Nå skal jeg være litt politisk ukorrekt. Jeg skal nemlig flagge en kontroversiell løsning på det meste vi bakser og strever med på denne vesle, fine planeten vår. Systematisk avlivning.
Jeg prøver ikke være morsom. Seriøst. Systematisk avlivning av ignorante rasshøl som plager andre, planlegger å plage andre - eller ikke har bedre ting fore seg enn å ødelegge for andre. På en ond og voldelig måte, altså. Jeg snakker ikke om å kaste fiskekaker inn på en fotballbane, selv om det også er å ødelegge for andre.
Vi hadde løst en hel haug med problemer, og gjort verden til en levbar plass for alle de gode. Alle de snille. De reale.
Vi kunne reist hvor som helst, og blitt møtt av folk som bare ville alle andre folk vel.
Jeg kunne planlagt en roadtrip til østlige Ukraina. Haiket rundt i Syria, uten å være nervøs for noe annet enn om bilen punkterte, eller at noen skulle sovne bak rattet, og komme dundrende over i feil kjørebane. Jeg kunne vandret rundt i Nuristan National Park i Afghanistan, uten å vie en tanke rundt egen sikkerhet, annet enn å være litt på vakt for ulv og bjørn. Alle menneskene jeg møtte, på alle steder i verden, møtte meg - og alle - med et smil, og et hei.
Utopisk, ja. Men seriøst. Hadde det ikke vært deilig. Åpne grenser for alle. Frihet til å dra dit du ville, når du ville. Ingen brydde seg etnisiteter, legninger, kjønn, fasong og trosretning. Kun det gode vs. det onde. Vekk med de onde. La de gode leve. Gode folk finner du overalt. Akkurat som onde. Jeg er sikker på at det også finnes genuint gode mennesker som i dag er medlemmer av Taliban.
Det hadde blitt fryktelig mye arbeid å sortere ut alle som ikke fortjente livets rett, og enda mer jobb å gjennomføre massakrene - i miljøet og menneskehetens navn. Radikalisering som begrep hadde ikke lenger hatt den betydningen som i dag, men mennesker måtte love troskap til godhet. De onde kunne sluppet unna døden hvis de lot seg radikalisere til gode. Radikalisering ville vært synonymt med å bli overtalt til å være god. Indoktrinert med godhet.
Å ja, de ti bud, tenker du. Nei. Religion skal ikke blandes inn. Det skal være religionsfrihet, ja. Men alle religioner skal respektere alle andre religioner. Da ryker det en del bud. Du skal ikke slå i hjel får vi en utfordring med da. For hvem skal ha ihjel de onde, uten at de selv også blir ansett som onde? Er det ikke ondskap å drepe? Paul Smecker og Connor MacManus kan ikke gjøre dette alene. Boondock Saints.
Alternativet vil være å utvikle en medisin mot ondskap. Vi klør oss fortsatt i hodet over en kur mot kreft. Det må det jobbes videre med, men hva om noen fant en kur mot ondskap. En pille som utslettet ondskap fra mennesket.
Men hvordan ville et hundre prosent godt menneske møtt verden? Ja, hvordan ville jeg ha reagert hvis jeg plutselig tirret på meg en sint binne med unge, på min vandring i Nuristan? Og hvordan skulle vi fått mat på bordet? Vil vi være i stand til å fiske og jakte? Setter vi ikke da også mennesket bevisst først i næringskjeden?
Det blir en vanskelig ligning. Kanskje det finnes ignorante rasshøl blant ørret, laks, bjørn og ulv også? Eller er det bare slik fra naturens side, at det ligger til et pattedyrs natur å kunne være både god og ond. Et rovdyr blir et rovdyr først når instinktene slår inn, og de føler på sult eller andre basale behov. Men de gjør det for å overleve. For å få mat i skrotten.
Ja, så kan vi kanskje si at mye av det onde som skjer i verden, også skjer fordi mennesker blir desperate i jakten på å overleve. Du kan gjøre og si mye rart hvis du er sulten. Det har jeg førstehånds erfaring med. Men jeg har til gode å klubbe ned noen fordi jeg har kjent på hunger.
Vi måtte laget et samfunn blant alle de gode i verden, der alle ønsket å bidra. Der alle var sysselsatt. Der alle ville hverandre vel, og alle vil dele kaka med et medmenneske. Du finner de gjerne på de stedene du aldri hadde trodd de var i dag. I den tredje verden. Mange av dem som har minst, ville også delt det lille de hadde. Kan det samme sies om norske milliardærer som flykter til Sveits for å spare litt på skatten?
