I kveld er det duket for nok en stor happening på den flotteste - og mest aktive? - konsertscena mellom Oslo og Trondheim: Arnemoen Gard.
Til gards kommer den amerikanske artisten Hannah Aldridge med sitt band. Med på lasset er også oppvarmingsartisten Katie Bates, som ikke må forveksles med den fantastiske skuespilleren med y i slutten av fornavnet.
Onsdager midt i uka er litt kinkig for en aldrende mann med fast dagjobb og behov for søvn, men jeg har etter litt frem og tilbake kastet meg rundt og bestilt billett, for jeg har fanget opp at det fortsatt snakkes varmt om forrige gang hun avla Ringebu et besøk.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har hele katalogen til Aldridge under huden, men har hørt meg litt opp de siste ukene - samt at jeg hadde en raptus med ei av de tidligere platene hennes for noen år siden.
Hannah Aldridge er datter av far sin. Nei, ikke goalgetteren John, men låtskriveren Walt. Hun ble født i musikkens mekka, Muscle Shoals, Alabama, den 9. desember 1987. Faren James Walton, som bare ble kalt Walt, hadde da nettopp gitt ut plata “Solid as a Rock” med sitt band The Shooters - et band som blant annet også bestod av Gary Baker, som tidligere hadde spilt i band med James LeBlanc - som i sin tur er far til en annen tidligere Arnemoen-regular, Dylan LeBlanc.
I tillegg var Walt en godt brukt låtskriver for andre, og artister som Travis Tritt, Pam Tillis, Terry McBridge & The Ride, Reba McEnitre med flere. Eplet faller ikke langt fra stammen, heter det - men dattera Hannah begynte faktisk som en klassisk pianist før hun i 20-årene også ramlet inn i countrymusikkens verden, og lærte seg å spille gitar.
Etter å ha gitt ut en EP i 2011, så ga hun ut sin første fullengder i 2014 - Razor Wire. Et album som har blitt remastret og utgikk på nytt i år. Mellom disse utgivelsene har hun gitt ut ytterligere to studioalbum, Gold Rush (2017) og Dream of America (2023) - og låter fra alle tre utgivelsene håper jeg blir formidlet oppi vakre Ringebu senere i kveld. På sistnevnte album gjør hun en skjellsettende coverversjon av Talking Heads sin klassiker “Psycho Killer” - i en mildt sagt anderledes versjon. Selv om jeg i utgangspunktet liker at artistene gjør sine egne greier, så skal jeg ikke legge skjul på at jeg også håper hun drar opp denne fra cowboyhatten senere i kveld - selv om ryktene sier at konserten blir av konseptuell art: den relanserte debuten “Razor Wire” i kronologisk rekkefølge - back to back.
Dørene åpner klokka 20, og konserten starter klokka 21. Det stålsettes for en sen kveld, og en trøtt dag på jobb i morgen - men såpass må man faktisk bare unne seg. Det er jo ikke hver kveld det kommer et fullt band fra Muscle Shoals til gards.
Dagens soundtrack henter jeg fra tittelsporet fra plata “Gold Rush”. Låta, og for så vidt plata, er nok den jeg har hørt mest på, og er min personlige favoritt enn så lenge - siden jeg ikke har dykket så grundig ned i det siste albumet fra 2023. Så får vi se om jeg er så heldig å få den i en eventuell én core.
Kjenn deres besøkelsestid, og legg turen til Arnemoen Gard i kveld. Så vidt jeg vet er det billetter igjen - og de kjøpes her. Sender du meg en beskjed, så kan det også hende jeg har plass til deg i bilen tur/retur Lillehammer!