Klokka 23 i kveld norsk tid, så stimler nærmere 80,000 tilskuere seg inn på den flotte Kootenay Park i byen Cranbrook i Canada. Der skal de heie frem hjemmelaget Cranbrook Rockies i deres lokaloppgjør med VfB Graz, som også er en klubb med tilhørighet i British Columbia.
Hjemmesupporternes mest ihuga seksjon – The Mountaineers – krever tre poeng for at klubben fortsatt skal ha en reell sjanse til å kjempe om opprykk fra 4. divisjon. Laget ligger pr. nå på 2. plass – ett poeng bak Seagulls Percoks fra Alberta, som Rockies sist helg spilte uavgjort mot på bortebane.
Spillende trener Dom Schneider har en skadefri tropp å ta av, og selv om lagoppstillingen nok holdes tett til brystet, så er det nærliggende å tro at de kommer til å stille med tung skyts på topp. Spiss-trioen består av tre lokale gutter. To tidligere juniorer, som begge gikk gradene i juniorlaget Cranbrook Rookies, Rusty «Harmonica» Wright (24) og Mauro De Lucia (25) på hver sin side av klubbens egen Haaland, Morgan Reeves (28). Reeves har vært i klubben helt siden oppstarten i januar 2021, og en av bare tre spillere som fortsatt er med siden klubben ble etablert.
I løpet av karrieren har han notert seg for 110 scoringer inkludert hele 5 hattricks. Et hattrick – tre scoringer av samme spiller i en og samme kamp – har en helt egen status i denne verdenen. For dette er ikke ekte spillere. Det er ingen ekte klubb, og det er ingen ekte stadion med 80,000 ekte supportere. Alt er virtuelt, og en del av det internett-baserte spillet Hattrick.
I dag er det 20 år på dagen siden jeg først registrerte meg som bruker på Hattrick. Da bodde jeg på Gjøvik, og laget jeg startet kalte jeg Sørbyen Rovers.
Jeg har elsket managerspill helt siden jeg som guttunge begynte med såkalte «play-by-mail»-spill, der du via postleveranse måtte sende inn lagoppstillinger, forespørsler om overganger og så videre, for så å få tilbake resultater og kamprapport pr. papir i posten ei uke senere. En eller annen sted i verden satt den en krok og administrerte dette.
Deretter gikk det over til managerspill på Commodore 64, før det med inntoget av PC gikk videre til både det norske PC-Liga (et genialt spill i sin tid) og deretter flaggskipet Championship Manager – som i dag er mest kjent som Football Manager. Hadde jeg loggført og registrert tidsbruken jeg har hatt på managerspill opp gjennom årene, så hadde det helt garantert nettopp slått ut i år. Jeg tuller ikke. Jeg har sikkert brukt et par år av mine 47 i en slik verden – og jeg elsker det fortsatt.
Sørbyen Rovers holdt jeg liv i fra 2004 til 2012, men da mistet jeg av en eller annen grunn interessen. Jeg gjorde noen spede og halvhjertede forsøk på å starte opp igjen nye klubber i årene som gikk etter det, men tente ikke på Hattrick igjen før i september 2020. Da gikk jeg på igjen med friskt mot, og etablerte Lokomotiv Lillehammer.
En av de store endringen siden sist gang jeg spilte Hattrick var at du nå også kunne ha flere klubber. Den kjipe varianten av spillet har tilgang på en klubb, og uten muligheten til å lage egne drakter, logoer etc. Bygge en verden rundt laget eller lagene. World Building, som det også heter i spillverdenen.
Nøkkelen til å åpne opp denne verdenen, er å kjøpe en såkalt supporterpakke. Det er slik spillet tjener sine penger, og de mest ihuga brukerne har alle dette. Det koster en snau tusenlapp pr. år, og er verdt hver eneste krone. I tillegg kan du kjøpe ekstra klubblisenser, og det gjorde jeg i januar 2021.
Da etablerte jeg også Cranbrook Rockies. Jeg gjorde nøye research i forkant. Jeg ønsket å bygge en verden som også hadde en faktisk og ekte knagg den kunne henges på. Litt som med at Lokomotiv Lillehammer faktisk var fra Lillehammer.
Jeg valgte meg altså ut byen Cranbrook i Canada. Jeg likte omgivelsene, jeg likte navnet, og jeg syntes småbyen på rundt 20,000 ekte innbyggere virket som et spennende sted som base for en virtuell fotballklubb. Jeg hørte på nettradio fra Cranbrook, og jeg leste nettaviser derfra. Jeg fikk et slags bånd til byen jeg aldri hadde vært i – et bånd som jeg selv trengte for å motivere meg ekstra til den verdenen som Cranbrook Rockies nå skulle leves inn i.
