Mye av tobakken som ble inntatt på 90-tallet stammet i fra plantasjene på den østlige delen av USA, og selv om vi kanskje forbinder staten Virginia mest med disse plantene, så er det faktisk Nord-Carolina som produserer mest tobakk av alle delstatene over dammen.
Produksjonen begynte allerede på 1700-tallet, og det var en slave på en bomullsplantasje som startet det hele. I starten ble tobakken primært brukt for å lage skrå eller grov pipetobakk, men etter hvert som sigarettene gjorde sitt inntog på 1800-tallet, så ble også snittet finere.
Den første som gjorde butikk av å produsere rulletobakk var en bonde ved navn Washington Duke. Han drev som flere andre opprinnelig en bomullsplantasje, men på grunn av nedgangstider valgte han å satse på tobakk i stedet – i ei falleferdig løe på gården. Det ble en stor suksess. Etter hvert flyttet han produksjonen fra gården sin på landsbygda, og inn til byen Durham.
I 1890 lot han sønnen James Buchanan Duke ta over, og han kjøpte i tillegg ut andre småskalaprodusenter, og etablerte American Tobacco Company (ATC) – som da ble den største foredlingsprodusenten i verden. En av disse andre småskalaprodusentene var R. A Patterson, som stod bak merket Lucky Strike. En levende vandrehistorie er at merket fikk navnet sitt fordi Patterson noen ganger stappet noen vilkårlige sigaretter fulle av marijuana. Som en slags virkelighetens Willy Wonka med sine gullbilletter.
Det var åpenbart penger i tobakk. Da James Buchanan Duke døde i 1925, så ble hele hans formue overdratt til hans 13-år gamle datter Doris – som umiddelbart fikk tilnavnet «Den rikeste jenta i verden».
ATC produserte tobakk i Durham helt frem til siste halvdel av 1980-årene, og i 1995 la de inn årene. I 2004 ble det nok en gang liv i de gamle lokalene, da med en restaurant, noen butikker, og kontorplasser øremerket Duke University. Ja, du kan jo tippe hvor det navnet kom i fra.
Jeg vokste opp med å samle på fotballkort som var med i tyggegummipakker, men tobakksprodusentene hadde vært først ute med denne ideen. Allerede i 1870 pakket de samlekort inn i tobakkspakkene, og dette markedsføringstrikset nådde også Norge. Den våkne leser husker at Nordre Land sine to hoppjenter på 1930-tallet var blant de som figurerte på slik kort her hjemme.
I går kunne vi lese at tobakksfabrikkene her hjemme var gode på slogans. Dette var også en arv fra Amerika, der de var ekstremt gode på markedsføring. For å få folk til å kjøpe Lucky Strike, så solgte de ideen om at du fikk en slankere og bedre figur av å røyke disse – fordi det erstattet godteri. «Too keep a slender figure – reach for a Lucky instead of a sweet».
Det bringer oss til dagens soundtrack. Like sørøst om Durham finner vi Nord-Carolinas hovedstad Raleigh. Det var i den byen at Ryan Adams startet sin musikkarriere, da han flyttet dit fra fødebyen Jacksonville (den lille i Nord-Carolina, ikke den større i Florida). Som 20-åring var han med å stifte bandet Whiskeytown, men etter kun tre album var det slutt – og i 2000 debuterte Adams som soloartist med det glitrende albumet «Heartbreaker».
En av låtene fra dette albumet er den nydelige hyllesten til sin egen hjemstat, «Oh my sweet Carolina».
Låta har vært med meg helt siden den kom ut, og da vi i 2020 ble satt på hjemmekontor under COVID, så tok jeg meg friheten til å skrive den om til min egen dialekt, og la den bli en hyllest til min egen hjemplass, «Åh mitt kjære Toten».
Dagens sang blir så klart Ryan Adams sin originalversjon, men som en bonus så får dere også Toten-versjonen av den glade amatør Vladimir. På 3 år er den sett svimlende 57 ganger, så kanskje jeg når 60 innen året er omme?