Da folk våknet på morgenkvisten tirsdag den 9. april 1940, så var det til grusomme nyheter. Norge var i krig, og tyskerne hadde i løpet av natta rykket inn i flere norske byer, og det hadde allerede gått liv.
Krigen hadde da herjet på kontinentet siden i september året før, men selv om nok mange fryktet at den også etter hvert skulle komme til Norge, så var det nok noe de fleste innerst inne aldri hadde trodd.
I nattens mulm og mørke kom en enorm flåte med tyske krigsskip innover Norskekysten – både inn Oslofjorden, og til andre større byer rundt kysten vår. De allierte hadde vært føre var, og teppelagt nordvestlandskysten med miner, slik at de skulle være litt forberedt hvis tyskerne kom.
Tyskerne hadde da allerede skutt i senk flere norske, kommersielle båter, og dagen før stod det blant annet om torpederingen av båten Navarra, som var på vei fra Swansea til Oslo med kull. Alle om bord måtte anses som omkommet, deriblant en ung maskinist fra Gjøvik.
Til tross for det som skjedde rett utenfor landegrensene, så gikk livet som normalt her til lands. Helga før hadde skisesongen nettopp blitt avsluttet, og til tross for både sønnavind og slapseføre, så hadde det vært bra med folk i løypene – men meldingene gikk ut på at det var tungt føre, og at dette nok ble siste turen. De skulle bare ha visst hvor rett de hadde.
Flere arrangerte også sesongens siste klubbrenn, og på Nordlia utenfor Gjøvik var årets siste hopprenn nettopp avsluttet, med godt publikumsoppmøte.
Da de som ikke allerede hadde skrudd på radioen denne tirsdagsmorgenen gikk for å hente lokalavisa i postkassa, så kunne de lese i fete fonter om fremmede krigsskip i våre fjorder i natt. Luftvernsalarmen hadde gått et kvarter over midnatt, og strømmen i de største byene ble tatt allerede en snau halvtime etter.
Avisene hadde rukket å få vitneutsagn fra folk som hadde hørt livlig skuddveksling på kysten, og ved 2-tiden på natta hadde flere tyske krigsskip blant annet passert Lerøyosen utenfor Bergen, under beskytning fra norske batterier.
Setterne på avistrykkeriene hadde hatt en travel natt like mye som journalistene, og reklamene og de lokale sakene skulle også som planlagt være med. Gjøvik-avisa Samhold Velgeren hadde en i retrospekt litt absurd egenreklame trykket på forsiden sammen med overskriften om tysk invasjon.
Hva vil hende i dag? Det vet ingen – men i morgen kan du lese om det i Velgeren.
Mens folk flest gjorde seg klar for nok en vanlig dag, så rykket tyske tropper inn i flere norske byer, og tyske krigsfly tok seg også innover i landet. På Gjøvik så gikk flyalarmen hele seks ganger i løpet av denne tirsdagen, og vitner kunne neste dag melde om at de hadde sett til sammen 11 tyske bombefly passere over byen. Folk var lamslåtte. Noen pakket sammen det de trengte, og kjørte ut av byen – litt på måfå. Noen søkte tilflukt i kjellerne, hvis de hadde – mens flesteparten nokså paralyserte ble stående inntil husveggene og speide opp i lufta.
Ingen av flyene hadde sluppet noen bomber, og det ble ikke hørt skuddsalver, slik det ble meldt at folk hadde hørt i større byer langs kysten.
Flyplassen på Fornebu hadde i løpet av dagen den 9. april blitt bombet av 30 store bombefly. Tyske soldater marsjerte inn i landet som bevæpnede maur. Eksempelvis ble en tropp på hele 2000 mann satt i land like nord for Moss, for så bruke dagen på å marsjere mot Oslo. Noen motstand ble ikke gjort, da det ikke var norske militære i nærheten.
I Oslo kunne man melde om at tyske fly hadde sluppet bomber mot Akershus festning ved 12-tiden midt på dagen. To norske fly hadde blitt skutt ned, og flere drepte.
Mobiliseringsplakater ble hengt opp i alle norske byer i løpet av dagen, og ga en instruks til folket om hvordan de kunne mobilisere. Vernepliktige og tjenestedyktige fikk der melding om å reise til sine samlestasjoner for å melde seg til skarp tjeneste for fedrelandet. Redslene måtte være enorm.
