18. juni (170/366) - Tyrkia - Georgia

Helt siden EM ble etablert i fotball for herrer i 1960, så har det for hvert sluttspill minst hvert ett nytt lag som aldri før har deltatt i sluttspillet. Smått utrolig egentlig, men de senere årene også takket være at de har utvidet antall lag. I 2020 – vel, som ble spilt i 2021 pga. pandemien – var det Finland og Nord-Makedonia som var nykommerne.

I år er det Georgia, og i kveld debuterer dem i EM-sluttspillet med et heidundrende oppgjør mot Tyrkia, som i sin tur var med for første gang i 1996.

Nasjonene deler 27 mil med landegrense, og selv om de stort sett har vært godt forlikte naboer, så har en het potet vært drakampen om enklaven Ajaria (Adsjaria, Ajara, Asjara) ved Svartehavet, der georgierne de siste årene har følt at tyrkerne tar seg til rette. Området er definert som en autonom republikk under Georgia, akkurat slik for eksempel Grønland er under Danmark.

Ser vi på statistikken nasjonene imellom når det gjelder fotball, så har nasjonene møtt hverandre fem ganger tidligere. Tyrkia har vunnet tre, mens Georgia vant sin eneste kamp hjemme i Tblisi i 2007. Sist gang lagene møttes var en treningskamp i Østerrike i 2012 – en kamp som Tyrkia vant 3-1.

Når kampen i kveld blåses i gang i Dortmund, så står nok Georgia stille, og det lyser svakt blått fra alle vinduene i landet. Selv om de har hatt sin skjerv av gode fotballspillere opp gjennom tiden, med Shota Arveladze og Georgi Kinkladze som de to mest profilerte, så har laget som sagt aldri før deltatt i EM, og heller ikke VM – så dette blir en unik historisk begivenhet som skriver seg inn i historiebøkene, helt uavhengig av resultat.

Forhåpentligvis får vi i kveld også se dagens store stjerne, og medlem av Vladimirs All-Star lag, Kvaradona, i aksjon.

Siden vi allerede har vært innom georgisk musikk, så blir det musikalske bidrag i dag fra Tyrkia.

Også der lever post-rock sjangeren godt, og en rekke band og artister lager jevngod post-rock med det beste i verden. Så lenge de holder seg unna å synge, så leveres det bra musikk også her i traktene.

Akkurat som med de polske og ukrainske post-rock bandene jeg har presentert tidligere, så har også dagens tyrkiske bidrag hentet inspirasjon fra naturen, slik det ofte også er i post-rock sjangeren – og gjerne den dramatiske og brutale delen av elementene vi omgir oss med.

En-mannsprosjektet Mordwand fra Ankara har tatt navnet sitt etter den nordlige, stupbratte fjellveggen av fjellet Eiger i de sveitsiske alper. Blant klatrere er denne veggen regnet som noe av det vanskeligste du kan klatre, og navnet henspiller da også på klengenavnet nordveggen – nordwand – fikk, fordi de som prøvde seg der stort sett måtte bøte med livet. Mordveggen ble først besteget i 1938.

Låta heter Todesbiwak, og det er navnet som tyskerne har gitt overnattingscampen som ivrige fjellklatrere tilrettelegger utenfor fjellveggen, og som vi også blant annet har sett 71-grader nord deltakere overnatte i her hjemme betale for en slik spennende overnatting i et fjell i Hemsedal.

Jeg tror jeg velger meg fotball på TV, jeg.