Våren lar vente på seg, og natt til i går lavet snøen atter en gang ned over Lillehammer, og dekket både veier, biler og hus med dette utyske av et element. Jeg stunder på å dra ut grillen, og kunne sette meg i sola på plattingen, men det må fortsatt stå litt på vent. Da får jeg heller kose meg inne med god musikk – og det er jo noe jeg liker godt, og som jeg like gjerne også kan gjøre selv med 25 plussgrader, blå himmel og strålende sol.
I går snakket jeg varmt om The Voice. Gårsdagens høydepunkt for meg var han country-fyren, som heldigvis gikk videre – men så ble jeg også imponert over han unge gutten som sang Ry X sin «Berlin». Utrolig nok klarte ikke pop-Ina å høre det samme. Jeg er rimelig sikker på at i alle fall både Jarle og Espen hadde sendt ham videre etter duellen – men samme det. Smaken er som baken – delt i to.
Pop-Ina tok ikke bryet med å snu seg i 2021 da Maria Petra Brandal fra Horten hadde sin blind audition. Jeg ble fascinert fra første sekund, og det ble også både Matoma og Yousef, som snudde seg umiddelbart. Espen Lind trykket også etter hvert på knappen, og dro det lengste strået da Horten-jenta skulle gjøre sitt valg.
Hun gikk hele veien til finalen, der hun tapte på målstreken. Låta «Lonely» fra hennes blind audition ble den mest strømmede låta på Spotfiy den sesongen, med over tre millioner avspillinger.
Personlig synes jeg at det er den beste egenskrevne låta som noen gang har blitt fremført på programmet, og selv om den fikk mye publisitet og strømminger i 2021, så fortjener den å bli oppdaget av enda flere.
En rolig lørdag i huset her innledes derfor i dag med noen runder med Maria Petras «Lonely». Det er forhåpentligvis snart vår, og kanskje jeg etter hvert som det blir varmere i været klarer å tone ned engasjementet mitt rundt slike musikkonkurranser på fjernsynet.
You don't see me
In this crowded room
I don't know you
Like I used to
We've gone from sharing the world
To sharing beds with others, it's fine
I'm fine
I'm lonely for you only
Come hold me
There's nobody with their body
Who unfolds me