Van Basten leverer volley-scoringene, men vi trenger en artist til å score med brassespark også. Da må vi vel til Brasil, tenker du? Nei, da må vi til Mexico.
Men før vi går nærmere inn på vår mann, så må det en liten oppklaring til. Brassespark er egentlig misvisende. Sykkelspark har noen kalt det her hjemme. Like misvisende. Hva med saksespark? Ok, både Bicycle Kick og Scissor Kick brukes. Bicicleta, sier en del. Det betyr også sykkel. Ja, til og med svenskene kaller det bicicleta. Med svensk uttale.
Det perfekte brassesparket forklart steg for steg
Historien skal allikevel ha det til at det var en chilensk fotballspiller på 1910-tallet som het Ramon Unzaga, som først perfeksjonerte denne spektakulære og estetisk vakre måten å score mål på. Derfor ble sparket av journalister i Syd-Amerika på den tiden kalt «en chilener».
Kjært barn har altså mange navn, og det er ikke lett å finne ut av hvem som faktisk har rett – og hvem som faktisk var først ute.
Selv brukte jeg mange timer på å selv perfeksjonere mine egne brassespark på slutten av 80-tallet. Jeg ville lære det på samme måte som meksikanske Hugo Sanchez gjorde det. For han var den store eksperten. Lenge før svenskenes Zlatan.
Jeg lyktes en del ganger, og syntes selv jeg fikk det til tålig bra – men veien fra å få til en chilener i hagen eller på trening, til å lime den baklengs i krysset under kamp, vel den var og fortsatt er faderlig lang.
Men det er der vår nummer 10 kommer inn, altså. Jeg har allerede nevnt navnet. Hugo Sanchez. Fra Mexico, av alle ting.
Jeg husker Hugo fra mitt første mesterskap som ivrig tilskuer og Panini-samler – VM på hjemmebane i 1986. Mexico stod på hodet for at fotballsirkuset endelig kom til landet, og meksikanerne var så klart forhåndskvalifisert,
Hugo Sanchez scoret vinnermålet i Mexicos åpningsseier mot Belgia (2-1) i mesterskapet. Laget kom seg videre til 8-dels finalen, der de foran vanvittige 114 000 tilskuere i Mexico City slo Bulgaria 2-0 – uten at Sanchez kom på scoringslista. I kvartfinalen ble det tap etter straffesparkkonkurranse mot Tyskland. Sanchez fikk aldri sjansen til å score fra elleve-meteren, fordi to av hans lagkamerater allerede hadde bommet – og Tyskland scoret på sine fire første.
Men karrieren til Hugo Sanchez begynte lenge før VM på hjemmebane.
Han ble født i hovedstaden Mexico City i 1958. Allerede som 14-åring var han i juniorstallen hos byens beste fotballag Pumas. Det var også for dem han skulle debutere på førstelaget som 18-åring, og i løpet av seks sesonger scoret han nærmere 100 mål på 188 kamper.
I løpet av den perioden hadde han prøvd seg på utlån i USA, samt at han siste året også hadde fått sjansen i den langt bedre ligaen i Spania – på et låneopphold i storklubben Atletico Madrid.
Det lugget litt for en Hugo med hjemlengsel, og det ble kun 8 mål på 20 kamper i den spanske hovedstaden. Mange Atletico-supportere var derfor ganske så skeptisk, da de sommeren 1982 fikk vite at Hugo Sanchez nå hadde meldt permanent overgang.
Det skulle gå langt bedre nå som han endelig begynte å bli varm i trøya i et nytt land. Språket mestret han jo allerede, og på de tre neste sesongene scoret han 46 mål på 91 kamper.
I 1985 satte fansen sangriaen i halsen, da de fikk vite at Hugo hadde meldt overgang til klubbens argeste og mest hatefulle rivaler – Real Madrid.
Debutsesongen ble en eneste stor suksess for både Sanchez og Real. De tok gullet, og meksikaneren scoret 22 mål på 33 seriekamper – tolv flere enn spissmakkeren, den spanske legenden Emilio Butragueno.
Så ventet altså VM på hjemmebane, før Sanchez fløy tilbake til Spania for å forberede seg til ny sesong.
