I kveld skulle jeg helst ha vært på konsert på Arnemoen Gard – perlen av ei scene, som ligger klistret som et postkort oppi lia rett ovenfor Ringebu sentrum.
Primusmotor og musikkelsker Per Ove Hagestuen har et par ekstra gir enn folk flest, og sjonglerer hundre prosent jobb som kommunelege med å være både impresario, hotelldirektør, bartender og altmuligmann på egen låve, som for noen år siden ble ombygd til et intimt konsertlokale, med gårdshistorien fortsatt godt festet til både tak og vegger.
Rent økonomisk er det neppe et prosjekt som vil gjøre ham rik, men jeg mistenker at det er hjertet og hjertevarmen for musikk som driver ham – og det alene. Artistene elsker stedet, og med gode kontakter og jungeltelegrafen, så virker det som om stedet også har fått en høy stjerne innenfor sin sjanger. Mange av bandene og artistene som kommer hit faller inn under sjangeren country, americana, singer-songwriter, roots – men de lokker også litt tøffere rock’n’roll og hardcore til gards fra tid til annen. I fjor på omtrent samme tid, så var Kurt Cobains favorittband fra Japan på gården: Shonen Knife. Det i seg selv er ganske så sensasjonelt – og alt skjer «under radaren» for folk flest.
Jeg har hatt mange konserter på ønskelista på Arnemoen, men ofte kolliderer det med andre forpliktelser og dager jeg har ungene på – så enn så lenge har jeg dessverre bare vært på to konserter der. Alt for lite, men om jeg ikke får vært til stede fysisk så ofte – så er jeg alltid med i sjelen. Jeg elsker det han driver med der, og håper at så mange som mulig støtter opp, selv når det er konserter midt i uka.
I kveld kommer det en gjeng fra Kansas i USA til gards. Fast takst er at de innlosjeres på gården og i omkringliggende rom, og kona på garden disker opp husmannskost. Utsikten og området får gjerne artistenes instagram-kontoer til å gå varme – spesielt de som kommer fra andre siden av jorda.
Sist konsert der for min del var Dylan Le Blanc i desember, og det er en konsert som kommer til å sitte i meg i lang, lang tid. Hans norske alibi er at han er i sammen med ei dame fra Sørlandet, men allikevel sier det litt om innsatsen Hagestuen legger ned, når han får en artist av det formatet til gards.
For et par uker siden var et band fra England på gården, men nok en gang var jeg dessverre opptatt på hjemmebane. Så også i kveld når The Roseline går på scena, men jeg skal ta på meg Arnemoen Gard-capsen min, og promotere plassen så godt jeg bare kan – og så håper jeg at jeg får gjort meg turen igjen snart!
Er det noen som har gjort seg fortjent til en byste i Ringebu sentrum, så er det Per Ove Hagestuen.
Gjerne i gull!