Et hvert drømmelag trenger en Gud. For de fleste ville nok sikkert Guden vært argentinsk, og hatt etternavnet Maradona – men på Vladimirs All-Star lag er Guden fra kanaløya Guernsey, og bærer det minst like sexy etternavnet Le Tissier.
Matthew Le Tissier ble født i oktober 1968 i kanaløyas største by, Saint Peter Port. Den søvninge byen med snaue 20,000 innbyggere er nok ikke akkurat perleporten, men for Southampton sine supportere er nok byen på mange måter selve himmelporten – for bak den fant de deres kommende Gud og legende.
Matthew spilte fotball lokalt på øya for klubben Vale Recreation. Faren Marcus hadde i sin tid vært på prøvespill for Arsenal, men valgte å bli værende på øya. Det samme gjorde Matthews tre eldre brødre, som alle også spilte fotball – men var så hjemmekjære at de ikke ønsket å forlate vakre Guernsey – en av kanaløyene rett utenfor Frankrikes nordvestkyst.
Matthew derimot tok sjansen, men ikke før han var 17 år gammel, og ganske så tørr bak øra. Da pakket han snippsekken, og tok ferga over til Southampton, der han signerte en juniorkontrakt med klubben med kallenavnet The Saints. Kanskje var det et tegn for gutten fra Saint Peter Port?
Den nyansatte Saints-manageren Chris Nicholl skjønte fort at de hadde med et helt spesielt fotballtalent å gjøre, og han hadde ikke vært på juniorlaget mer enn et års tid før han ble kastet inn på A-laget.
Som så mange andre spillere på Vladimirs All-Star lag, så var også Le God – som Southampton-fansen etter hvert døpte ham – en ekspert på vakre kremmerhus. Straffespark var også en spesialitet, og selv om konkurransen her på laget er tøff, så blir Le God også fus på dem. Han satte 47 av 48 straffespark i mål i løpet av sin 16 år lange aktive karriere – alle for Southampton.
For Matthew Le Tissier var en såkalt one club player. Mulig var han farget av at familien hjemme på Guernsey var hjemmekjære, og ønsket ikke å flytte på seg unødig. I løpet av karrieren siklet mange større klubber på Guden fra Guernsey, men han forble tro til Southampton hele sin profesjonelle karriere.
Le Tissier fikk åtte landskamper for England. Han ble den første – og muligens den siste – fra Guernsey, som fikk kamper for det engelske landslaget. Akkurat som hans klubbkamerat Graeme Le Saux, som var den første – og muligens siste – fra naboøya Jersey til å oppleve det samme.
Det burde blitt mange flere, men konkurransen i hans posisjon var tøff. Der hadde stort sett Paul «Gazza» Gascoigne eller David Platt klippekort, og Le God havnet nok automatisk litt bakover i rekken fordi han aldri spilte for noen «stor» klubb.
Trøsten får være at han kniper plassen på dette laget, foran en annen åpenbar kandidat som Gazza.
I år er det 12 år siden Le Tissier la opp som fotballspiller, men han har holdt seg i gamet, og følger fortsatt Southampton tett som en levende legende i klubben. Sist var han observert jublende på Wembley, da The Saints atter en gang rykket opp igjen til Premier League på bekostning av Leeds. Men ikke som en offisiell delegasjon for Southampton. Han har nemlig dratt Guderollen for langt.
Det skjedde i 2020 etter at pandemien parkerte verden i et halvannet års tid. Da trakk Le Tissier nemlig til tastaturet, og liret av seg en hel haug av konspiratoriske tanker og tekster, og i kjølevannet kom det mye rart både om Ukraina-Russland konflikten, og det har ballet på seg med andre sterke meninger – slik det som regel gjør for aktive konspirasjonsteoretikere. Det endt med at han fikk sparken fra Sky Sports, der han jobbet som ekspertkommentator – samt at Southampton strippet ham for rollen som klubbambassadør.
På dette laget gir jeg dog alle en sjanse, og forholder meg nøytral i forhold til både livssyn, etnisitet og virkelighetsoppfattelse.
Jeg lar Le Tissier få snakke med det eneste snakketøyet han har som har verdi – nemlig beina!
Dagens soundtrack kommer fra Southampton-bandet Somahigh, som ligger i skjæringspunktet mellom 90-talls brit-pop og tidlig Muse.
Låta «It’s Easy» er hentet fra deres debutalbum «Secrets that didn’t happen» (2011) – som vel er en passende tittel i lys av Le Tissiers siste års raljeringer.
Hva enn du gjør, så ikke finn på å følge Le God på sosiale medier. Husk ham heller for dette: