11. juni (163/366) - 11. Kvicha Kvaratskhelia

Jeg må nesten ha med en aktiv spiller som faktisk skal spille i sommerens EM i dette All-Star laget, og valget faller på en fyr som neppe kommer gjennom gruppespillet.

Skal du bli skikkelig god, så må du spille med de beste. Det er opplest og vedtatt, og selv det mest moderate talentet kan blomstre hvis samtlige rundt deg hever deg for hver dag, hver trening og hver kamp. Se bare på vår egen Ryerson, som nettopp spilte Champions League-finale. Han er en del av et kollektiv, som løfter enkeltspillere opp og frem – så lenge du har det grunnleggende på plass.

På den andre siden, så kan du være så god individualist som bare det, men hvis de rundt deg ikke trekker deg opp, så blir det i beste fall bare at du selv dominerer. Slik har vi det vel på sett og vis her hjemme med Ødegaard og Haaland på landslaget. Det skal hardt gjøres at de noen gang kommer seg til et EM- eller VM-sluttspill dessverre.

Men du skal aldri si aldri. I år har jo faktisk et land som Georgia klart å kvalifisere seg for første gang – etter å ha slått Hellas på straffer i kvalifiseringskampen. Og det etter at Norge faktisk kom foran dem i den opprinnelige kvalifiseringsgruppa – men Georgia gjorde en imponerende Nations League, og kvalifiserte seg dermed gjennom den bakveien.

Og det er på Georgia vi finner vår høyreving – som egentlig spiller mest på venstrekanten, men som trekkes over, siden han er i stand til å spille på begge kanter.

23-år gamle Kvicha Kvaratskhelia var et helt ukjent navn for både meg og verden for bare to år siden. Gutten fra Tblisi begynte karrieren i byens beste lag Dinamo, før han gikk videre til klubben Rustavi.

I 2018 hadde han imponert stort for Georgias U-17 lag, og speidere fra store klubber rundt om i verden noterte flittig navnet på blokka si. Bayern München var visst nok interessert, men gutten havnet i stedet i Rubin Kazan i Russland. Da Ukraina-Russland krigen startet, så ble all fotball også stanset. Kvicha kom seg ut, og tilbake til Georgia, der han signerte for klubben Dinamo Batumi.

Det ble ganske så tydelig at den unge vingen trengte bedre spillere rundt seg for å kunne på maksimalt ut av det enorme talentet, og den italienske storklubben Napoli la derfor nok penger på bordet til å sikre seg underskriften hans.

Han tok steget fra hjemlig georgisk seriefotball og til den store scenen i Serie A lekende lett, og ble den første Napoli-spilleren gjennom historien til å score tre mål på de to første seriekampen. Det finnes alltid en rekord.

Napoli var for øvrig min favorittklubb i Italia da jeg vokste opp, mye på grunn av Maradona og Careca – og da jeg var i Italia i 2009, så kjøpte jeg faktisk med ei lita Napoli-drakt, som jeg utstyrte min førstefødte med da hun var baby.

De senere årene har jeg ikke fulgt godt med på italiensk fotball, men jeg må innrømme at jeg syntes det var veldig stas at Napoli faktisk vant seriegull i fjor – og en av hovedgrunnene til det var en da 22-år gammel georgier. Hva var oddsen for det?

Napoli-fansen døpte raskt om navnet til gutten til Kvaradona (som vel høres ut som noen som også spiller for Andeby) – og etter debutsesongen rasket han med seg det som var av individuelle utmerkelser, både lokalt og i Europa. Han ble også kåret til årets unge spiller i Champions League.

Debutsesongen tok på for Kvaradona, så da oppkjøringen til årets sesong skulle starte, så måtte Kvicha ta seg en ekstra pause på fysiorommet.

Til tross for noen småskader og generell overbelastning, så fikk han med seg 34 kamper og 11 mål også i den vanskelige andresesongen, men det store høydepunktet for hans egen del var nok at han hjalp sitt kjære Georgia til tidenes første EM-sluttspill.

Er det en spiller og en nasjon jeg heier litt ekstra på i sommer, så blir det Kvaradona og Georgia. Og helt umulig blir det heller ikke, for Georgia var heldige med trekningen – og skal ved siden av storfavorittene Portugal møte Tsjekkia og Tyrkia, som de bør ha en god sjanse til å overraske mot.

For i mesterskap kan alt skje. Vi husker vel alle Kamerun i 1990. Ikke bare hever du deg ved å spille med de som er bedre enn deg, men som kollektiv hever man seg ofte når motstanderen også er bedre, og rammene er at det er julekveld, bursdag og nasjonaldag på samme dag – pakket inn i 90 minutter med fotball.

Derfor elsker jeg EM og VM – og heier i år igjen på underdogene.

Det blir spennende å følge utviklingen til Kvaradona fremover, men samme hva som skjer i fremtiden, så har han sikret seg status som tidenes beste fra Georgia allerede – i en alder av knappe 23 år.

Dagens soundtrack skal jeg være så vågal å plukke frem fra Georgias undergrunnsmiljø. I landet har det siden 90-tallet etablert et miljø for synthwave, goth, industrial og postpunk – og det har vokst opp en hel rekke av disse bandene, som mange høres helt like ut. Uansett er det hakket mer spennende enn å gå for planken, som hadde vært Georgia-fødte Katie Melua. Men det orker jeg ikke.

Bandet jeg velger meg ut kaller seg blir Tblisi-baserte Izmir. De tar opp arven etter andre øst-europeiske band som slovenske Laibach. Jeg aner ikke hvordan jeg hverken skal uttale eller skrive tittelen på låta, som er skrevet på det – om ikke annet, så visuelt stilige – georgiske alfabetet.

Og skulle du dukke ned i georgisk undergrunnsgoth, så kommer du helt sikkert til å lure på det samme som meg - hvorfor høres alle vokalistene like sinte ut?

Når jeg hører låta kan jeg heller ikke unngå å la meg inspirere av Bård og Haralds tulleoversettelser av låter, og synger av full hals på refrenget:

Da-ri-ra-ri-ra….. Nysgjerrig!

Da-ri-ra-ri-ra…. Nysgjerrig!