Og hva skulle vi gjort med penger? Vil det være nærliggende å tenke seg en verden, der alle mennesker kun er gode, men det allikevel er penger i omløp? For en studiekonsulent som sitter på kontor hver dag, så er det fint lite jeg kunne ha tilbudt i en byttehandel. Hvis jeg får to liter melk av deg, så kan jeg printe ut en liste til deg, eller vi kan ta en samtale om forventninger, motivasjon og prestasjonsangst?
Jeg har malt meg inn i et hjørne. I en utopi. Jeg ser den.
Det snakkes en del om autonymer og ords innhold og mening både i filosofien og i semantikken. God er autonymet til ond. Hvis vi ikke hadde hatt ondskap, hvordan skulle vi da oppdaget godskap? Vel, ved å bare være snill, kanskje? Som igjen er et autonym til slem. Så hvordan ha begrep om hva som er snilt, hvis vi ikke kunne skille det fra det som var slemt?
Jeg ser den også, men hadde det ikke gått an å se for seg at mennesker bare ville hverandre vel. Bare var reale mot hverandre. Å oppføre seg som folk, er en frase som vi mennesker har brukt i generasjoner nå. For å justere eller oppmuntre til en bedre adferd. Frasen er positivt ladet, men er folk rettesnoren for oppførsel? For hvem er folk? Jo, det er vel hele hurven, da - gode, onde og alle der i mellom.
Så jeg mener det seriøst. Noen kunne vel gått i kverna. Verstingene. De pillene ikke biter på. De som ikke lar seg, eller klarer, å bli godhetsradikalisert. Gærningene som tenner på hoteller og knuser politibiler i England. Idiotene som gyver løs på vanlige folk i Oslos gater, eller tosker som sitter og klekker ut en idé om å gjennomføre et terrorangrep på en Taylor Swift-konsert i Østerrike. Gjengkriminelle, yrkeskriminelle, hobbykriminelle. Konemishandlere, mennmishandlere, henmishandlere.
Stapp hele sulamitten sammen et sted der sola ikke skinner. Så kan de gå løs på hverandre. Virkelighetens Squid Game. Da hadde de gode sluppet å bli godhetsmartyrer, mens de onde hadde kannibalisert hverandre ihjel til den siste stod satt igjen - stinn og forstoppet, og ventet på sitt ensomme endelikt.
Jeg skjønner dette er en kontroversiell tanke. Det hadde imidlertid blitt en harmonisk verden.
Så hvordan kan vi skape en slik verden uten kontroversielle tanker, ideer og handlinger? En naiv tro på det beste i mennesket? Alle har noe godt i seg, hevder mange. Det er dessverre naivt. Noen er tvers igjennom rasshøl. Seriøst, altså. Slik er det. En del vil bare ikke se det, eller tro på det. Ei heller godt utdannede. Vi så det her i landet da rettsaken etter 22. juli skulle i gang. Ett par rettspsykiatere anså gjerningsmannen som utilregnlig, mens det nye paret kom til en stikk motsatt konklusjon.
Psykologiprofessor Siri Gullestad mente den første rapporten var ensidig i sine konklusjoner, men uttalte i etterkant at hun syntes at å snakke om - sitat - at en person er ond var lite hensiktsmessig - men at en person er i stand til å gjøre onde handlinger ville vært “mest frukbart” - sitat slutt.
Et menneske vil aldri være hundre prosent godt eller ondt, hevdes det. Jeg tror ikke noe på det. Jeg tror mennesker er i stand til å være hundre prosent gode, og da også hundre prosent onde. Og ondskap er ingen sykdom, slik den første sakkyndige komiteen helst ville konkludere med i 2011. Ondskap er ikke galskap, argumenterte filosof Einar Øverenget med i retten.
For en rekke kliniske spesialister så er det en vanskelig tanke, fordi de ofte får det politiet i startfasen av en etterforskning kaller tunnelsyn. På grunn av sin profesjonelle bakgrunn, så hekter de adferd og trekk på klassisk diagnostikk. Jeg husker ikke hvem det var som sa det, men det var en som kommenterte at man da undervurderte menneskets evne til å være ondt. Til å være rasshøl, som vi sier på Toten. Samtidig tror jeg man overvurderer menneskets evne til å la det moralske kompasset styre være en rettesnor for sin frie vilje.
Vi mennesker ser ut til å ha en ukuelig tro på endring. Ikke bare i arbeidslivet og i organiasjoner, men på å ville hente frem det gode i det onde. Ingen er så attraktive for noen som de som sitter på dødscella i USA, og det finnes egne sjekkesider på nett der du kan matche med dødsdømte. Som oftest de ondeste av de onde. Men de har vel godhet i seg? De har vel bare hatt en vanskelig barndom, og ikke lært å skille rett fra galt? Vi mennesker har et behov for å lete etter svar. Vi læres opp til det allerede i skolen. Årsak - virkning.
