I dag skal vi til et band fra byen Worcester i Massachusetts, som til tross for å sikkert være ganske ukjent for de fleste nordmenn faktisk er statens nest største by etter Boston.
Byen har hatt en pulserende aktiv undergrunnsmusikkscene i mange år, noe som har gitt byen klengenavnet Wormtown. I 2009 ble bandet The Hotel Year stiftet av fire kompiser som alle møtte hverandre mens de gikk på videregående i småbyen Dudley noen mil syd for Worcester.
Bandet platedebuterte i 2011 med utgivelsen “It Never Goes Out”. Da hadde de skiftet navn til The Hotelier for å unngå forveksling med et band som het My Hotel Year.
Oppfølgeren “Home, Like NoPlace Is There” kom ut i 2014, og det var ned det albumet at bandet for alvor tok steget ut av hjemstaten. Innenfor postpunk, indierock og emo-miljøet så ble albumet en aldri så liten snakkis etter at en musikkjournalist i den alternative avisa Chicago Reader hadde dratt frem plata som sin personlige favoritt fra 2014. I tillegg kom plata med på lista over de 50 beste albumene fra 2014 i det britiske fagbladet Rock Sound. Dette førte blant annet til at bandet fikk seg en turnè rundt om i Europa, men de satte aldri sine bein i Skandinavia.
Bandet ga ut sitt tredje og hittil siste album i 2016. Et album som også ble kritikerrost, og som fikk glimrende anmeldelser og havnet på topp 20-lista over rockealbum fra 2016 hos den respektable nettavisen Pitchfork.
Siden den gang ble det stille fra bandet. De gjorde imidlertid comeback i 2022, og var senest i sommer på en rundtur i mellom-Europa, der de spilte en håndfull konserter i Tyskland og Østerrike.
Låta som får plass i 366-prosjektet er den fengende fantastiske “Among the Wildflowers” fra “Home, Like NoPlace is There”. Jeg synes jeg hører influenser fra 90-tallsband som blant andre Favez, Feeder, Sunny Day Real Estate, New Found Glory og lignende - så hvis dette er artister du kunne like, så anbefaler jeg å ta en lytt på denne kvartetten fra New England.