Dagen før dagen! Kvelden før kvelden!
I dag ankommer min 89-år gamle mor fra Toten for å være med oss på julefeiringen et par dager. Hun er uforskammet sprek fortsatt, under en måned før hun runder 90, og et av hennes egne mantraer lever hun ut til fulle: alder er bare tall. Jeg kjenner knapt noen som kan være så barnslige som min mor, når hun er i det rette lunet - og det setter både jeg og ungene enormt pris på.
I tillegg er hun, akkurat som sønnen sin, et skikkelig stabeist. Såpass sta var hun i år, at hun nektet plent å komme til Lillehammer på besøk hvis det innebar at jeg hentet henne på Toten, slik jeg har hatt tradisjon for å gjøre i de årene jeg har bodd på Lillehammer.
Eneste måten å få henne med på julefeiring i år, den siste i huset vi nå bor i, var at hun insisterte på å ta drosje helt fra Raufoss til Lillehammer. Sta som sønnen også er, så prøvde jeg såklart å nekte henne det. Jeg sa hun heller fikk gi pengene det kostet med drosje til barnebarna, men jeg fikk klart svar om at det ikke var “enten eller”, men “både og”. Akkurat den samme holdningen som jeg har til det meste, altså.
Så da nyttet det ikke å krangle på det, og dermed venter vi altså på at det skal dukke opp en Toten-drosje med bestemor her i løpet av ettermiddagen. Så blir det å stålsette seg for et par dager med mye prat. Min 10-åring synes det er umåtelig stas, mens undertegnede og eldstedattera nok er mer glad i litt stillhet og ro rundt oss.
Men så var det dette med “både og”, da. Og ikke “enten eller”. Her skal det være rom for alle. For skravling på inn- og utpust, og for stillhet. Så får vi stålsette oss alle sammen, og ta et par ekstra piller med tålmodighet attåt multivitaminene.
Lille julaften vil foregå som den alltid foregår ellers hos Tandsethers. Jentene er også ivrige på å bevare tradisjonene de har vokst opp med. Spesielt 14-åringen. Tradisjon tro lå det allerede en nissepakke i gangen, som på lille julaften morgen bruker å være noe vi kan pusle med sammen som familie. I år var det Legos strålende flotte juletre, som vi akkurat nå er ivrig opptatt med.
Senere blir det “nissegrøt” av typen risengryn. Selvfølgelig med mandel, og med marsipangris som grøtpremie. Marsipangris, som egentlig ingen liker. Marsipan er godt i små doser, men litt for voldsomt når formet som ei hel purke.
Og apropos purke. Ribba har ligget på ei seng med salt i ett døgn, og har i dag blitt skylt og preparert for det siste snaue døgnet før langsteiking. I år har vi plukket opp et tips om å pensle svoren med eddik for å sikre ekstra crispy svor. Så får tiden vise om vi tar sjansen på å prøve oss på det tipset i morgen.
Senere i kveld kommer også juletreet i hus. Jeg har aldri hatt tålmodigheten til å bakse med juletrebelysningen de siste årene, så den jobben har tilfalt 14-åringen i samspill med bestemor. I år er det mulig hele jobben tilfaller ungene, noe de garantert kommer til å ta med den aller største selvfølgelighet og nøysomhet. Så pynter vi treet i fellesskap, med en herlig miks av forskjellig arvegods, gammeldagse ornamenter, reiseminner fra turer vi har vært på, og hjemmelaget. Så langt unna et moderne ukeblad-juletre du får det, men akkurat så gammeldags og herlig julekitsj som vi liker det hos oss.
Så avrunder vi kvelden med litt deilig ost og kjeks, litt Rummy og kanskje noen andre spill - mens NRK sitt tradisjonelle “Kvelden før kvelden”-program holder oss selskap utover kvelden. Så kommer kampen for å få jentene i seng før far selv stuper. Dette inkluderer også da hun på snart 90, som tradisjon tro legger ut på noen skikkelige interessante rekfleksjoner når hun får tatt av seg gebisset, og blitt overtrøtt.
For senere enn sent i kveld trenger jeg nok noen minutter for meg selv, i et hus som har falt til ro.
Dagens soundtrack dagen før dagen, kvelden før kvelden, blir en julesang vi alle setter stor pris på her i huset. “Have Yourself a Merry Little Christmas” ble skrevet i 1943 av Hugh Martin og Ralph Blane, og ble kjent for folk i filmen “Meet Me in St. Louis” året etter, der Judy Garland sang låta.
Kongen av crooners, Frank Sinatra, spilte inn en versjon av låta til sitt julealbum “A Jolly Christmas” i 1957 - og ingenting oser mer jul for én fyr som selv hele livet har drømt om Amerika på 1950-tallet.
Have yourself a merry little Christmas
Let your heart be light
Next year all our troubles will be out of sight
Have yourself a merry little Christmas
Make the Yuletide gay
Next year all our troubles will be miles away
Once again, as in olden days
Happy golden days of yore
Faithful friends who are dear to us
Will be near to us once more
Someday soon, we all will be together
If the fates allow
Until then, we'll have to muddle through somehow
So have yourself a merry little Christmas now