Ser vi True Crime-serier - som det finnes en overflod av - så er det ofte en gjenganger at de mest gærne folka, også har hatt en forderdelig barndom. Arv eller miljø spiller inn. Ofte begge deler. Så var det det med endring da. Jeg mistenker at det ikke er så enkelt. I offentlig forvaltning blir det ofte uro når noe skal endres. Hvorfor skal det da lykkes å endre et menneske? Du kan ikke lære gamle bikkjer å sitte, er et ordtak. Men seriekriminelle som sitter inne på 15. året - de skal vi klare å endre, bare vi får gitt dem nok terapi og oppfølging, eller holdt dem i isolat på ei celle, med et par daglige lufteturer og litt fjernundervisning? Hvor mange ganger har ikke onde, voldelig menn - ja, det er vel stort sett menn - lovet bot å bedring, og fått partneren til å returnere hjem fra et krisesenter - bare for å stå på trappa igjen med en liten bag noen uker senere?
Gid det hadde vært så enkelt, altså. At mennesker klarte å endre seg til det bedre.
En del klarer å endre seg. De får et nytt og godt liv, og legger det gamle, og det onde, bak seg. Dessverre tror jeg nok majoriteten på verdensbasis ofte dessverre blir gjengangere i systemet livet ut. Og mange blir aldri fanget opp. De får holde på. På Karl Johan, på internett eller Gud veit hvor.
Jeg ønsker meg en verden uten rasshøl. Jeg vil aldri få oppleve det. Ja, vi kan strø rundt oss med godhet, og håpe på at det smitter. Det er også naivt. Du kan styrke folk medhårs så mye du bare vil, men til syvende og sist, så vil rasshølene fortsatt være rasshøl. Du blir aldri frisk av å være ond. Fordi ondskap er ikke en sykdom.
Derfor vil det vil også være utopisk å utvikle en pille som gjør mennesker gode for alltid. Hundre prosent. Bedre kunnskap, holdingsendrende arbeid, eksponeringsterapi mot frykt og fordommer, og erfaringsutveksling kunne sikkert hjulpet litt. Men det har vi vel prøvd, og det ser ikke ut til å hjelpe på verstingene.
Da står vi igjen med systematisk avlivning som eneste mulighet. De onde mot de onde. Moderne gladiatorer stappet sammen i verdens største binge. Uten kameraer. Uten at noen skal forlyste seg. Uten at noen skal se.
For en bedre verden for alle. Menneske og miljø.
Hvis ikke må vi leve med en utrygghet vi ikke fortjener. Vi fortjener å leie den vi ønsker å leie. Vi fortjener å gå gatelangs i Oslo uten frykt. Vi fortjener å dra på Taylor Swift-konsert uten å se oss over skuldra.
Vi fortjener å kunne utforske verden. Reise fritt gjennom Ukraina, Syria og Afghanistan. Men jeg skjønner at det er utopi. Mennesket har i alle år dyrket frem ondskapen. De har klubbet hverandre ned siden de var Neandertaler. Så hvorfor stoppe nå, når verden tross alt - tro det eller ei - er på sitt fredligste, hvis vi ser den stort og bredt på det rent historisk sett. Ja, i alle fall siden det moderne mennesket reiste seg opp, og skilte tommelen fra resten av fingrene, og grep om klubba.
Russere og ukrainere, isralitter og palestinere - gi hverandre en god klem da, for faen. Så begynner dere med blanke ark og fargestifter i mårrå!
Dagens soundtrack burde vel sikkert blitt Prøysen nå, men i lys av gårsdagens nyhetssak om at Taylor Swift-konserten i Wien ble avlyst på grunn av en konkret terrortrussel, som i sin tur fikk meg til å raljere litt om mennesket - så blir det i dag hennes låt “Bad Blood”, fremført av Ryan Adams, fra hans glitrende coverversjon av Swifts “1989”-album i sin helhet.
'Cause baby, now we got bad blood
You know it used to be mad love
So take a look what you've done
'Cause baby, now we got bad blood (hey!)
Now we got problems
And I don't think we can solve 'em
You made a really deep cut
And baby, now we got bad blood (hey!)
Did you think we'd be fine?
Still got scars on my back from your knife
So don't think it's in the past
These kind of wounds they last and they last
Now did you think it all through?
All these things will catch up to you
And time can heal, but this won't
So if you come in my way, just don't
Band-aids don't fix bullet holes
You say sorry just for show
Hvis ikke så får plan B være å la de resterende pattedyrene bak mennesket igjen få overta planeten slik den var før menneskeheten ødela den med sitt inntog.