I dag ble det en tur bort til Steinerskolens høstmarked og åpen dag, selv om det som vanlig dessverre var litt tynt med besøkende, så ble det noen hyggelig timer på verdens trivligste skole. Snøen virker ikke til å være langt unna, så mange prioriterer vel andre ting på det som fort kan bli en av årets siste helger uten et hvitt teppe på utsiden. Grusomme greier for en litt surmaga, gammel mann som gjerne skulle sett at årshjulet bare rommet fire somre.
Trøsten får være at fargene er fine, og det er ekstra koselig å holde seg innendørs, med fyr i peisen og god musikk strømmende ut av den lille Genevaen i stuehjørnet.
Lørdagens musikk kommer fra et svensk post-rock band som kaller seg for Immanu El. Gruppa består av tvillingbrødrene Claes og Per Strängberg, Emil Karlsson og Michael Persson - alle fra Jönköping.
De har holdt det gående helt siden 2004, da tvillingene kun var 16 år - og i løpet av karrieren har det blitt seks fullengdere. Gjennom årenes løp av Karlsson og Persson blitt byttet ut med Jonatan Josefsson og David Lillberg.
Bandet har i alle år holdt seg godt under radaren, i et sjangerlandskap som dessverre fortsatt er relativt smalt. Immanu El skiller seg litt ut fra andre, klassiske post-rock band ved at de også har vokal. Sånn sett kan det være naturlig å sammenligne svenskene med islandske Sigur Ros.
For noen dager siden slapp de enda ei ny låt, og et nytt album er ventet til vinteren. Jeg oppdaget imidlertid bandet med deres debutplate “They’ll Come, They Come” i 2007, og låta som fanget meg var ei som het “Panda”. Ikke husker jeg om det var derfor jeg også ramlet inn på utgivelsen, som jeg nok oppdaget via pre-listen funksjonen på CD Baby sine nettsider. Det skulle ikke forundre meg, siden pandaen har vært en fascinerende skapning for meg helt siden 80-tallet, da jeg med egne øyne som guttunge fikk se en liv, levende kinesisk panda i dyrehagen i Berlin.
Låta kicket jeg uansett på, og plata ble bestilt til postkassa på Lillehammer. Siden den gangen har jeg fulgt det svenske bandet gjennom karrieren, og selv om jeg ikke er en ivrig vinyl-samler, så har jeg to av Immanu Els senere utgivelser også i det formatet. Begge to uspilte, og fortsatt wrapped in plastic.
Bandet har spilt på de største festivalene og scenene innenfor sin sjanger, og reist rundt som oppvarmingsband for legendariske post-rock band som amerikanske Explosions in the Sky. Selv festivaldebuterte de mens de fortsatt bare var smågutter - på legendariske Hultfredsfestivalen.
God lørdag!