Vi tar en ny pause fra den geografiske amerikareisen, og skal i dag til en liten notis som stod i min lokalavis for nøyaktig 50 år siden. Den 14. januar 1974 kunne man i Oppland Arbeiderblad lese om at Norges første el-bil var på trappene. Den kjente avistegneren Herb supplerte med en artig strek, og prototypen skulle etter planen stå ferdig allerede i mars.
Mannen bak denne innovasjonen var Lars Ringdal. Året før hadde det vært oljekrise, og atter en gang hadde det blitt innført bensinrasjonering i landet, og Ringdal hadde da fått ideen om å utvikle en norsk el-bil.
På den tiden var han direktør for Bakelittfabrikken på Aurskog. Det var ikke som navnet kunne tilsi et bakeri som kun bakte litt, men en fabrikk som produserte produkter i herdeplast. Bakelitt. Navnet var en fornorskning av Bakelite, som i sin tur var gitt produktet etter sin oppfinner: amerikaneren Leo Baekeland.
Ringdal hadde etablert Bakelittfabrikken så tidlig som i 1946, og hadde spesialiserte seg på å lage treningsammunisjon for Forsvaret – bedre kjent som rødfis. På slutten av 50-tallet ekspanderte de til å også produsere fritidsbåter. Pioner. Båtene designet de også selv, og merket fikk navnet «Pioner» - et merke som fortsatt eksisterer i dag, og som gjennom årenes løp det har blitt produsert over 400 000 båter av.
Ifølge OA sin notis skulle el-bilen til Ringdal gi plass til «to voksne, ett barn – og kunne oppnå en fart på 20-25 km/t». Tanken var at bilen skulle bli så «trafikksikker at førerkort for bil ikke burde være nødvendig». Bilen skulle som båtene også få navnet «Pioner».
Det ble med to prototyper for Ringdal. Begge finnes i dag utstilt på Vegmuseet like nord for Lillehammer – med blybatterier og elmotor fra to vaskemaskiner.
16 år senere plukket Ringdals sønn Jan-Otto opp igjen ideen. I 1989 Bakelittfabrikken søkte Statens nærings- og distriktsutviklingsfond om midler til å utvikle en helnorsk, elektrisk bybil. Selskapet Pivco ble etablert i 1991, og prototypen fikk navnet PIV – Personal Independent Vehicle.
Jan-Otto allierte seg etter hvert med et knippe ingeniører og industridesignere. Støpeformer ble bestilt fra Italia, og vinteren 1992 ble det satt i gang karosseri-produksjon i fabrikklokalene på Aurskog.
En sen høstkveld 1993 var det klart for prøvekjøring – i nattens mulm og mørke. Stedet var Ringbanen ved Gardermoen. Hvis alt gikk etter planen så hadde Jan-Otto planen for lansering klar: På selveste OL på Lillehammer.
13 biler stod klare på en lastebil da startskuddet for OL gikk. En av ingeniørene var stappet i lasterommet på turen nordover for å rekke å gjøre siste finish på bilene, som da hadde fått merkenavnet CityBee. Bilene ble lesset av på Lillehammer, reklamebilder tatt og folk stimlet rundt for å se på de små vidundrene. Hele verdens øyne var da på Lillehammer, og en kontingent med tech-geeks fra Silicon Valley var blant dem som fattet stor interesse for disse el-bilene.
Det skulle ytterligere gå noen år før de første bilene var klare for levering. Våren 1996 ble det levert en håndfull biler til hoteller i Oslo, og ladekontakter ble etablert på utvalgte Statoil-stasjoner. Senere samme år ble det sendt 45 biler over til San Fransisco med båt.
En ny daglig leder ble ansatt, men han ville heller leke med de profesjonelle enn den gjengen som hadde vært med på utviklingen fra starten. Kretsen rundt Ringdal jr. fikk sparken, og selskapet inngikk i stedet samarbeidsavtaler med store aktører som Porsche, Peugeot og Lotus. Sistnevntes senioringeniør Peter Rawlinson ble hyret inn som sjefsdesigner. Han skulle mange år senere få stillingen som sjefsingeniøren for Tesla Motors.
I 1997 ble en ny stor fabrikk for el-bilproduksjon bygget rett ved siden av den gamle Bakelittfabrikken. Men det var fortsatt justeringer og forbedringer som ble prioritert foran produksjon. Penger og tid rant etter hvert ut av lommene til investorene, og flere trakk seg ut av prosjektet. Ringdal jr. bestemte seg for å gå all-in, og satse resten av kapitalen på å trekke inn et profesjonelt reklamebyrå fra hovedstaden. De kom opp med et helt nytt navn: Think. Stilisert med et utropstegn i stedet for i. Th!nk.
Tanken var å få folk til å velge elektrisk. Realiteten var at pengesekken nå var tom. Etter at ledelsen hadde vært i Belgia på ei stor messe for El-biler, så slo de selskapet konkurs på grunn av enorm gjeld. Ringdal ga seg fortsatt ikke på harde møkka, og fikk etter hvert en avtale med Ford – som kjøpte 51 % av aksjene i selskapet.
Høsten 1999 rullet Norges første serieproduserte el-bil ut av samlebåndet på fabrikken – 26 år etter at far Ringdal hadde fått ideen.
Men det var fortsatt mange skjær i sjøen. De amerikanske eierne hadde andre preferanser enn de norske, og etter å ha tap nærmere 1 milliard kroner så Ford etter hvert ingen andre muligheter enn å selge sin andel videre til et sveitsisk firma som het Kamkorp. Uten hell. Kamkorp som selskap ble begjært konkurs i 2006.
Jan-Otto Ringdal kjøpte tilbake konkursboet sammen med nye eiere og frisk kapital, og gjorde et siste forsøk på produksjon i 2008. Han nektet å gi opp.
Så kom finanskrisen – og den aller siste el-bilen produsert på norsk jord summet ut av fabrikken høsten 2009. Produksjonen ble gjenopptatt både i Finland og i USA. Da var Ringdal jr. helt ute av bildet, men heller ikke denne gangen ble bilen noen kommersiell suksess – og Th!nk sluttet og eksistere for godt våren 2011.
Dagens låt er signert et amerikansk band med det litt vovene navnet «Strung like a Horse». Deres glimrende album «WHOA!» fra 2020 inneholder også et utropstegn. Plata er så absolutt et utropstegn i seg selv, akkurat som el-bil eventyret til far og sønn Ringdal i sin tid var. Det strålende førstesporet «Fuck What They Think» ble for sterk kost til å få radiospilling i USA, så produsent Matt Ross-Spang (som også har jobbet med navn som Jason Isbell, Josh Ritter og Calexico/Iron & Wine – som vi har blitt kjent med her tidligere) overtalte bandet til å avslutte plata med en litt snillere versjon; «Forget What They Think».
Jeg liker som mange vet alt best uten filter, så det blir den første versjonen dere får servert her. Låta står også fint til Think-eventyret i Aurskog. Stå for dine ideer, stå for den du er – og Fuck What They Think!
So don’t spend your whole life
Trying to be what you ain’t
Can’t hide your heart with a new coat of paint
You think they’ll accept you, I promise they can’t
Just be who you are – and fuck what they think