Nasjonaldagen var en dag jeg stort sett lot passere i stillhet uten å sosialere meg eller kle på meg noe annet enn grilldressen etter at jeg ble myndig, men dette snudde igjen da jeg selv fikk barn.
De siste 14 årene har det gått i dugnader, svelesteiking, pølsegrilling, flaggheising, marsjering og transportering. Koselig det, men det er en tid for alt – og allerede i år som eldstejenta er ungdomsskoleelev, så er hun glad for å slippe alt som er programforpliktet gjennom barneskolen – og har sine egne planer med venninner for dagen. Akkurat slik det skal være.
For min del ble dagen brukt til å gå i skoletoget sammen med 4. klasse gjennom byen, for deretter å ende opp på skolen der det ventet dugnadsvakt på potetløp-stasjonen, før vi havnet i byen igjen til russetoget, og avrundet med grill, kubb og pavlova hjemme. Akkurat slik en 17. mai med barn i skolealder skal være.
Jeg tenker som så at folk må feire dagen som de selv ønsker, og det gjorde nærmere 5000 mennesker på Raufoss i 1960.
Der ble det nemlig en 17. mai litt utenom det vanlige, for på Raufoss stadion ved Sagvollveien, så var det duket til fotballkamp på selve nasjonaldagen. I nyere tid er det 16. mai som har vært den store fotballdagen her i landet, og så langt det har gått opp så har NFF programmert inn lokaloppgjør og storoppgjør på denne fotballens festdag – dagen før dagen.
Men i 1960 var det altså på selve dagen det skulle spilles kamp, og motstanderne var ingen hvilken som helst. Selveste Aston Villa fra England.
Aston Villa hadde da vært en sesong nede i andre divisjon, men rykket opp igjen til øverste nivå på første forsøk. Siste seriekampen ble spilt tidlig i mai, men før det ble en ordentlig lang sommerferie, så hadde altså planlagt en liten signingsferd til Skandinavia. Der skulle de i løpet av et par uker møte lag fra byene Helsingborg og Göteborg i Sverige, før turen gikk videre til Norge og lille Raufoss på Toten.
Interessen i forkant var formidabel, og det var ikke bare totningene som tok veien til Raufoss stadion på Nasjonaldagen. Det ble satt opp egne busser fra både Elverum, Kongsvinger, Moelv og Hamar, for å frakte fotballinteresserte over til en annerledes 17. mai på den riktige siden av Mjøsa. Nummererte sitteplasser og lunsj på Strandhotellet var inkludert i prisen. Og skulle barnetoget være en hindring, så hadde de i alle fall på Hamar ordnet det slik at bussen ikke dro fra stasjonen før barnetoget var i mål.
Hjemmelaget Raufoss hadde fått godkjennelse fra NFF om å låne Gjøvik/Lyn sin landslagsspiss Rolf Bjørn Bache til kampen. I tillegg hadde de lånt inn Lena sin spiss Alf Lunde, og håpet med disse forsterkningene at laget kunne sette Aston Villa sin keeper Nigel Sims på prøve – en keeper som ifølge lokalavisa Samhold var kjent for å ha verdens lengste utspark.
Da nyheten om at et sammensatt Göteborg-lag, med spillere fra både GAIS, IFK og Örgryte, hadde slått Aston Villa 2-1 på Ullevi, nådde avisene her hjemme, så øynet nok kanskje noen også mulighetene for en ekstra 17.mai-smell på ammunisjonstettstedet Raufoss.
Aston Villa-laget ankom Raufoss allerede søndag 15. mai, og de fikk umiddelbart beskjed om å skifte til treningstøy, og møte opp på stadion. Raufoss sin formann, Fredrik Aas, hadde nemlig overtalt britene til å trene på ukens hviledag – noe som faktisk var forbudt ved engelsk lov hjemme på balløya, og derfor veldig uvant for britene. Den åpne treningen, som i praksis bare ble lett lek med ball, var imidlertid stor suksess. Flere hundre hadde møtt opp for å se, og mange unger fikk sikret seg autografer – og det rekrutterte nok en og annen Aston Villa-supporter blant totningene denne dagen.
Folk stimlet rundt den gamle, humpete gressmatta, og telleapparatet ved inngangen viste altså at omtrent 5000 hadde valgt å bruke litt av Nasjonaldagen på fotballkamp.
Korpsmusikken runget, og publikum sang og klappet, da lagene ruslet ut fra garderoben og stilte seg opp på en rad utpå matta. 17.mai-pyntede småjenter stod klare med blomster, som de overrakte hver og en Villa-spillerne, som nok hadde blitt forklart at dette ikke var et normalt oppmøte og kleskode på fotballkamper på Raufoss, men at det hang sammen med at kampen gikk på selveste Nasjonaldagen.
Det forsterkede Raufoss-laget fikk seg en real leksjon i fotball, og da dommer Birger Nilsen fra Grüner blåste til pause, så ledet Villa hele 6-0.
Det ble enda verre i andre omgang, og da kampen etter 90 minutter var over, så hadde de snart sommerferie-klare engelskmennene vunnet med hele 13-1. Det virket imidlertid ikke som la en demper på stemningen blant de fremmøtte, som lagde god stemningen gjennom hele kampen.
Aston Villa stilte med følgende lag til start: Nigel Sims – Vic Crowe, Stan Lynn, John Niel, Bobby Thomson – Jimmy Dugdale, Mike Tindall, Rony Wylie – Jimmy McEwan, Gerry Hitches, Peter McPharland.
Raufoss på sin side mønstret følgende: Arve Engebretsen – Gaute Steen, Karl Opjordsmoen, Jan Jacobsen, Kjell Amundstuen – Per Torkehagen, Erik Langedahl, Einar Roterud – Alf Lunde, Rolf Bjørn Backe, Roy Strandbakke.
Noen dager senere avsluttet Aston Villa den skandinaviske oppvisningsturneen sin med en kamp mot et sammensatt lag av trøndere på Lerkendal. Der hadde over 10 000 møtt opp, og fikk se Villa ta en ny, klar seier med 6-0.
Så var det endelig klart for sommerferie for de slitne, engelske fotballspillerne – før de gjorde comeback i toppdivisjonen i 60/61-sesongen. Sesongen gikk over all forventning, og laget kom til slutt på en solid 8. plass som nyopprykket – og vant ligacupen etter 3-2 sammenlagt over to kamper mot Rotherham United.
Og grunnlaget for alt det, vel det liker vi vel å tro at de la på Raufoss stadion 17. mai året før.
Dagens soundtrack kommer fra Birmingham-bandet Broken Witt Rebels med ei låt om hjembyen, som også er med på den offisielle spillelista til Aston Villa, som spilles på Villa Park før hjemmekamper.
Gratulerer med dagen!