I dag har jeg kommet til veis ende på turen gjennom Canada, i det jeg krysser grensa mellom British Columbia og nasjonens tredje og minste av territoriene - nemlig Yukon.
Yukons areal ligger på et sted mellom Sverige og Spania, men tross størrelsen, så bor det kun snaut 40,000 der. Godt over halvparten av disse igjen bor i hovedstaden Whitehorse. Til sammenligning har territoriets nest største by Dawson City kun rundt 1500 innbyggere. Det sier litt om hvor grissgrendt det er i disse traktene.
Navnet har det fått etter Yukon-elva, som renner fra Atlin-sjøen ved Rocky Mountains i BC, gjennom Yukon, og inn i Alaska - før den etter 370 mil renner ut i Beringhavet i vest. I Yukon har urfolket bodd i tusenvis av år, før europeere fant frem til området tidlig på 1800-tallet. I 1896 ble det folksomt i områdene rundt Dawson City, da noen karer ramlet over noen gullforekomster i en av Yukons sideelver, Klondyke. Resten er som dem sier historie, og på et tidspunkt rundt århundreskiftet 1900 var det over 100 000 gullgravere i sving i områdene, på jakt etter rikdom. Av disse visst nok også over 1000 eventyrlystne nordmenn.
Befolkningstallet sank drastisk etter at gullårene gikk tomme, men området fikk en ny vekst under andre verdenskrig, da hovedveien Alaska Highway ble bygget, og gjorde Yukon også tilgjengelig med bil.
Jeg har alltid hatt et romantiserende forhold til Yukon uten selv å ha satt mine bein der. Det meste stammer nok fra alle historiene fra gullgraver-tiden, men også i fra bilder og filmer jeg har sett, fra de vidstrakte, uberørte, vakre landskapet - med elver, innsjøer, skoger og fjell. Canadas høyeste fjell Mount Logan befinner seg også i Yukon, og ruver hele 5959 meter over havet. Fjellet ligger i fjellkjeden Saint Elias Mountain, i et øde og massivt området i Kluane National Park, ikke langt unna grensa til Alaska. Fjellet har den sjette høyeste primærfaktoren av alle verdens fjell - altså hvor høyt toppen rager over omkringliggende terreng. Fjellet regnes som ekstremt utfordrende å bestige, mest på grunn av været. Her er det stort sett bikkjekaldt, og været snur ofte raskt, fra lunefullt og stille, og til ekstrem vind og uvær. I dag tidlig lokal tid, 26. august 2024, var det spådd 29 kuldegrader og kraftig snøfall. Kanskje det ikke er så gæærnt vær her på Lillehammer tross alt?
Den som får lov til avslutte Canada-rundturen musikalsk blir Whitehorse sin største stolthet i moderne tid, James Murdoch. Han vokste opp i et musikalsk hjem i den lille byen, dit foreldrene hans hadde flyttet for å drifte det lokale underholdningskonseptet Frantic Follies Vaudeville Revue.
James platedebuterte i 2002, og siden ble det ytterligere fire album, som alle gjorde det godt i Canada. Han flyttet etterhvert til Edmonton, men drar fortsatt hjem til Whitehorse for å besøke familie og venner minst en gang i året. Hans eget band la han ned allerede i 2009, og har siden den gangen mest jobbet som produsent og lydmann for andre. De siste årene har han spilt i et lokalt countryband i Edmonton som kaller seg for The Dungarees.
Dagens soundtrack blir hans hyllest til sine forfedre som tok seg til kalde Canada i låta “Letters From Home”. Musikken kan vel kanskje kalles voksen 90-talls alternative rock, litt i gata som Bill Deasy og hans Gathering Field. Er du glad i straight musikk i det landskapet, så kan Whitehorse’s store sønn være verdt å sjekke ut.