Endelig var det helg igjen, og været på disse kanter innbyr ikke til stort annet enn inneaktiviteter. Da er det jo godt at det så klart er et vell av fotballkamper og hvilke øynene på. Når sant skal sies, så blir det ofte til at jeg prioriterer det selv om sola brenner fra skyfri himmel også. Spesielt de helgene som jentene ikke er her.
Vanlige folk hadde vel kanskje prioritert anderledes? Eller hadde de? Hva er vanlige folk? Hvem er de? Jeg har alltid sett på det å være uvanlig som en styrke og en kraft. Du har din egen identitet, tar dine egne valg og lar ingen hverken begrense deg eller styre deg. Slik bør det være, men i noen sammenhenger kjenner jeg at jeg også skulle vært litt som vanlige folk. Ja, ta debatten jeg kastet meg uti angående galopperende huspriser vs. bankenes innstramminger i boliglånspolitikken. Der hadde jeg håpet at jeg var som vanlige folk. Som i Norge stort sett eier sin egen bolig, på et eller annet tidspunkt i livet. Jeg kommer meg dit. Etterhvert.
Før det, så må saken løftes. I går hadde jeg besøk av lokalavisa på jobb, og snakket med dem angående at de også skulle lage en redaksjonell sak over helga. På ettermiddagen kom det også en fotograf hjem hit og knipset litt, og jeg anti-poserte så godt jeg kunne. Så får vi se da, om det blir vanlige folks tur. Jeg kaster meg i alle fall uti det, og gir vanlige folk, med vanlige jobber, vanlige inntekter - og vanlige familiekonstellasjoner: enslige med deltidsomsorg for barn, et ansikt. Det får være motivasjonen. Det handler ikke om meg, men om oss. Vanlige folk.
I kveld skal jeg ikke vie en tanke til usosial og urettferdige systemer. Man må faktisk klare å sku av det, for ellers vil det bli tungt. Fokuset rettes heller mot seriestarten i Bundesliga, men mest av alt: mot kveldens Yorkshire-derby mellom Sheffield Wednesday og Leeds United.
To tradisjonelle toppklubber fra min oppvekst, og som begge figurerte i klistremerkealbumene jeg vokste opp med på 80-tallet. Nå ligger begge lag på nivå to i England, men rammene rundt kveldens kamp står ikke tilbake for en hvilken som helst kamp i Premier League. Det blir garantert kok og god stemning på ærverdige, gamle Hillsborough.
Det å se på fotball har også blitt en luksusvare. Det er enorme penger i det moderne fotballen, og ved siden av søkkrike eiere og sponsorer, så kommer mye av pengene fra fete TV-avtaler. Spesielt i Premier League. Dette presser jo også prisen oppover for vanlige folk, som vil kikke på i fra stua. Jeg personlig tar meg ikke råd til å betale i dyre dommer for å se Premier League, men heldigvis så har de tre lavere nivåene nok en gang blitt tilgjengelig gjennom de åpne ViaSat-kanalene, for oss som har det i en eller annen grunnpakke. Ja, ikke alle kamper - men utvalgte. Sånn som kveldens Yorkshire-derby.
Så i kveldingen benker jeg meg ned foran skjermen, og håper på en herlig kamp for å sette stemningen foran en deilig helg innendørs, mens regnet bøtter ned utafor vinduet.
På Hillsborough blir det helt sikkert fullt i kveld. Nærmere 40,000 tilskuere, som alle har gravd dypt i lommebokene for å følge favorittlaget. Før i tiden så var fotball en sport for arbeiderklassen. Det var limet som holdt folk i kontakt med både nærmiljøet og hjemstedet. Nå er det ikke slik lenger. Et fåtall av spillerne kommer fra områdene der lagene deres kommer fra, og stadionene fylles mer og mer opp av fotballturister. I England har prisøkningen på fotballbilletter vært enorm, og selv om fortsatt mange på minstelønn prioriterer bort andre ting for å sikre seg sesongbilletter til en litt rabattert pris, så er det mange som så fotball live på stadion før i tiden, som ikke lenger kan ta seg råd til det. Spesielt i Premier League, og på de større stadionene.
Tyskerne, derimot, de har skjønt det. I Tyskland er det opplest og vedtatt at fotball skal være for vanlige folk. Billettene skal ikke koste skjorta, og det er ikke lov for søkkrike investorerer fra USA og fjerne østen å eie mer enn min. 49 % av klubbene. Regelen kalles 50+1-regelene. Dette skal sikre at det er supporterne har bestemmelsesrett, ved at enten klubbene sammen med medlemmene, og supporterne, eier min. 50 prosent + 1 av aksjene. Det finnes unntak, men det gjelder for klubber som historisk sett i all tid har blitt eid av lokale bedrifter med lokale interesser - slik som Wolfsburg, som fullt og helt eies av Volkswagen-konsernet. Men de har ikke lov til å melke fansen for unødvendig mye penger. Ja, du får kjøpt billetter som er svindyre også i Tyskland, men mange av billettene legges ut for salg til en pris som er bestemt til å være den billigste av alle toppligaer i Europa.
På Hillsborough er det fortsatt relativt overkommelige priser sammenlignet med mange av storklubbene i Premier League. En voksen kan komme seg på kamp for 30 pund, hvis man nøyer seg med å sitte på kortsiden. Det er langt billigere enn en billett til Hunderfossen eller Lilleputthammer, og ikke så mye mer enn å løse billett til en OBOS-kamp på Raufoss stadion.
Vanlige folk trekker nå til pubene rundt om i Sheffield for å lade opp til kveldens Yorkshire-derby, og en av de som helt sikkert kommer til å være på plass, er den mest uvanlige av de vanlige - nemlig artisten Jarvis Cocker.
Han ble født i byen i september 1963, og vokste opp i bydelen Intake sydøst i stålbyen. Selv om rivalene United sin Bramall Lane lå nærmere i distanse fra Cockers hjem, så var det Sheffield Wednesday som gjaldt helt fra han var barn. I dag er han fortsatt en ihuga Wednesday-supporter, og er stadig å se på stadionen når han ikke er verden rundt på spillejobber.
På 90-tallet ble han og bandet hans Pulp videns kjent for låta som virkelig kastet rundt på definisjonen av vanlige folk. For hva er nå det, hvem er nå det, og hva gjør nå de?
I wanna live like common people
I wanna do whatever common people do
I took her to a supermarket
I don't know why but I had to start it somewhere
So it started there
I said, "Pretend you got no money"
And she just laughed and said, "Oh, you're so funny"
I said, "Yeah...
Well, I can't see anyone else smiling in here"
You'll never live like common people
You'll never do what ever common people do
Never fail like common people
You'll never watch your life slide out of view
And then dance, and drink, and screw
Because there's nothing else to do