Det var ikke bare Tekst-TV som ble omtalt av ny teknologi i avisene i januar 1983. Spådommene om hvordan den datateknologiske fremtiden kom til å se ut var mange.
Per Torbo fra NRKs opplysningsavdeling kom med følgende fremtidsspådom allerede i 1983: «Når de mer avanserte husdatasystemene virkelig gjør sitt inntog vil våre bovaner endres dramatisk. Vi bruker allerede mye av fritida vår på elektroniske medier, og verre skal det bli». Han mente at framtidas hus kom til å bli tilpasset datateknologien, slik at vi fikk større plass til å konsumere programmer, spill og musikk.
Han varslet også om farene: «Datateknikken vi gi oss få grunner til personlig kontakt med hverandre. Vi vil kunne pådra oss fysiske og psykiske mangelsykdommer». Alt dette så han for seg skulle bli en realitet allerede på 90-tallet. Så tidlig eksploderte det ikke, men med dagens briller på, så kan vi ikke si noe annet enn at han fikk rett til slutt.
Den svenske kulturjournalisten Søren Lindgren kikket også i krystallkulen sin i januar 1983: «Snart kan dataen trylle frem ballett på skjermen, uten komponist, dansere og dekor. Alt hentet frem fra dataens hukommelse».
KI (Kunstig Intelligens) – som for alvor ble tilgjengelig for allmuen i 2023 (med OpenAI) - ble altså skissert av Lindgren 40 år tidligere. «Man kan gi en data ideen til en tekst, og siden utarbeider maskinen den. Etter hvert blir både avisnotiser og underholdningsromaner skrevet av datamaskiner», fortsatte Lindgren.
Han fortalte deretter at disse maskinene også ville bli brukt til å «skrive nye deler til allerede meget populære romaner av avdøde forfattere», og påpekte at det allerede i 1983 ble laget tegnefilmer ved hjelp av datamaskiner. «Praktisk talt alle slike filmer kommer i fremtiden til å bli fremstilt av datamaskiner», fortsatte han, «og jeg utelukker ikke at datamaskiner kan lage langfilmer og TV-skuespill i fremtiden.».
Han så også for seg hvordan dette kom til å bli brukt. «Til å begynne med blir det formodentlig nye filmer med Greta Garbo eller Marilyn Monroe, men snart kan en filmprodusent skape en aldeles ny film uten hjelp av skuespillere og dekor, alt dette tar dataen selv frem på skjermen».
Det skulle ta litt lenger tid enn det Lindgren spådde, men nå 41 år etter hans ord så er vi altså der. En ny versjon av Ingmar Bergmans «Persona» er akkurat sluttstilt. Filmen er endret ved hjelp av KI, som har byttet ut Liv Ullmann med en ung, finsk skuespillerinne. Premieren er lagt til Göteborg internasjonale filmfestival, som starter i dag 26. januar. Festivalen har i år et spesielt fokus på KI.
Den nye versjonen heter «Another Persona» og vil vises for publikum for første gang førstkommende søndag den 28. januar.
Utviklingen innenfor KI går nå skremmende fort, og utviklingen diskuteres daglig både blant jurister, fagfolk og kunstnere. På Høgskolen i Innlandet hadde vi for et par uker siden et seminar om KI og kunst. Det er opprettet en ny Bachelor i kunstig intelligens, som har oppstart allerede til høsten. Fra at vanlige folk fikk muligheten til å teste tekstbasert KI med ChatGTP og tilsvarende i starten på 2023, så har det i løpet av ett år også blitt tilgjengeliggjort gode billedgeneratorer gratis. Jeg har i dette prosjektet «366 dager, 366 sanger» også valgt å benytte meg av dette – så hver dag følger også et KI-generert bilde (på bloggen også noen ganger flere). Det er rett og slett et fantastisk verktøy, men så følger en rekke utfordringer og spørsmål. Hva gjør det med det kreative i mennesket? Hvordan stiller man seg til rettighetsspørsmål? Hva med det etiske? Hva er ekte?
KI har eksistert siden 1960-tallet – så fenomenet er langt i fra nytt. Det nye er at det har eksplodert, og at både du og jeg nå kan ta i bruk verktøyene.
Det finnes allerede en haug med KI musikkgeneratorer som alle kan bruke, bare det lærer seg å bruke det – og betaler for det. I fjor fikk vi blant annet høre Johnny Cash synge Aquas Barbie Girl. Det vil si – Johnny er jo død, men stemmen hans lever fortsatt – og KI kan bruke en hvilken som helst stemme, til nær sagt hva som helst. Helt i tråd med slik Søren Lindgren så for seg fremtiden i 1983.
Det er ikke ekte, men det er allikevel ekte. Vi hører det som ekte i våre ører. Akkurat slik vi hørte Milli Vanilli på 80-tallet, og slik generasjonen før meg hørte låta «Daisy Hill» da den ble sunget av en datagenerert stemme allerede i 1961.
Og er det egentlig noe bedre med ekte varer som leveres på samlebånd fra låtskriver-hubber, som benytter tillærte algoritmer til å lage musikk fremført sjelløst av artister som synger med auto-tune?
I november ble Anna Indiana (AI) sluppet løs på X/Twitter. Både artisten og musikken er hundre prosent KI-generert. Første låta ble sluppet den 24. november fulgt av følgende hilsen til verden:
«Hello world! I’m Anna Indiana and I’m an AI singer-songwriter. Here’s my first song, Betrayed by this Town. Everything from the key, tempo, chord progression, melody notes, rhythm, lyrics, and my image and singing, is auto generated using AI.”
Musikkjournalister var ikke spesielt imponert. «Jeg tror ikke menneskelige artister har noe å frykte», skrev en – men la til; «ennå».
Hvem vet hva fremtiden vil bringe, men en ting er sikkert etter å ha hørt gjennom låtene til Anna Indiana – de får ikke plass denne spillelista.
Høres alt dette gresk ut for deg, så har du mest trolig sovet i timen. Men trøsten er nær – for dagens låt hentes nettopp fra Hellas. I 2003 så synthpop-duoen Marsheaux dagens lys i hovedstaden Athen. Inspirert av band som Depeche Mode, New Order, OMD og Erasure så har det blitt seks studioalbum og en rekke opptredener på elektro- og synthfestivaler rundt om i verden.
Dagens låt hentes fra deres debutalbum «E-Bay Queen» (2004), og har den høyst passende tittelen «Computer Love». Den har vært en guilty pleasure for meg i noen år, og teksta i all sin enkelhet er en strålende kommentar til diskusjonene rundt KI og kunst – som det helt sikkert vil bli snakket mye om i Göteborg i dag.
Music-construction
Human- protection
Global-communication
Obsession-civilization
Fashion-protection
Passion-construction
Global-conversation
Obsession
Computer love
Give me more