger. Og det på tross av at bandet har et navn som innbyr til deling.
Der treffer vi på et nytt problem. Hvordan finne ut noe mer om det lille, ukjente bandet når de har valgt seg et så lite kreativt bandnavn som “Sharing”. Det første Google-søket ga traff på flere andre band med samme kjedelige navn, uten at det var de jeg lette etter. Men den som leter finner.
Dagens band “Sharing” består av fem venner fra byen Logan, Utah. Spencer Felix på vokal og gitar, Nicole Stenicke på synth og vokal, Miles Larkin på gitar, Maggie Mattinson på bass, og Alek Nelson på trommer.
De beveger seg innenfor en stilart som ofte får merkelappen dream-pop, i mangel på noe bedre. Det låter altså ganske så atmosfærisk, samtidig som det har sitt indie-preg.
De er såpass ferske at deres første EP ble gitt ut så sent som i 2022. Den spilte de inn i sitt eget hjemmestudio, som de har bygd opp i ei gammel hytte på landsbygda utenfor Logan.
Det er ikke stort mer å si om bandet, som altså er så ferske at det kun finnes tre låter på Spotify. Det er den siste låta “Curtains” som jeg tilfeldigvis snublet over for en tid tilbake, og den har blitt spilt jevnlig her i huset siden den gangen. Derfor er det også rett og rimelig å ta den med på 366-lista for i år - og så håper jeg å få høre mer fra Sharing i fremtiden, selv om de har malt seg inn i det samme umulige hjørnet som bandet “Live” i forhold til å ha et navn som gjør dem lett søkbare.
I låta tar de et oppgjør med publikumsukulturen med skravling på konserter, og kanskje ligger det et hint til deres kommende publikum også - at live-musikk skapes for å lytte til; ikke for å skravle til!
I know there was a feeling then
That I can't find again
There wasn't a sound from the audience
Until the curtains closed