For å minne meg på tidligere eskapader og hva jeg gjorde når, så er Facebook sin “minner”-funksjon helt genialt. I dag scrollet jeg meg gjennom, og ble fylt av både varme og vedmod. De årene denne datoen har falt på helg, så har det vært synonymt med Fjorda-helg med guttegjengen - en tradisjon som vi klarte å holde på siden rundt 2002 eller 2003 - men som fikk seg et skudd for bauen i koronaen, og sank som en stein for to år siden.
De to siste årene har det ikke blitt Fjorda-tur. Delvis på grunn av folks liv, som gjør at det er vanskelig å prioritere vekk jobb og famile for en guttetur den andre helga i august. En annen grunn kan muligens være at en del rett og slett bare har gått lei av å padle ut en fredag ettermiddag, i stort sett hustrig og kjølig høstvær, og surre rundt på en holme i to dager, før det padles inn igjen til bilen. For meg var disse helgene hellig, og jeg var den som hadde deltatt alle årene. Jeg må innrømme det er en sorg for meg at tradisjonen nå er brutt, men jeg har et håp om at den kan blåses liv igjen i. Så får fremtiden vise Jeg burde kanskje tatt et aktivt ansvar selv, for å tromme sammen interesserte, og arrangere turen. Jeg har ikke maktet å ta opp hansken, men lover å ta et initiativ neste år.
De siste årene vi kom oss til Fjorda, så var dette helga da den gamle gjengen møttes. Historisk et par-tre gjenger som fra videregående, og årene etter på slutten av 90-tallet, har smeltet sammen, og blitt en flott gjeng. Som en substitutt for Fjorda, så har vi ofte snakket om hyttetur eller fotballtur til England - men det har heller ikke manifistert seg til noe. Jo, forresten. Ett år var vi på hyttetur i stedet for på Fjorda. Det var muligens da det var koronoa.
Jeg har brukt å invitere til guttekveld en gang i løpet av året, men det ble også lagt brakk da pandemien forandret verden. I fjor blåste jeg liv igjen i tradisjonen, men selv om det ble en hyggelig kveld, og det var godt oppmøte - så var jeg selv, som vert, i såpass dårlig form, at jeg ikke helt klarte å nyte kvelden.
Men en eller annen gang i februar neste år, så skal jeg invitere igjen - og håper på godt oppmøte, gode samtaler, god mat og godt drikke. Guttekvelder er hellige. Akkurat som Fjorda-turen. I mange år sa mange at de misunnet den gjengen vår, som klarte å sette av ei helg i året, der vi - til tross for at vi ikke hadde sett hverandre siden sist år - naturlig tok opp tråden som om det skulle vært i går. Det var noe magisk ved det, og derfor er det ekstra vemodig hvis det skal smuldre bort nå som de fleste av oss nærmer 50, eller har bikket 50.
Jeg håper på flere eventyr med gamlegjengen i årene som kommer, og lever i trua på at vi atter et år pakker kanoene på Vestland kanoutleie, og padler oss utover med vedsekker, godt drikke, hengekøyer, telt, sammenleggbart pokerbord, kjølebager, bluetooth-høyttalere, presenninger, hermetikkbokser og alt mulig annet vi brukte å dra med oss.
Dagens soundtrack, mens jeg mimrer og drømmer meg tilbake til en blikkstille kveld på Fjorda, med bål som knitrer, og en klunk whisky som går rundt bålet, mens det talas tull, er signert det britiske bandet Bear’ Den.
Låta “Fuel on the Fire” blir min hyllest til Fjorda, og årene vi hadde der sammen i gjengen. Jeg håper på noen flere i fremtiden!
I can't find you
I wouldn't even know where to look
Said you'd meet me back here, someday
Things change
It's not just the memory of you
But it's all that comes with you
As the images start to stutter and skip
Disintegrating into sparks that glitch
There's a daemon in the server
And histories we cannot erase
You're so close and so far away