Den 21. desember 1974 - altså for 50 år siden i dag - så kunne Oppland Arbeiderblad melde at Gjøvik postkontor hadde mottatt og sortert neste 54,000 julekort. Denne fantastiske tradisjonen, som nå mer eller mindre er helt død.
Jeg vokste opp i et hjem der julekortene bugnet i ukene før jul. Muttern hadde selv brodert den klokkestrengen på veggen, der juleposten alltid ble oppbevart - og det var alltid magisk å stikke innom postkassa for å se om det lå noen nye postkort der. Jeg tok med meg tradisjonen inn i voksenlivet, og sendte fysiske julekort “old style” helt frem til jeg fikk barn.
Etterhvert ble det så dyrt å sende kort, og stort sett de fleste jeg fikk i retur var digitale - så jeg bukket etterhvert under for samtiden, og droppet hele greia selv. Noen få klamrer fortsatt seg til tradisjonen, og i fjor tror jeg vi fikk ett eneste julekort i posten. Det fikk pryde kjøleskapet inn mot jul, for noe brodert julepost-klede har jeg ikke i hus. I år vi ikke fått et eneste ett.
Jeg må igjen si at dette er en samfunnsendring som jeg heller ikke setter særlig pris på. Jeg kaster stein i glasshus, siden jeg selv ikke er med å bevarer den gamle tradisjonen - men hadde det ikke kostet det hvite i øyet, så hadde jeg garantert fortsatt med det.
For en hel haug med år siden var jeg selv en del av kaoset som rådet på Posten Gjøvik like før jul. Jeg husker ikke årstallet, men det må ha vært mot slutten av videregående, eller året etter, at jeg - av en eller annen grunn - endte opp med å jobbe en sesong med julkortsortering på Gjøvik. Dette var manuelt arbeid, og krevde systematisk og effektiv årvåkenhet. Postkortene ble trillet inn i store bakker, og jeg var satt foran en gammel sorteringshylle, der det var inndelt i soner etter postnummer-serier. Så bestod jobben i å sortere disse riktig for hånd, og for en som allerede da var interessert i både geografi, og å kikke inn på andres liv, så var dette nærmest som en liten drømmejobb å regne.
Jeg husker spesielt godt de kortene som kom ufranktert, og ofte da også uten noen reell adresse. Klassikerne var kortene skrevet av barns kråketær, stilet til selveste julenissen. Disse ble samlet opp, og havnet i en egen kasse. Hva som senere skjedde med dem, husker jeg dessverre ikke.
Etter at jeg sluttet å sende fysiske julekort, så ble det en liten periode sendt digitale julekort. Nå har også dette kokt bort, og julehilsenene vi sender begrenser seg til en statusoppdatering på sosiale medier. Så upersonlig og generelt som du får. Det er ikke noe jeg er stolt av, men sånn har det altså blitt. Posttraumatisk julekortskam, her altså.
Mange av juletradisjonene vi etterhvert adopterte her på bjerget stammet fra Tyskland - slik som pyntingen av juletreet, pepperkakehus, adventskalendere, julemarsipan og julemarkeder - for å nevne noen. Julekort-tradisjonen slik jeg kjente den da jeg vokste opp, derimot, kom visst nok fra England. I følge Store norske ble det første julekortet tegnet så tidlig som i 1843, mens skikken kom til Norge rundt århundreskiftet. Mange av motivene som fantes på de første julekortene her hjemme, blir også brukt i dag. For julekort selges fortsatt. Og julekort sendes fortsatt. Min mor har fortsatt den broderte julekort-strengen på veggen hjemme hos seg, og selv om den ikke er like full som den var på 80-tallet, så huser den fortsatt heldigvis noen gammeldagse, fysiske julekort.
En vakker dag håper jeg at de yngre kommer til å blåse liv igjen i denne tradisjonen. Hvis det eksisterer postgang og arbeidskraft til å sortere håndskrevne kort i fremtiden, da.
Dagens soundtrack blir ei låt som ble ført i pennen av forfatter Håvard Rem og låtskriver Morten Harket en gang midt på 90-tallet. Låta ble først gitt ut på Harkets første soloalbum, men fikk både en ny drakt og et nytt liv i fjor før jul, da Fauske-jenta Christel Alsos gjorde en eminent cover av den på sitt julealbum “Et sted i minnet”.
Et sted i minnet bærer jeg med meg minnene om barndommens jul, og alle julekortene som fylte opp min mors broderte Julepost-klokkestreng.
Så dette får bli årets julekort fra meg og mine til deg. God jul!