Cranbrook ligger i området Kootenay, så da jeg skulle gi navn til stadionen ble det Kootenay Park – der den ligger med utsikt til både Rocky Mountains og Purcell Mountains, som omkranser byen. Med Rocky Mountains i bakgrunnen, så ble navnet åpenbart for meg. Cranbrook Rockies. Jeg kikket meg rundt i Cranbrook på Google Maps, og fant et ekte sted der denne stadionen også i min verden skulle ligge – på grøntarealet mellom byens sykehus East Kootenay Regional Hospital og universitet College of the Rockies. Alle nye klubber starter med en default stadion med 12 000 plasser, og så blir det opp til meg som sjef for klubben å bruke penger (fiktive sådan) til utbygging.
Jeg valgte også å etablere et eget juniorlag, der du ukentlig kan scoute og hente opp juniorspillere, som du utvikler i et eget lag, med eget seriesystem, kamper og treninger. Glad i dårlige ordspill som jeg er, så kalte jeg juniorlaget for Cranbrook Rookies.
Jeg lagde en egen logo for klubben, med Rocky Mountains i bakgrunnen. Tidsbruken du velger å bruke på dette spillet er altså potensiell enorm for oss nerder.
I de øvre divisjonene i alle de 149 landene som er representert i spillet, så er de fleste menneskestyrte klubber. Det er brukere fra like mange land som det er land – vel, stort sett. De siste landene som kom med i spillet ble lagt til tidligere i vinter – Guyana, Grenada og Tahiti. Jeg klarte ikke å dy meg, og måtte starte et tredje lag i Tahiti, som befinner seg på øya Huahine. The Beauiful Eels, og håper etter hvert å kunne få opp noen juniorspillere som kan være aktuelle for landslaget.
For det er både landslag og U-21 landslag i denne virtuelle verdenen også. Disse har egne trenerteam bestående av aktive og ivrige brukere fra verden over, som alle søker jobb, og stemmes frem av landets brukere.
Hattrick som spill ble utviklet av to svensker tilbake i 1997 – altså hele sju år før jeg selv ble med. I starten var det kun svenske brukere, før det etter hvert ble videreutviklet til det som er produktet i dag. En rekke mennesker har altså dette som heltidsjobb, og firmaet har i dag base i Malmø. Det har også blitt rekruttert både utviklere og andre ansatte fra verden over, slik at miljøet blant de 13 fulltidsansatte i dag er multinasjonalt.
Hattrick opplevde sin storhetstid tilbake i 2009, da de nådde den magiske grensen med over 1 million brukere på verdensbasis. Antall brukere har dessverre sunket betraktelig siden den gang, men i dag regner man med at det er nærmere 210,000 aktive brukere, hvorpå flere av disse da styrer flere lag, slik som meg selv.
Selv om jeg bruker og har brukt mye tid i denne verdenen, så ligger jeg langt under de mest ivrige. Spillet er lagt opp slik at du ikke trenger å bruke all verdens av tid hvis du ikke vil. Alt foregår nemlig i sanntid. Det vil si; en fotballkamp spilles over 90 minutter. Og det er en seriekamp hver uke, altså går det sju dager mellom hver runde. Ett år i Hattrick-verdenen er 112 dager (16 uker) – det vil si at spillerne som genereres blir tre år eldre for hvert ekte år som går, selv om resten altså foregår i sanntid. Hver divisjon og avdeling har åtte lag, og det er nedrykk, opprykk, kvalifisering og alt som hører den ekte verdenen til. Ja, også nasjonale cuper da.
Nettverk er en stor del av moroa for mange. Jeg er ikke så veldig aktiv der, men jeg er med i en Discord-kanal som en del andre norske brukere på min alder – og eldre – diskuterer. Denne gjengen har jeg spilt i avdeling sammen med, med mitt lag Lokomotiv Lillehammer, i flere (hattrick) år.
I Sverige er de nå inne i sin 87. sesong, mens den norske – som kom litt senere med – er inne i sin 76. sesong. Brukergrensesnittet ser tilnærmet likt ut som da jeg startet den 14. april 2004. Grafikken på spillerne er lik, og heldigvis har utviklerne unngått å falle for fristelsen til å modernisere dette. Spillet er primært tekstbasert, og det er nok grunnen til at jeg fortsatt kjenner en glød og en stor glede av å bruke tid på Hattrick.
Laget til kveldens oppgjør mot VfB Graz er nå spikret og lagret. Jeg har lagt inn det jeg skal av potensielle bytter og taktikk, og det blir spennende å logge seg på klokka 23 for å følge kampen. Så gjenstår det å se om jeg klarer å holde meg våken gjennom samtlige 90 minutter, eller om jeg må vente i uvissheten til i morgen tidlig før jeg sjekker det endelige resultatet. Jeg tipper jeg klarer det, og klokker nok et par timers tidsbruk i denne fantastiske, virtuelle verdenen.
Når spillerne løper ut på Kootenay Park, så er det til innmarsj-låten «Use Somebody» av Kings of Leon.
Go Rockies!