I dag går turen tilbake til Statene, og vi har kommet til The Lone Star State – Texas. Amerikas nest største i areal, etter Alaska – og den nest største i totalt innbyggertall, etter California.
Hadde Texas vært et eget land, så hadde det vært verdens 40. største i areal. Det er større enn Norge. Større enn Sverige. Større enn Frankrike. Det hadde vært verdens 50. største etter innbyggertall, med sine totalt over 28 millioner mennesker.
Alt er stort i Texas. Også landskapet. Kanskje det nettopp er landskapet som har inspirert mange musikere i delstaten, for ved siden av den åpenbare country-sjangeren, så er det en overraskende stor andel band og artister som har slått seg opp innenfor den ganske så snevre post-rock sjangeren her i staten. En av mine favoritt-sjangere. Instrumentalt, episk, stort og mektig. Akkurat slik som Texas selv.
Texas er cowboys. Det er hester. Det er kveg. Det er jordbruk.
Texas er rikdom. Det er olje. Som Norge så ble Texas først søkke rike da de fant olje på begynnelsen av 1900-tallet.
Texas er også fattigdom. Det er illegale innvandrere fra Mexico, som hver eneste dag risikerer livet ved å krysse Rio Grande. Komme seg forbi grensevaktene, som jakter som hunder. Komme seg forbi sperringene som Trump fikk satt opp, og som fortsatt står langs deler av grensa mot Mexico.
Houston, we have a problem. USAs fjerde største by, med godt over 2 millioner innbyggere. Nesten dobbelt så mange som statens nest største, San Antonio. Andre kjente byer er Austin, Fort Worth, El Paso og Laredo.
Texas er såpeopera. Det er Dallas. Det er makt. Den hvite mannen med Stetson-hatt og voksende sjekkhefte har gjennom historiene jaget både franskmenn, spanjoler og meksikanere tilbake. Fortsett teller andelen såkalt hispanics rundt 40 % - men skillet er atskillig større hvis vi ser på det med sosioøkonomiske briller. De rike blir rikere, og de fattige blir fattigere. Som i verden for øvrig, Norge inkludert. Og blant de rike er de 40 % hvite i sterkt overtall.
Texas er religion. Både i Gudstro, men også i patriotisme. Du kan ta et menneske ut av Texas, men aldri Texas ut av mennesket. Akkurat som det er for oss totninger, altså. I en langt mindre skala. Jeg tror det ligger i oss mennesker. Vi er rotet til der vi vokser opp. I stor grad. Enten du er fra Texas, Toten, Tønsberg eller Teheran.
Flere av de største post-rock bandene i verden kommer altså fra Texas. Navn som kanskje er ukjente for mange, men som for folk som er glad i sjangeren gir en solid gjenklang: Explosions in the Sky, This Will Destroy You, Hammock og Balmorhea for å nevne noen.
Dagens soundtrack kommer fra sistnevnte sekstett. Bandet begynte å spille sammen i Austin i 2006, og ga ut sitt første album året etter. Siden den gangen har det blitt hele ni album, hvorav det siste ble gitt ut i 2023 – «Pendant World».
Jeg har klokket mange timer med Balmorhea på øret, men vender stadig vekk tilbake til bandets sjuende album «Clear Language» fra 2017. Mitt favorittspor der er «Dreamt», som også blir dagens utvalgte låt som får spille ut, mens de som kan generere indre bilder kan visualisere seg til Texas sine store, flate sletter med de evige horisontene. Post-rock sjangeren gir meg mye, men jeg er sikker på at opplevelsen hadde blitt enda bedre hvis det ikke var for min afantasi. Det er en erkjennelse jeg bare må leve med.