I dag skal vi tilbake til Canada. Der går vi nå på ferga i den lille byen Caribou i Nova Scotia, og tar ferga en time og et kvarter over til fergeleie Woods Island på øya Prince Edward Island.
Øya er i tillegg til å bare være ei øy Canadas aller minste provins, både i innbyggertall og i areal. Litt større enn Østfold i størrelse, men med langt færre innbyggere. Kun rundt 150,000 i tallet. For å sette det litt i perspektiv når det gjelder størrelsen sammenlignet med resten av landet, så utgjør provinsen så lite som knappe 0,1 prosent av Canadas totale areal.
Nesten halvparten av innbyggerne på øya bor i den største byen Charlottetown, og som hos naboprovinsene vi allerede har besøkt, så stammer majoriteten av innbyggerne her fra de britiske øyer og Irland. Litt lenger vest er øya knyttet til fastlands-Canada med ei bru, men den ble først bygget i 1997. Før den tid var det kun vannveien som gjaldt hvis du ville komme deg ut til øya.
Vi kjører langs de idylliske småveiene, og tar oss helt over til nordkysten av øya, og stopper på det lille tettstedet Cavendish. Plassen har ingenting med den kjente syklisten å gjøre, men der finner du et sted som nok er enda mer kjent verden over enn en av verdens beste syklister.
Her finner du nemlig huset Green Gables. Ja, se der. Da ringte det en bjelle.
Det var nemlig her som forfatter Lucy Maud Montgomery vokste opp, sammen med sine besteforeldre.
Hun kom til verden i en liten landsby ikke så langt unna, New London. Ja, også her finner du igjen britiske navn på stedene. New Glasgow, Kensington, Margate og Cornwall for å nevne noen.
Mor til Lucy døde da hun var baby, og faren klarte ikke ta vare på henne – så derfor ble det slik at hun måtte omplasseres til besteforeldrenes hjem i Cavendish. Der var det ingen andre barn å leke med, så i stedet brukte Lucy tiden på å fantasere, og dikte opp usynlige venner. Hun skrev masse allerede som barn, og førte sirlige dagboknotater. Hennes egen oppvekst der la grunnlaget for det som ble hennes desidert mest kjente bokserie da hun ble voksen, nemlig Anne fra Bjørkely.
Jeg oppdaget dette universet via TV-serien Veien til Avonlea, som gikk på NRK i jula 1991. Første episode gikk klokka 09.55 på morgenen den 20. desember, og siste og 13. episode den 3. januar 1992.
Dette ble en kjær og god oppdagelse for meg, og jeg husker jeg ble spontant betatt av den vesle jenta Sara, spilt av Sarah Polley, som var to år yngre enn meg selv. Serien var basert på en annen bokserie av Montgomery, men satt til samme miljø og sted, og tilnærmet likt bakteppe. En ung jente blir sendt til sine mødres slektninger på Prince Edward Islands, og må tilpasse seg et helt ny tilværelse omgitt av slektninger hun aldri tidligere har møtt, og på et sted hun aldri har vært.
Fra den jula fulgte jeg med på det Sarah Polley gjorde i etterkant. Først gjennom katalogen til Atom Egoyan, og videre i nyere tid gjennom hennes egne filmer.
For å finne dagens soundtrack tar vi turen videre tilbake til hovedstaden Charlottetown, der irsk musikk fortsatt står sterkt. Et av bandene som har tatt denne musikkstilen inn i sin egen musikk er The East Pointers.
Bandet ble stiftet av brødrene Tim og Koady Chaisson, og kompisen Jake Charron, i 2014. De turnerte verden rundt, og vant blant annet Canadian Folk Music Award for beste band i 2016. Da pandemien slo ut verden, og spillejobbene ble borte over natta, så fant bandet kreativt nok på ideen om å lese hele Anne fra Bjørkely på livestream – promotert med hashtagen #Annedemic.
Etter hvert fikk de med seg andre kjente artister og forfattere til å lese kapitler, deriblant Megan Follows, som spilte rollen som lille Anne i TV-serien Anne fra Bjørkely.
Da verden endelig kom seg på fote igjen, og bandet igjen var klare for å ut igjen i verden, så døde Koady Chaisson brått av en medfødt hjertefeil, bare 37 år gammel.
Etter å ha gått noen runder med seg selv, så bestemte Tim og Jake seg for å fortsette som duo.
Dagens soundtrack hentes fra bandets siste album i 2019, og deres irske arv skinner gjennom i det ellers så moderne, poppete uttrykket. Dagens låt blir deres «John Wallace», som forteller historien om en av forfedrene som kom med båten over fra Europa på 1800-tallet.