30. mai (151/366) - Folk on the Rocks i Nordvestterritoriene

I dag går turen tilbake til Canada, og der forlater vi Nunavut og begir oss vestover inn i territoriet som de før 1999 var en del av, nemlig Northwest Territories. Arealet her tilsvarer to ganger størrelsen av Frankrike. Store deler av området består av enten taiga eller tundra, så folk er det ganske så tynt med. Rundt 45,000 totalt hvorav nærmere halvparten i territoriets største by, Yellowknife, som ligger ved Store Slavesjø – en av verdens dypeste innsjøer.

First Nations dominerer disse områdene, og utgjør omtrent 35 % av befolkningen. De fleste av disse igjen tilhører Dene-folket. Lenger nord på fastlandet, og på øyene lengst nord bor det stort sett inuitter, som utgjør omtrent 10 % av befolkningen. De fleste av disse bor enten i byen Inuvik eller i Aklavik, som enda ikke har fått noen offisiell bystatus.  

I motsetning til de andre nordlige territoriene og provinsene, så kan du her kjøre bil helt opp til det arktiske hav. Dette skjedde etter at de i 2017 åpnet Inuvik-Tuktoyaktuk Highway – også forkortet ITH.

Den største innsjøen i Canada finner vi også her, Store Bjørnesjø. Det var her Lars Monsen krysset på isen da han var på sin store ferd Canada på tvers for en del år siden, og virkelig trigget min interesse for dette enorme landet – og da spesielt de øde, nordlige områdene. Monsen gjorde da et stopp i Deline, som er et lite samfunn som ligger vest for innsjøen, med rundt 500 innbyggere.

For å finne dagens soundtrack, så skal vi tilbake til territoriets største by Yellowknife. Hvert år siden 1980 blir det arrangert en festival i byen som kalles Folk on the Rocks. På mange måter minner den litt om vår egen Riddu-Riddu festival, men her er det også atskillig større variasjon, og det er artister i alle sjangere du kan tenke deg. I tillegg bruker de å hente inn et par-tre litt større trekkplastre, for la meg være ærlig, det er ikke all verden det du finner lokalt i hverken Yellowknife eller Northwest Territories.

Donovan Woods spiller live i Yellowknife. Fotokreditt: Sarah Pruys

I 2022 var headlighteren en av mine absolutt favorittlåtskrivere og -vokalister, Donovan Woods, som tok turen opp fra provinsen Ontario. Han skulle egentlig ha spilt på festivalen i 2020, men den ble avlyst på grunn av Korona-pandemien, og fikk endelig altså tatt turen to år senere.

I mangel på noe som har fenget meg musikalsk fra dette territoriet – og dere skal vite at jeg har lett – så blir det ei låt fra Woods’ katalog. Alt han gjør høres uanstrengt ut, men han formidler på et nivå som er sjelden vare – og tekstene hans er så hverdagslige enkle, men allikevel så komplekse.

Dagens låt blir låta som avsluttet hans EP «Big Hurt Boy», som han ga ut omtrent på samme tid som han spilte i Yellowknife sommeren 2022 – «No Time Soon»

The sun is going down,
On the house across the street,
I'm a colder person now,
I am trying not to be,
When I come to my senses,
I'll be in a darkened room,
Someday, no time soon