VQ fikk lokalavisene dagen derpå til å publisere et skriv han hadde forberedt, om at Stortinget foreløpig var oppløst, og at han nå hadde dannet ny regjering. Der skrev han også årsaken til tyskernes invasjon: Etter at England har krenket norsk territorial farvann uten å måte annen motstand enn de vanlige intetsigende protestene fra regjeringen Nygårdsvold, har den tyske regjerningen tilbudt den norske regjering sin fredelige hjelp, ledsaget av en høytidelig forsikring om å respektere vår nasjonale selvstendighet, og norsk liv og eiendom.
I ettertid kan man jo undre hva folk tenkte da de leste dette. Trodde de på det? VQ fortsatte i sitt innlegg; Alle nordmenn oppfordres til å vise ro og besindighet i denne for vårt land så vanskelige situasjon. Med felles anstrengelse og alles godvilje, skal vi berge Norge fritt og frelst gjennom denne svære krise.
Litt lenger ut i avisen var en dementerende melding fra utenriksminister Koht trykket. Der kunne han informere om at en tysk sendemann hadde fremholdt at Norge ikke burde gjøre motstand, men godvillig gi seg inn under tysk militæradministrasjon, men kunne informere folket om at regjeringen enstemmig ikke hadde gått med på det. Hans melding ble avsluttet med at vi får håpe denne tilstanden ikke vil vare altfor lenge. Det skulle vise seg å bli fem lange år.
Avisen for øvrig kjørte fortsatt de samme reklamene som vanlig. Skulle du ha lyst på appelsinmarmelade, så kunne du få kjøpt det hos Arne Ødegård. Hos Oskar Steen på Gjøvik kunne du få kjøpt årets vårnyheter innen drakter og kjoler. Såkalte swaggers var på tilbud til 15 kroner.
Skulle du fått lyst på en ny kappe, så hadde Rolf Backe fått inn årets nye modeller med rundkrave eller slag og belte rundt. Denne annonsen stod i avisen til tross for at innehaveren nok nettopp hadde fått den nedslående beskjeden om at maskinisten som omkom da Navarro ble skutt i senk noen dager tidligere, var hans egen bror.
Mellom andre nyheter og reklamer, så fikk også publikum en del meldinger og instrukser. En liten, og godt gjemt notis midt i avisen, henvendte seg til alle strømforbrukere, og oppfordret innstendig om å innskrenke forbruket av elektrisk energi. Ikke en lampe må lyse eller et forbruksapparat være i bruk uten absolutt nødvendighet.
Lokalavisen kunne også melde om karavaner av endeløse biler på vei vekk fra Oslo og innover i landet. Oslo-borgere hadde fått beskjed om å evakuere hvis mulig, men hvor var alle disse på vei?
Avisen Vestopland trykket samme dag noen praktiske husråd, deriblant hvordan vedlikeholde en koffert – før reisen! Dette var neppe tilsiktet, men hvem vet – kanskje de bare gjerne ville gi noen velmente tips om hvordan ha kofferten best skikket til en rask evakuering til ukjent, nytt sted?
Samhold Velgeren på sin side hadde en artikkel om et tysk (!) forskningsprosjekt som hadde sett på hvordan kvinner kysser – og som hadde konkludert med at norsk kvinner kysset som et morgendugg, mens polske kyss var brutale og engelske anstendige. Tyske forskningsprosjekter var vel ikke det nordmennene ville lese om denne dagen – kyssing eller ei.
For de som opplevde denne aprildagen i 1940, så var det nok en dag som brente seg fast til hukommelsen for evig tid. Så også for Leif Moe fra Bøverbru, som to dager tidligere hadde blitt tiljublet som vinner av hopprennet uti Nordlia – og satt ny bakkerekord på 37,5 meter.
Dagens soundtrack er signert den amerikanske artisten og produsenten Haux – hvis egentlige navn er Woodson Black. Hans låt «The War» er en påminnelse om at det sjeldent er de som sitter på kommandoen som blir tyngst berørt av krigens grusomheter.
In the war
We were sent overseas
We were both seventeen
The faces up on the wall
Do they protect us
If we should fall