I løpet av sju sesonger i Real, så tok Hugo Sanchez det meste av rekorder. Det ble til slutt 164 mål på 207 kamper. Real vant serien fem år på rad, og Sanchez ble toppscorer fire år på rad. En rekord som ikke ble slått før i 2021, da Lionel Messi klarte bragden for femte gang.
Ï 1989/90-sesongen scoret han 38 mål på en sesong, og slo da en gammel rekord som hadde stått siden tidlig 50-tallet. Den hadde Sanchez helt til Cristiano Ronaldo slo den i 2011.
I 1992 forlot Sanchez Real Madrid, og flyttet hjem igjen til Mexico. Etter en sesong i den hjemlige ligaen, så prøvde han seg på nytt i Spania – denne gangen for Rayo Vallecano.
I 1994 så spilte da 36-år gamle Hugo Sanchez fra start da laget møtte vårt eget norske landslag i første gruppespillkamp i USA-VM. Det skulle også bli Hugos aller siste kamp med flagget på brystet.
Etter VM i USA signerte han nok en gang for en meksikansk klubb, før han som 37-åring skulle gi Europa en ny sjanse, da han signerte for det østerrikske laget Linz.
Hugo skjønte at karrieren nå nærmet seg slutten, men scoret allikevel solide 6 mål på 18 kamper.
I 1996 ble han fristet til å ta en sesong i den ny oppstartede MLS-serien i USA – for laget Dallas Burn (senere FC Dallas).
Hugo Sanchez la opp i 1997, 39-år gammel. En elleve år lenger karriere enn dette lagets spissmakker Marco Van Basten.
Akkurat som Van Basten, så prøvde også Hugo Sanchez seg som manager etter karrieren. Han også oppdaget fort at det ikke var like enkelt å omsette erfaring som spiller til et virke som manager for en fotballklubb. Hans gamle klubb Pumas hadde med Sanchez ved roret gjort sin dårligste sesong gjennom klubbens historie i 2005, og Hugo tok selv ansvaret for de dårlige resultatene, og sa opp sin stilling. Siden har han vært manager for både det meksikanske landslaget, og et par andre klubber i Mexico. I 2008/09-sesongen prøvde han seg tilbake i Spania, som sjef for Almeira – men siden 2012 har også Sanchez holdt seg utenfor manesjen, og har siden den gang hatt sitt virke som fotballkommentator både hjemme i Mexico og i USA.
Sanchez nevnes ofte i samme ordlag som Van Basten, og med omtrent de samme superlativene. Han var som nevnt kjent for sine elegante saksespark, men hadde også et annet element som gjorde at han ble en skikkelig publikumsyndling: særdeles akrobatiske målfeiringer.
Han hadde det nemlig i blodet. Hans søster var turner på høyt nivå, og deltok faktisk i sommer-OL for Mexico på 70-tallet – og det falt seg naturlig for Sanchez å feire sine mange scoringer med saltoer. Dette var jo også åpenbart en av grunnene til at Sanchez ble en såpass stor ekspert på sykkelspark, og andre akrobatiske scoringer – som blant annet en rekke mildt sagt vågale stupheadinger.
På Vladimirs All-Star lag er han selvskreven – og går her inn i et lag som begynner å få en særdeles god kompetanse på alt fra langskudd, volleyskudd, langskudd og andre tekniske spesialiteter.
Dagens soundtrack kommer fra et gammelt spansk popband hvis vokalist og låtskriver året før Sanchez kom til verden, selv kom til verden i det som senere skulle bli Sanchez’ hjem for noen år – Madrid.
Antonio Vega startet bandet Nacha Pop så tidlig som i 1978, på den tiden Sanchez var en ung og lovende spiller for Pumas. Bandet holdt det gående i ti år, før de i 1988 ga seg, og Antonio fortsatte solo. Antonio døde i 2009 kun 51 år gammel, av lungekreft.
Deres store hit hjemme i Spania var ei låt som het «Lucha de Gigantes», og den oppdaget jeg på det som skulle bli en av mine favorittfilmer, «Amores Perros» - der handlingen er lagt til Hugo Sanchez sin hjemby Mexico City.
Alt går dermed opp, og sirkelen finner sin ende. Et skikkelig Lucha de Gigantes får vi også når dette laget mønstrer til kamp.
Om ikke annet enn i fantasien.