I dag gikk startskuddet for den årlige bjørnejakta i Sverige. En årlig praksis helt siden 1981.
I fjor ble det felt 648 bjørn i løpet av de snaut to månedene med lisensjakt. Det var kun én mindre enn den totale kvoten på 649. I år er totalkvoten på 486, fordelt på sju län. Størst kvote har i år som i fjor Jämtland fått, med 121 individer.
Bjørnejakta er kontroversiell, og mange mener at det felles i overkant mange i forhold til å bevare en tilstrekkelig god stamme. Andre igjen skulle gjerne sett at det ble felt flere, og ikke overraskende er de fleste av disse meningsbærerene sauebønder. Jakta er ikke helt risikofri for mennesket heller. I fjor ble det registrert fem bjørneangrep på jegere, men ingen av de tobeinte måtte bøte med livet.
Bjørnebestanden i Sverige regner man ligger på et sted mellom 2500 og 3000 individer, mens vi i Norge kun har et sted mellom 170 og 190. Tilbake i 1998 lå kvoten kun på 58 bjørner, av omtrentlig 800 registrerte dyr - altså 7,25 %. I fjor tilsvarte kvoten over 20 % av den totale bjørnestammen, mens i år vil den ligge på et sted mellom 16 og 19 %.
I følge det svenske naturvärdsverket er det ideelle antallet for å bevare en sunn og sterk stamme på minimum 1400 individer, så de har altså fortsatt en god del å gå på, i motsetning til i Norge - der vi på grunn av den lille stammen åpenbart ikke har noe tilsvarende lisensjakt.
Den svenske rovdyrsforeningen er sterkt kritisk til lisensjakta, og mener den at den i tillegg til å være uetisk og i strid med EUs arts- og habitatsdirektiv, også inviterer til trofèjakt. En reell utfordring har vært at jaktlag har tjent store penger fra utelandske trofèjegere, som visst nok skal ha betalt opp mot 250,000 svenske kroner for å få lov til å jakte bjørn. Disse tar da med seg både skinn og hode tilbake til hjemlandet, for å ha noe på veggen eller på stuegulvet.
Hovedgrunnen til at man bedriver lisensjakt på bjørn i Sverige, er imidlertid definert av den svenske länsstyrelsen som et tiltak for å redusere skader på rein og sau, samt bidra til gunstig psykososiale forhold for befolkningen. De mener altså at en for stor stamme potensielt ikke bare kan utgjøre en fare for firbeinte, men også for tobeinte.
I 2004 døde en svensk trebarnsfar i 40-årene etter å ha blitt angrepet av bjørn under elgjakt i områdene syd for Jokkmokk i Norrbottens län. Frem til da hadde ingen blitt registrert drept av bjørn siden 1902. I 2007 skjedde det igjen, da en 60 år gammel elgjeger ble drept av bjørn i traktene rundt Valsjöbyn i Jämtland.
Ut over det, så virker det ikke som at det bjørnen som er den største faren for gunstige psykososiale forhold for befolkningen i Sverige. Landet har adskillig større utfordringer med mange av de tobeinte.
I anledning jakta, og bamsene usikre to måneder i svenske skoger, så kan om ikke annet bandet “Den svenske björnstammen” mest sannsynlig bevege seg trygt rundt i grannlandet. Ja, hvis de holder seg unna de mest belastede strøkene, da. Deres “Säg at andra är dårar” er et av høydepunktene fra deres siste album, som kom ut rett etter påske i år.
Skitt jakt!
Låga förväntningar men höga krav
Långa nätter, korta dar, ge och ta
Ingen ser när jag förlorar
då skyller jag allting på andras fel
Säger att andra är dårar
för att ingen ska se att jag är det